Framtidig utviklingspolitikk
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Nyhet | Dato: 03.05.2010 | Sist oppdatert: 28.06.2012
Hvordan skal europeisk bistand se ut i fremtiden og hvordan blir bistandspolitikken påvirket av den planlagte europeiske utenrikstjenesten? Dette var noe av det som ble diskutert på et seminar om EUs fremtidige bistandspolitikk. EU-delegasjonens Tor Kinsarvik rapporterer.
Tankesmien Friends of Europe organiserte 27. april en lunsjdebatt om konsekvensene for europeisk bistand av den planlagte europeiske utenrikstjenesten (EEAS) under tittelen ”After Lisbon: Streamlining EU development cooperation”. Under følger noen hovedinntrykk fra seminaret.
Simon Maxwell fra Overseas Development Institute viste til frykten for at bistanden kan bli instrumentalisert, men delte ikke selv dette synet. Utviklingsagendaen hadde endret seg, og bredere tenkning forutsatte helhetlig tenkning. Han ønsket derfor diplomatene velkommen inn i utviklingspolitikken, forutsatt at fattigdomsreduksjon forble målet. Han advarte dessuten mot å gå inn i denne debatten på det premiss at det eksisterer et behov for å styrke EUs stemme internasjonalt; det var avgjørende å begynne med en problemdefinisjon av utviklingsutfordringene.
Paul Engel fra European Centre for Development Policy Management understreket betydningen av fire prinsipper, nemlig politikkoherens, ekspertise, koordinasjon og kvalitet. Han hevdet at EEAS for det første kunne bidra til økt politikkoherens idet tjenesten ville kunne se forskjellige utenrikspolitiske spørsmål i sammenheng, for det andre bidra til å bygge utviklingspolitisk ekspertise, for det tredje styrke koordinasjon på tvers av kontinentene, og for det fjerde styrke kvaliteten på bistand. Han var dermed overveiende positiv til effekten av EEAS på europeisk bistand.
Poul Skytte Christoffersen, høyrepresentant Ashtons spesialrådgiver for EEAS, innledet med å vise til at mye tid allerede var tapt, og at EU nå trengte rask fremgang. Medlemsstatene var dagen i forveien kommet til enighet om sentrale elementer i EEAS, og det var nå ingen strid mellom Høyrepresentanten og Kommisjonen. Hensikten med integrerte desker var å se helheten, og det var dessuten et mål å bruke delegasjonene mer aktivt. Man ville fortsatt ha en bistandskommissær, men denne skulle ha fokus på strategi. Han pekte ikke minst på at EEAS kunne bli et viktig bidrag til å styrke EUs internasjonale stemme.
EUs strategiske partnerskap med en rekke land hadde så langt lidd under manglende strategisk kontinuitet pga. det roterende formannskapet, noe EEAS ville kunne bøte på. EEAS ville også gjøre en slutt på den utviklingspolitiske oppdelingen mellom ACP-landene (African, Caribbean, Pacific) og resten av verden.
Med hensyn til fremdriften i etableringen av EEAS, håpet Skytte Christoffersen at implementeringen kunne begynne etter Rådets møte i juni, men at man etter en prinsippbeslutning ville måtte utarbeide diverse nytt regelverk. Etter alt å dømme ville ikke EEAS være fullt operativt før i 2014. Men, som han sa, dette ”avhang av Gud og Europaparlamentet”.