Hellas og EU 2020 på toppmøtet

• Stats- og regjeringssjefene i euroområdet samlet om et initiativ som skaper grunnlag for bilaterale lån fra eurolandene til Hellas innenfor rammen av et IMF-program, og kun dersom Hellas ikke klarer å finne tilstrekkelig finansiering i markedet. Det er altså ikke enighet om et tilbud på det nåværende tidspunkt.

• Enhver utbetaling av bilaterale lån vil måtte godkjennes av eurolandene i enstemmighet. Oppsummert er budskapet at man vil gi bilaterale lån dersom Hellas skulle få problemer med refinansiering. Videre er de enige om at en eventuell støtte må gis i samarbeid med IMF.

• Toppmøtet slutter opp om de sentrale elementene i Kommisjonens forslag til EUs nye strategi for vekst og sysselsetting; Europa 2020.

• Økt oppmerksomhet i forhold til divergerende konkurranseevne internt mellom medlemslandene og eksternt for EU som helhet. Det europeiske råd påpeker at det haster med tiltak i medlemsland som viser vedvarende store underskudd på driftsbalansen og tap av konkurranseevne og vil ta dette opp på sitt møte i juni.

Møtet i Det europeiske råd (DER) 25.-26. mars var EUs første ordinære toppmøte under det nye Lisboa-formatet, selv om dette formatet ble utprøvd første gang under det uformelle toppmøtet 11. februar. I praksis innebærer det at statslederne deltar alene i diskusjonen, uten å ledsages av fagstatsråder og embetsmenn. På den svenske pressekonferansen ble det uttrykt tilfredshet med formatet, ettersom det åpnet for tettere og mer uformell debatt i en mindre krets. Formatet utelukker imidlertid ikke at det i framtiden kan avholdes toppmøter med andre statsråder til stede. Det vil således bli et ekstraordinært toppmøte i september, hvor utenriksministrene inviteres, for å drøfte hvorledes EU bedre kan engasjere strategiske partnere mht. globale spørsmål. Van Rompuy skal også ha antydet at det vurderes et toppmøte med fokus på utvikling i høst, der utviklingsministrene forventes å delta i tillegg til statslederne.

Nedenfor gjengis hovedsakene på toppmøtet:

Hellas
Stats- og regjeringssjefene i euroområdet samlet seg i et separat møte om et initiativ som skaper grunnlag for bilaterale lån fra eurolandene til Hellas innenfor rammen av et IMF-program, og kun dersom Hellas ikke klarer å finne tilstrekkelig finansiering i markedet. Det er altså ikke enighet om et tilbud på det nåværende tidspunkt. Enhver utbetaling av bilaterale lån vil i alle tilfelle måtte godkjennes av eurolandene i enstemmighet heter det i en erklæring offentliggjort etter møtet. Dette vil derfor gi alle landene vetorett. Videre heter det at det forventes at alle bidrar basert på kapitalnøkkelen i den europeiske sentralbanken (ECB). Lånene forutsetter en ”betydelig andel finansiering” fra IMF. Det er ikke meningen at lånene skal gis til gjennomsnittlig rente i euroområdet, mao. vil det ikke være snakk om lånevilkår på linje med de tre EU-landene som allerede mottar støtte. Støtten vil ha et risikopåslag som skal gi incentiver til å finne finansiering i markedet.

Deretter heter det at alle vedtak i henhold til denne mekanismen skal være konsistente med traktaten, uten at det refereres til hvordan dette gjøres. (En mulighet er å anse dette som rene markedsbaserte lån, som dermed ikke rammes av traktatens Artikkel 125, en annen at Hellas’ situasjon anses som en uforskyldt krise som faller inn under en unntaksparagraf. Det siste er antagelig ikke akseptabelt for en rekke land.) Som en følge av denne enigheten, som grunnleggende sett bryter med tanken bak traktatbestemmelsene, kreves det en styrking av Stabilitets- og vekstpakten. Eurogruppen foreslår en sterkere rolle for Det europeiske råd i koordineringen av økonomisk politikk. Det bes om at det nedsettes en gruppe bestående av representanter fra medlemslandene, det roterende formannskapet samt Den europeiske sentralbanken (ESB) for å se på mulighetene for å styrke det juridiske rammeverket. Det sies ingenting om hvorvidt mandatet kun bør gjelde muligheter innenfor dagens traktat.

Oppsummert har eurolandene bekreftet at man vil gi bilaterale lån dersom Hellas skulle få problemer med refinansiering, noe som i seg selv innebærer noe nytt. Videre er de enige om at en eventuell støtte må gis i samarbeid med IMF, noe som var forventet siden det viste seg svært komplisert og vanskelig å komme til enighet om en ren europeisk løsning. Man er videre enige om at Hellas ikke skal få støtte i form av rimeligere lån, slik Hellas selv har ønsket. Imidlertid er man ikke enige om detaljene i en eventuell lånepakke og det gjenstår en rekke uavklarte spørsmål om kriterier for utløsning og lånevilkår og som en sikkerhet for de landene som fortsatt ikke er overbeviste har man altså lagt inn en vetorett. Det er imidlertid klart at det er Tyskland som er nøkkelen her, og det vil være vanskelig for et mindre land å blokkere en eventuell utbetaling. Det er nedsatt en arbeidsgruppe blant eurolandene i Den økonomiske og finansielle komité (EFC) som arbeider videre med detaljene i en beredskapsplan. Eurolandene håper imidlertid at erklæringen går langt nok til at den virker beroligende på markedet og at man dermed slipper å detaljere planene ytterligere, eller faktisk utløse garantien.

