Energinett er en prioritet for EU

Overføring av fornybar energi
Elnettet i Europa må bygges ut og oppgraderes for å transportere elektrisitet fra fornybare kilder. Strømproduksjon fra fornybare kilder forventes å mer enn dobles i perioden fra 2007 til 2020. Opp til 12 prosent av fornybar energi i 2020 forventes å komme fra offshore installasjoner, særlig i Nordsjøen. Nødvendige investeringer i energinett i perioden 2010-2020 er anslått til 200 milliarder euro.

Forutsatt sikre leveranser, vil naturgass fortsatt spille en nøkkelrolle i EU. Når det gjelder karbonfangst- og lagring, kan det bli nødvendig å bygge ut rørnett over grensene. Utbygging av mer fjernvarme og fjernkjøling er også nevnt i meldingen.

Nordsjøområdet prioriteres
Målet med meldingen er å gi EU en oversikt over hva som er nødvendig å gjøre for å få på plass et effektivt energinett. Kommisjonen foreslår en ny metode for strategisk planlegging av nødvendig infrastruktur. Metoden består av å fokusere på et begrenset antall prioriterte områder som må implementeres før 2020. I tillegg skal konkrete prosjekter av europeisk interesse identifiseres for å implementere prioriteringene. Iverksetting av de konkrete prosjektene skal støttes gjennom nye virkemidler slik som bedre prosesser ved konsesjonsbehandling, regionalt samarbeid, bedre beslutningsstøtte, bedre informasjon og innovative finansielle instrumenter.

Kommisjonen foreslår fire prioriteringer med kortere tidshorisont og to med lengre tidshorisont. Nordsjøområdet prioriteres først i forslaget til prioritetskorridorer for elektrisitet. I dette korttidsperspektivet vil Kommisjonen knytte energiproduksjon i Nordsjøen med forbruk i Nord- og Sentral-Europa og lagring i vannmagasiner i Norden og Alpene. Målet for naturgass er å bygge infrastruktur slik at naturgass fra hvilken som helst kilde kan kjøpes og selges over hele EU. Hver europeisk region bør ha fysisk tilgang til to forskjellige forsyningskilder. Blant prioriterte gasskorridorer er Southern Corridor og Østersjøen satt opp sammen med nord-sør forbindelser. Styrking av oljerørsystem i Sental- og Øst-Europa og implementering av såkalte smart grid teknologier er også prioriteringer med kortere tidshorisont.

I langtidsperpspektivet  skriver Kommisjonen at framtidige ”elektrisitetsmotorveier” må være i stand til å transportere stadig voksende overskuddskraft fra vindkraftproduksjon i Nordsjøen og Østersjøen, og økende overskuddskraft fra fornybarproduksjon i Sør-Europa, Øst-Europa og Nord-Afrika. Disse nye produksjonsknutepunktene må koples til lagringskapasitet i de nordiske landene og Alpene - samt med store forbrukssentra i Sentral-Europa.  Kommisjonen foreslår å etablere en plan som tillater etablering av de første elektrisitetsmotorveiene før 2020. Et europeisk CO2-transportnettverk inngår også som prioritet i et langtidsperspektiv.

Kriterier for prioriterte infrastrukturprosjekter
Under de prioriterte områdene bør infrastrukturprosjekter identifiseres og prioriteres i henhold til ulike kriterier.

For elektrisitet foreslås følgende kriteria:
- Forsyningssikkerhet
- Kapasitet til å koble til fornybare energikilder og overføre elektrisiteten til   store forbruks- og lagringssentra
- Markedsintegrasjon og konkurranse
- Bidrag til energieffektivitet og smart strømbruk.

For gass foreslås følgende kriteria:
- Diversifisering
- Økt konkurranse gjennom flere forbindelser
- Økning av markedsintegrasjon og reduksjon av markedsmakt.

Prosjekter som møter de gitte kriteriene vil bli utmerket som prosjekter av europeisk interesse noe som medfører politisk prioritet.

Kommisjonen understreker viktigheten av regionalt samarbeid for å realisere viktige infrastrukturprosjekter. Kommisjonen vil foreslå å innføre tiltak når det gjelder konsesjonsbehandling knyttet til prosjekter av europeisk interesse. Dette kan omfatte etablering av en myndighetskontakt per prosjekt, men slik at kompetansen til å gi konsesjoner ligger der medlemsstatene ønsker. Det kan også omfatte utarbeidelse av retningslinjer for økt åpenhet og forutsigbarhet i konsesjonsprosessen. En tidsfrist for søknadsprosesser vil bli vurdert. Kommisjonen vil utvikle et politikk- og prosjekteringsverktøy for å understøtte planlegging av infrastruktur og prosjektutvikling.

Finansiering
Kommisjonen er opptatt av å etablere et stabilt rammeverk for finansiering. Prinsippet om at forbrukeren betaler er hovedprinsippet også framover. Kommisjonen ser for seg å foreslå i 2011 en rettsakt eller retningslinjer for å behandle kostnadsallokeringer knyttet til prosjekter som enten er teknisk komplekse eller grensekryssende. Kommisjonen vil styrke EUs samarbeid med internasjonale finansinstitusjoner som Den europeiske investeringsbanken. Kommisjonen ønsker også å fremme forslag om nye finansielle instrumenter som skal være rettet mot spesielle risikoområder og behov ved prosjektenes ulike faser.

EUs infrastrukturpakke ble diskutert av EUs energiministre 3. desember og skal diskuteres av EUs statsledere 4. februar 2011. Kommisjonen vil komme med forslag til politikk og lovgivning i løpet av 2011.