EUs klimamål: Ingen økning fra 20 til 30 prosent

Klimakommissær Connie Hedegaard presenterte 26. mai en melding om konsekvensene av å øke klimautslippsmålet fra 20 til 30 prosent innen 2020. Meldingen i sin endelige versjon inneholder imidlertid ingen anbefaling fra Kommisjonen om at EU unilateralt bør foreta en slik økning. Den er dermed mer forsiktig enn tidligere utkast og Heedegaards egne antydninger.

Meldingen foreslår ikke ytterligere tiltak mot karbonlekkasje og fastslår at det er teknisk og økonomisk mulig for EU å gå til 30 prosent- mål. I meldingen vurderes også behovet for ytterligere tiltak mot karbonlekkasje.

Meldingen kan leses her.

Medlemslandene bestemmer
I motsetning til et tidligere utkast fra generaldirektoratet for klima tar ikke Kommisjonen til orde for at EU unilateralt øker sitt nåværende reduksjonsmål fra 20 prosent til 30 prosent, målt fra 1990 til 2020. Det viser likevel at kostnadene knyttet til å øke målet er begrensede og at det er teknisk og økonomisk mulig for EU å øke målet til 30 prosent.

Kommissær Hedegaard forsvarte dette på pressekonferansen ved å vise til at det er medlemslandene som må bestemme dette, og at Kommisjonens rolle er å bidra til at det tas et informert valg. Det fremstår likevel som et nederlag for klimakommissær Hedegaard at meldingen er endret såpass mye gjennom den interne behandlingen i Kommisjonen, og dette er da også vektlagt i reksjonen på meldingen.

Hovedpunkter i meldingen:

Lavere kostnader knyttet til 20 prosent- og 30 prosentmålene
- Tilleggskostnader for å gå til 30 prosentmålet i 2020 er estimert til 33 milliarder euro årlig, samlet kostnad (inkludert 20 prosentmålet er 81 milliarder euro). Anklagene er ca en tredjedel lavere enn tilsvarende anslag i 2008. Bakgrunnen er blant annet at lavere vekst gjort målene mindre krevende å nå.
- Karbonprisen anslås å ville øke fra 16 til 30 euro i 2020 ved en økning til 30 prosent.
- Størst reduksjonspotensial i kvotepliktige sektorer, ved et 30 prosentmål ville kvotetaket settes 34 prosent under 2005-nivå (istedenfor 21 prosent under 20 prosentmålet). Dette kunne gjennomføres ved å redusere antallet kvoter med 1,4 milliarder i perioden 2013-2020.
- Utslippsreduksjoner utenfor kvotepliktige sektorer ville reduseres med 16 prosent fra 2005 (istedenfor 10 prosent). Kommisjonen peker på at en CO2-skatt på drivstoff og produkter for å reflektere karbonutslipp ville bidra til å nå målet.
- En økning av målet ville redusere kostnader knyttet til luftforurensning med 6.5-11 mrd euro årlig

Ikke behov nå for ytterligere tiltak mot karbonlekkasje
- Lavere risiko for karbonlekkasje nå enn da klima- og energipakken ble vedtatt i 2008.
- Et 30 prosentmål ville gi begrenset effekt på industrien så lenge nåværende ordninger med gratistildeling og internasjonale karbonkreditter videreføres.
- Et ytterligere tiltak ville kunne være å inkludere import i EUs kvotesystem, men det vil være utfordrende å få til.

Hva skjer videre?
Meldingen vil bli diskutert av miljøvernministrene 11. juni, og det vil trolig tas opp på EUs toppmøte i oktober (neppe behandling på toppmøtet i juni). Polen og Italia har lenge vært klare motstandere av å øke målet til 30 prosent og Frankrike og Tyskland har også varslet motstand mot dette. Det vil være en svært vanskelig sak for Rådet å bli enige om å øke målet unilateralt, og trolig vil en enighet måtte kombineres med ytterligere kompenserende tiltak – særlig for Frankrike er spørsmålet om karbontoll/-skatt på import fortsatt prioritert.

Klimakommissær Hedegaard har vært en tydelig talsmann for ønskeligheten av at EU går foran og øker sine klimamål, og det var forventet at Kommisjonen ville være pådriver i dette spørsmålet. Det gjenstår å se om den mer nøytrale som meldingen formidler innebærer en mer forsiktig linje fra klimakommissæren i tiden fremover.