EUs første jernbanepakke og maritim politikk blant toppsaker

Komitémøtene ble avholdt 22. og 23. februar.

Målsetninger for EUs maritime politikk frem til 2018

Les hele rapporten til EU-parlamentariker Peter van Dalen fra partigruppen ECR (European Conservatives and Reformists) om strategiske målsetninger og anbefalinger for EUs maritime politikk til 2018 her.

Debatten var preget av dårlig oppmøte, til dels på grunn av flystreik i Tyskland og Frankrike. Saksordfører Peter van Dalen sa at dette var hans første rapport i Europaparlamentet, og at han hadde gjort sitt beste for å være kompromissøkende og samarbeide med skyggerapportørene – det fikk han også skryt for da disse tok ordet, de fleste for å uttrykke sin støtte. I sin introduksjon la han særlig vekt på såkalte ’grønne havner’ – havner som arbeider aktivt med reduksjon både av egne utslipp og fra skip som legger til i deres havner. Det siste også gjennom avgiftspolitikk. Han påpekte også at det må satses på nye teknikker som kan gi store reduksjoner særlig i NOx-utslipp.

Til dette punktet påpekte Jean-Paul Besset (De grønne) at rapporten noe skuffende sier at utslippsreduksjoner må avtales internasjonalt for å unngå konkurranseskyvning – hans gruppe mener EU bør gå foran og sette standardene, slik unionen har gjort på andre områder. Knut Fleckenstein (Sosialdemokratene, S&D) sa at deler av rapporten overlappes av ny hvitbok for transport, men at det kan bli et viktig grunnlag for EUs posisjoner globalt, for eksempel i IMO (FNs sjøfartsorganisasjon). Han tok også til orde for å integrere havnene i TEN-T (det transeuropeiske transportnettverket) for å fasilitere gode intermodale knutepunkt.

Georgios Koumoutsakos (EPP – European People’s Party) med flere påpekte behovet for å gjøre noe med den synkende interessen blant unge europeere for å jobbe i maritimsektoren – arbeids- og leveforholdene bør bli bedre for å tiltrekke unge talenter. Han ønsker også at det defineres minimumsmannskap på skip av bestemt størrelse. Flere europaparlamentarikere påpekte også at det må fokuseres mer på utflaggingsproblematikken.

Kommisjonen ved Dimitris Theologitis sa at Kommisjonen vil presentere sitt veikart for maritim politikk etter sommeren 2010. Utkastet ligger allerede ferdig, men vil først gå ut på høring.

En bærekraftig transportfremtid – ny hvitbok om transport til 2020

Les hele rapporten til Mathieu Grosch (EPP) om en bærekraftig transportfremtid (ny hvitbok om transport til 2020) her.

Saksordføreren henviste til tittelordet ”bærekraftig” og sa at klimapakken fra 2008, med mål om 20 prosent reduksjon i CO2-utslipp innen 2020, legger føringer for arbeidet med hvitboka, og at transportkomiteen må vise lederskap i klimaarbeidet. Videre sa han at multimodale transportkjeder blir et sentralt område fremover, det samme gjelder styrking av lokal transport. Flere av partigruppekoordinatorene påpekte at rapporten er for lite konkret og inneholder for få spesifikke målsetninger – ikke minst hva gjelder finansiering. Inés Ayala Sender (S&D) var dessuten positiv til ideen om et eget byrå for veitransport, og spurte om dette også kunne inkludere bytransporten. Også Eva Lichtenberger og Michael Cramer (De grønne) ønsket seg mer fokus på bytransport – 70 prosent av utslippene i EUs byer stammer fra transport – og en eventuell skattlegging av kerosin for å skape mer rettferdig konkurranse mellom transportformene. De ble ikke uventet motsagt på det første punktet av Peter van Dalen og Jacqueline Foster (ECR) som sa at subsidiaritetsprinsippet må håndheves strengt i all regional og lokal transport, og at dette ikke er EUs bord.

Magdalene Alvarez (S&D) støttet økt fokus på ko-modalitet, men sa det må spesifiseres nærmere hva slags balanse mellom de ulike transportformene Europaparlamentet ønsker – altså mer bruk av jernbane og maritim transport.

Kommisjonen kommenterte med skepsis til et eventuelt veitransportbyrå i forhold til subsidiaritet. Kommisjonen har nå startet arbeidet med ny hvitbok, der andre halvår av 2010 vil bli høringsperiode.

