Europa 2020: Kommisjonen med innovasjonsmelding

Kommisjonen la i 6. oktober fram meldingen om Innovasjonsunionen, en viktig del av Europa 2020-strategien for vekst og sysselsetting. For å utvikle en strategisk tilnærming til innovasjon understrekes behovet for å håndtere EUs svakheter i kunnskapsfundamentet og ufordelaktige rammebetingelser som begrenser forskning og innovasjon, blant annet manglende finansiering, dyr patentering, markedsfragmentering, umoderne reguleringer, tidkrevende standardutvikling og manglende strategisk utnyttelse av offentlige innkjøp.

Kommisjonen advarer mot en fragmentering av tiltak og ønsker å koordinere innsatsen med et europeisk perspektiv med fokus på innovasjon som relateres til de samfunnsmessige utfordringene identifisert i Europa 2020.

Følgende hovedpunkter trekkes frem: 

·  Som viktig element i EUs vekststrategi, Europa 2020, er Kommisjonens Innovasjonsmelding tett knyttet til meldingen om fremtidig industripolitikk som er forventes 27. oktober, den fremlagte meldingen om Digital Agenda og meldingen om ”Single Market Act” som forventes å foreligge i slutten av oktober;

·   Det pekes på svakheter på grunn av underinvesteringer i kunnskapsfundamentet, utilfredsstillende rammevilkår og fragmentert ressursbruk.

·   Det satses på mer målrettet bruk av midler i forsknings- og innovasjonsprogrammene, regionale midler og ikke minst tilgang på privat finansiering/kapital med økt fokus på små og mellomstore bedrifter (SMB);

·   For at satsingen på innovasjon skal ha muligheter til å lykkes, er det avgjørende å løse markedsmessige flaskehalser og utnytte relevante markedsmuligheter, for eksempel immaterielle rettigheter, Europapatent, relevant/effektiv standardisering og utnyttelse av det betydelige offentlige innkjøpsmarkedet;

·  Det foreslås et nytt konsept om innovasjonspartnerskap med fokus på samfunnsmessige utfordringer hvor ulike interessenter inviteres til å delta i en målrettet innovasjonsprosess. Sunn aldring (Heathy Ageing) er utvalgt som pilotprosjekt.

EUs finansieringsinstrument
I et Europa 202perspektiv vil Kommisjonen lede an for at forsknings- og innovasjonsprogrammene (FP7/8 og CIP) skal ha økt fokus på samfunnsmessige utfordringer, mer strømlinjeformede instrument og lettere tilgang til EUs fondsmidler gjennom bedre balanse mellom kontroll- og tillitsbaserte system. Programmene ønskes utformet slik at det åpnes for sterkere involvering av små og mellomstore bedrifter med høyt vekstpotensial.

Problemet med tilgang til privat risikovillig kapital for innovative selskaper ønsker Kommisjonen å løse gjennom etablering av finansielle instrument som vil tiltrekke seg privat kapital. Kommisjonen vil samarbeide med EIB-gruppen (består av Den europeiske Investeringsbanken (EIB) og Det europeiske investeringsfondet (EIF)), nasjonale finansinstitusjoner og private investorer, blant annet åpne for at kapitalfond i de enkelte medlemslandene fritt kan investere i EU. Det er ønske om å styrke grenseoverskridende matching av innovative bedrifter og tilpassede investorer.

I 2011 vil Kommisjonen gjennomføre en ”mid-term review” av statstøtterammeverket for forskning og innovasjon for å klargjøre hvilke former for innovasjon som kan støttes. Effektiviteten av de midlertidige statsstøttetiltakene som ble introdusert i 2008 vil bli evaluert.

Etablering av et indre innovasjonsmarked
For Kommisjonen er det essensielt at ambisjonene i innovasjonsmeldingen ikke undergraves av flaskehalser i det indre marked. De problemene som påpekes i denne meldingen vil derfor forventes behandlet i den kommende meldingen om ”Single Market Act”. I 2011 ønsker man en full gjennomgang av regelverk relatert til øko-innovasjon og innovasjonspartnerskap. Tidlig i 2011 vil Kommisjonen presentere en melding med lovforslag for å modernisere standardiseringsarbeidet, blant annet innenfor IKT-sektoren,  med sikte på å fremme interoperabilitet og innovasjon i forhold til den raske utviklingen globalt. Her ønsker Kommisjonen at EU inntar en internasjonal lederrolle.

Kommisjonen ønsker også å øremerke midler til offentlige innkjøp av innovative produkter og tjenester på linje med det som praktiseres i USA. Det anslås at dette vil representere et marked på minst 10 millioner euro.

For innovative, kreative industrier understrekes det at godt og effektivt regelverk for immaterielle rettigheter og Europapatent er viktig.  Som Kommisjonen selv indikerer vil forslaget til forordning for et Europapatent (til behandling i Rådet med sterk uenighet om antall EU-språk som skal kunne anvendes) vil være lakmustesten på EUs ambisjoner når det gjelder innovasjon. Anslagsvis er det 50 ganger dyrere å få patent i EU (alle 27 land) sammenlignet med USA. Mot slutten av 2011 vil Kommisjonen i samarbeid med medlemslandene og øvrige interessenter legge fram forslag om å utvikle et europeisk kunnskapsmarked for patenter og lisenser. I 2011 vil Kommisjonen også etablere et European Leadership Board som vil utarbeide forslag til fremme av design i innovasjonspolitikken.

Europeiske innovative partnerskap
Kommisjonens forslag om innovasjonspartnerskap representerer en ny tilnærming med fokus på samfunnsmessige utfordringer gjennom involvering av interessenter – på europeisk, nasjonalt og regionalt nivå – og med engasjement både av det offentlige og private. Slike partnerskap innen utvalgte sektorer skal dekke hele forsknings- og innovasjonskjeden, finansiering/investeringer, utvikling av reguleringer og standarder og mobilisering av etterspørsel blant annet offentlige innkjøp.  Eksisterende instrumenter og initiativ forenkles og strømlinjeformes slik at de kan bidra til målrettede resultater.

Følgende områder er blitt vurdert for mulige partnerskap: sunn aldring, effektiv vannforsyning; effektiv og bærekraftig bruk av råmaterialer (ikke-energi); smart mobilitet; landbruksproduktivitet og bærekraft; smarte beboelige byer kombinert med energieffektivitet; ren transport; raskt internett. For å prøve ut konseptet foreslår Kommisjonen et pilotprosjekt om sunn aldring fra begynnelsen av 2011. I juni vil det bli presentert en egen melding om partnerskap, herunder organisering , finansiering og implementeringsavtaler. 

Den eksterne dimensjonen
Kommisjonen gir uttrykk for at EU og medlemslandene i størst mulig grad bør behandle teknologisamarbeid med tredjeland gjennom en felles tilnærming. I 2012 vil Kommisjonen i samarbeid med Det europeiske forskningsområdet (ERA) foreslå felles prioriteringer for teknologiavtaler som basis for koordinerte posisjoner eller felles initiativ i forhold til tredjeland.  Innen 2012 tar Kommisjonen sikte på utvikle infrastrukturer for forskning og IKT med internasjonale partnere på områder hvor det er formålstjenlig med globale løsninger.

Lenke til Kommisjonens hjemmeside her.