Enighet om traktatendring og permanent krisemekanisme

Det europeiske råd gjennomførte 16-17. desember sitt siste møte i 2010. Det er samtidig det syvende toppmøtet i 2010 - noe som skal være det høyeste antall toppmøter noensinne avholdt i EU-kretsen innenfor ett kalenderår. Økonomiske spørsmål dominerte toppmøtets relativt korte og komprimerte agenda. Etter en debatt på drøye halvannen time på møtets første dag ga Det europeiske råd sin tilslutning til Rådspresident Herman van Rompuys forslag om en begrenset traktatendring for å etablere en permanent stabiliseringsmekanisme.

Traktatsendring og krisemekanisme
Stats- og regjeringssjefene stadfestet sin beslutning fra oktober om å gjøre endringer i traktaten for å kunne etablere en permanent mekanisme for finansiell støtte til euroland med betalingsproblemer. Ordningen vil modelleres på dagens midlertidige finansieringsmekanisme, og vil gi støtte basert på streng kondisjonalitet og som siste utvei. Det understrekes at det ikke vil være automatiske tap for eiere av statsobligasjoner når det gis støtte, men at det skal vurderes fra sak til sak og at man skal ha samme praksis som IMF. I land som av Den europeiske sentralbanken (ESB), Kommisjonen og IMF vurderes å være solvente, vil man oppfordre private investorer til å beholde sine posisjoner i statsobligasjonene. I tilfelle et land viser seg insolvent, vil medlemslandet måtte gå i gjeldsforhandlinger med sine private investorer i tråd med IMF-praksis. Dette er i tråd med Ecofin-beslutningen av 7. desember og var slik ikke noen overraskelse.

En permanent krisefinansieringsmekanisme vil bli hjemlet i traktatens artikkel 136 (se nedenfor), som gjelder samarbeid mellom de medlemsland som har innført euroen. I forhold til utkastet til en endret artikkel 136, har man nå styrket formuleringene om når en krisemekanisme skal inntre. Mekanismen skal kun aktiveres dersom alle andre alternativer er utprøvd (”activated if indispensable to safeguard the stability of the euro area as a whole).  Det gjøres også klart at artikkel 122 (2) ikke vil  få anvendelse i krisesituasjoner hvor den finansielle stabiliteten i eurosonen er truet. Denne skal kun gjelde naturkatastrofer eller lignende.

Traktatsendringen betraktes ikke å innebære maktoverføring til EU, slik at den kan gjennomføres ved forenklet prosedyre (art. 48 (6) TEU – se nedenfor).  Det europeiske råd vil etter å ha konsultert de nødvendige organer (Europaparlamentet, Kommisjonen og også Den europeiske sentralbanken) vedta en formell beslutning i mars 2011, slik at den kan godkjennes i medlemslandene og tre i kraft fra 1. januar 2013. Rådspresident van Rompuy anførte forøvrig i etterfølgende briefing at medlemslandene ville følge sine nasjonale ratifiseringsprosedyrer, men understreket samtidig at ratifisering av denne begrensede justeringen neppe ville kreve folkeavstemning i noe medlemsland (“To our knowledge, no referendum is needed in the member states”). Den irske statsministeren uttalte etterpå at det er lite sannsynlig at det vil være behov for en folkeavstemning, men at den irske ”Attorney General” ville vurdere spørsmålet i forhold til den irske grunnloven, og deretter gi sin anbefaling til regjeringen.

I forkant av Det europeiske råd var det diskusjoner om andre typer finansieringsløsninger, for eksempel felles utstedelse av gjeld gjennom ”euroobligasjoner”. Dette ble ikke drøftet, gitt manglende oppslutning i forkant rundt denne type tiltak, som kunne gitt lettere tilgang til rimelig finansiering til vanskeligstilte land, men sannsynligvis også innebåret kostnader for land med sunnere økonomi uten de samme mulighetene til å stille vilkår. Det ble heller ikke lansert andre tiltak for å håndtere de statsfinansielle problemene på kort sikt. I stedet ble det lagt vekt på behovet for grunnleggende grep i økonomien; budsjettkonsolidering, strukturreformer og transparens rundt situasjonen i banksektoren gjennom mer omfattende publisering av stresstester.

Spørsmålet om å øke reservene til den eksisterende stabiliseringsmekanismen skal heller ikke ha blitt drøftet under toppmøtet. Ifølge rådspresident Van Rompuy er per i dag kun ca. fire prosent av reservene benyttet. Noen økning er dermed foreløpig ikke påkrevd. Både Van Rompuy, Barroso og Merkel understreket imidlertid i sine orienteringer etter møtet at Det europeiske råd var samstemt om å sende et politisk signal om at det var vilje til å ”gjøre alt som var nødvendig” for å sikre stabilitet.

Diskusjonen under arbeidsmiddagen ble viet en bred gjennomgang av den økonomiske situasjonen, og hvilke utfordringer Europa og de enkelte medlemslandene sto overfor. I etterfølgende briefing understreket både Van Rompuy, Barroso og forbundskansler Merkel at det var bred enighet både om hovedutfordringene og om at man for å snu den negative utviklingen måtte styrke innsatsen for å konsolidere de offentlige budsjetter, få fremdrift i reformarbeidet og forsere arbeidet for å styrke Europas konkurransekraft.

Forbundskansler Merkel sa seg i briefingen etter toppmøtet godt fornøyd med resultatene. Etableringen av en permanent stabiliseringsmekanisme ville gi EU et slagferdig instrument i forbindelse med fremtidige kriser og tilrettelegge for en tilpasning av traktatverket til den nye økonomiske virkelighet. På kort sikt ville det dessuten sende et viktig signal til finansmarkedene om innbyrdes samhold i EU, og vilje til å ta de nødvendige håndgrep for å sikre finansiell stabilitet. Neste år ville ifølge Merkel være et ”reformår”, med vekt på iverksettelse av reformer i medlemslandene og implementeringen av de vedtatte revisjonene i traktatverket.

Utenrikspolitiske spørsmål
Drøftelsene på toppmøtets andre dag var i hovedsak viet utenrikspolitiske spørsmål: Rådspresident Van Rompuy orienterte om toppmøtene med USA, Russland og India. Toppmøtet ga sin tilslutning til Høyrepresentant Ashtons fremdriftrapport om arbeidet med EUs strategiske partnere, og ba høyrepresentanten i samarbeid med Kommisjonen og utenriksministrene (Foreign Affairs Council - FAC) om å bringe arbeidet videre og rapportere på nytt til Det europeiske råd neste år. Den endelige konklusjonsteksten ble forøvrig endret i forhold til utkastet hvor det ble det lagt opp til ny statusgjennomgang under Det europeiske råd i mars 2011. Dette ble under diskusjonene endret til statusgjennomgang én gang pr. år. Videre ga Det europeiske råd – uten større diskusjon - sin tilslutning til Kommisjonens anbefaling om å gi Montenegro status som kandidatland. Det europeiske råd stadfestet dessuten posisjoner om Elfenbenskysten i samsvar med FAC (Foreign Affairs Council) 14. desember.

I konklusjonene er det også lagt til en paragraf hvor Det europeiske råd ønsker velkommen det positive utfallet av klimatoppmøtet i Cancún som et viktig skritt i bestrebelsene på å nå målsettingen (nedfelt i Københavnavtalen) om at temperaturstigningen skal være maksimum to grader.