Saksordføreren ba om utsatt frist for endringsforslag til 15. mars og fikk aksept for dette av komitéformann Brian Simpson. Avstemning i komiteen vil derfor antakelig bli i april, og i plenum i april/mai.

Sikkerhetsavgifter på luftfart

Les hele rapporten til Jörg Leichtfried (S&D) om luftfartsikkerhetsavgifter her.

Saksordføreren viste til at det hersker en generell enighet mellom rapportør og skyggerapportørene, og debatten viste at komiteen enstemmig stiller seg bak kravet om at medlemslandene må ta ansvaret for å betale for ekstratiltak – av Jacqueline Foster (ECR) eksemplifisert med kroppsskannere. Et par åpne punkter er det imidlertid fremdeles, særlig hva gjelder definert skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle lufthavner (nedre grense på én million kontra fem millioner passasjerer, jamfør lufthavnavgiftsdirektivet). Eva Lichtenberger (De grønne) påpekte at ”skjulte subsidier i luftfarten er et stort problem” og sa hennes gruppe vil støtte enhver forbedring på dette området. De Grønne vil imidlertid ikke akseptere forslag som kan føre til sosial dumping i luftfartssektoren.

Komitéformann Brian Simpson (S&D) holdt et uvanlig langt innlegg til slutt, der han sa det er medlemslandene som er mål for terrorangrep, ikke enkeltpassasjerer, og derfor må medlemslandene påta seg ansvar og kostnad for tiltak for å beskytte sine borgere slik de gjør i andre tilfeller. Han sa videre at transport- og turismekomiteen (TRAN) må være forberedt på at hele forslaget faller dersom man ikke kommer noe sted i forliksprosedyren og Rådet nekter å gi noe i forhold til hvem som betaler for tiltakene.

Kommisjonen deler transport- og turismekomiteens syn i denne saken, og Kommisjonens representant sa det er uaktuelt å akseptere at dette ikke skal gjelde i enkelte medlemsland, så fem millioner er altfor høyt som nedre grense – én million kan være akseptabelt.

 

 

Meningsutveksling med Kommisjonen om implementering av EUs første jernbanepakke

Komitéformann Brian Simpson (S&D) åpnet med å påpeke at Europaparlamentet er svært misfornøyd med implementeringen og med informasjon fra medlemslandene i denne saken, før han ga ordet til Kommisjonen ved Enrico Grillo-Pasquarelli. Han sa at de siste årenes studier er positive fordi jernbanens andel har pekt noe oppover, men den økonomiske krisen har hatt svært tunge konsekvenser især for jernbanen. Krisen har også økt de eksisterende strukturelle problemene i forhold til finansiell arkitektur og tekniske barrierer. Når det gjelder den finansielle arkitekturen er budsjettet til infrastrukturansvarlige, som gjerne eies av medlemslandene, i mange medlemsland gjenstand for underbudsjettering.

I 2006 ga Kommisjonen ut en rapport om implementeringen av første jernbanepakke som ga en beskrivelse av situasjonen. I juni 2008 fulgte traktatbruddprosedyrer mot 24 av de 25 medlemslandene som har jernbaner. Mye av problemet ligger, ifølge Kommisjonen, i manglende uavhengighet for infrastrukturansvarlig og interessekonflikter som følge av dette. Mange av medlemslandene respekterer ikke interessedelingen til fulle. Revisjonen, som Kommisjonen ønsker å presentere ”snarlig”, bør derfor fokusere på å forbedre: 

• finansieringssituasjonen/infrastrukturavgifter
• lik tilgang til infrastruktur/tjenester for togselskapene – herunder også til terminalene som ofte tilhører infrastrukturansvarlig og/eller togselskap
• styrking av reguleringsmyndighetene

Komiteen etterlyste en ambisiøs revisjon. Saïd El Khadraoui (S&D) understreket at liberalisering ikke kun kan handle om markedsåpning. Fokus må være på de positive resultatene som kan oppnås: interoperabilitet og ko-modalitet. Når det gjelder passasjermarkedet mener han EU må være svært forsiktig og først se nøye på konsekvensene fra andre områder – dette handler om en offentlig tjeneste og man kan ikke risikere sosial- og sikkerhetsdumping. Det europeiske jernbanebyrået (ERA) må ha et ansvar for å følge med på dette. Michael Cramer (De grønne) og flere andre europaparlamentarikere krevde en slutt på blant annet franske SNCFs monopolstilling (De franske statsbaner).