Europa 2020
Hovedbudskapet fra debatten av Europa 2020 er at Det europeiske råd stiller seg bak Kommisjonens tilnærming og gir Kommisjonen i oppgave å utvikle utkastet videre fram mot vedtak på junitoppmøtet. Det sentrale her er at Det europeiske råd samlet seg om utkastets fem overgripende målsettinger. Les mer om de fem hovedmålene her.

Debatten ga imidlertid også en pekepinn om hvor de største utfordringene i det videre arbeidet vil ligge. Tre av målene skapte kun begrenset debatt: Implementering av EUs klimamål, investeringer i Forskning og Utvikling (min. 3% av BNP – hvor det likevel ikke er full enighet) og utdanningsheving. Derimot var det debatt særlig rundt målsettingen om fattigdomsreduksjon og tildels også om arbeidsmarkedsdeltakelse. Mye tyder på at det er om disse to sistnevnte målsettingene debatten vil kretse i tiden fram mot junitoppmøtet. Realisering av målene om fattigdomsreduksjon og arbeidsmarkedsdeltakelse (på minimum 75 prosent) vil i enkelte land kreve betydelige tiltak som vil belaste allerede anstrengte offentlige budsjetter. Flere land stiller seg derfor skeptiske til disse målsettingene og vil at de modereres. Andre (deriblant Sverige) vil beholde og om mulig presisere dem. Fra svensk side fikk en inn i konklusjonene eksplisitt referanse til at 75 prosent arbeidsmarkedsdeltakelse gjelder både kvinner og menn. Spriket i tilnærmingene illustreres med at det i Sverige med 71 prosent kvinner i lønnet arbeid vil kreve få tiltak for å oppfylle målsettingen, mens Malta med 34prosent vil stå overfor store investeringer i offentlig omsorgstilbud, arbeidsmarkedstiltak, o.a.

Det har tidligere vært generell enighet om at EUs ulike felles politikkområder skal bidra til gjennomføringen av Europa 2020-strategien. I konklusjonene er landbrukspolitikken blitt mer fremhevet med henvisning til at en bærekraftig, produktiv og konkurransedyktig landbrukssektor vil kunne gi viktige bidrag.

Mens budsjettutviklingen blir overvåket under Stabilitets- og vekstpakten, uttrykkes det bekymring over manglende oppmerksomhet i forhold til divergerende konkurranseevne internt mellom medlemslandene og eksternt for EU som helhet. Det europeiske råd påpeker at det haster med tiltak i medlemsland som viser vedvarende store underskudd på driftsbalansen og tap av konkurranseevne og vil ta dette opp på sitt møte i juni. Overvåkning av de såkalte makroøkonomiske ubalansene vil være en sentral del av Kommisjonens forslag om utdypet samarbeid innad i euroområdet, slik traktatens artikkel 136 åpner for og vil bli diskutert i eurogruppen på deres møte i april.

Spørsmålet om å knytte sanksjoner til implementeringen av Europa 2020 ble i liten grad drøftet. Medlemslandene pålegges imidlertid å utforme nasjonale reformprogram med detaljerte tiltak med vektlegging av engasjement for å oppfylle nasjonale mål og avvikle flaskehalser som begrenser økonomisk vekst. Det er enighet om at Det europeiske råd årlig skal foreta en overordnet gjennomgang av gjennomføringen av strategien både på EU- og nasjonalt nivå på grunnlag av overvåkning fra Kommisjonen og arbeidet i Rådet. Signalet fra stats- og regjeringssjefene er at oppfølgingen også bør bygge videre på erfaringsutveksling, benchmarking og scoreboards. Implementeringen av strategiens overgripende målsettinger vil være avhengig av virkemidler som i de fleste tilfelle ligger på nasjonalt nivå. Skulle man gå videre med en debatt av mulige sanksjoner ville man raskt støte på spørsmålet om dagens traktatgrunnlag åpner for å knytte sanksjoner til politikkområder som er under nasjonal kontroll.

Klima og G20
I lys av den fasen en nå er inne i, ble klima som ventet ikke like sentralt på toppmøtet. Det var enighet om å holde klimaspørsmål høyt på EUs agenda, og at det nå var nødvendig å bringe ny dynamikk inn i forhandlingene.

Toppmøtet viste ellers til behovet for å reversere trendene på tap av naturmangfold og ga sin støtte til de mål for 2020 og 2050 som miljøvernministrene vedtok tidligere i måneden. At dette gjøres i konklusjoner på klimaområdet understreker at toppmøtet ser koblingen mellom disse to viktige miljøområdene.

Kommisjonspresident Barroso presenterte status for EUs forberedelser til G20-møtet i Toronto i juni. Kommisjonen vektlegger at EU taler med én stemme i Toronto. Dette understreker behovet for å sikre omforent holdning til viktige finanspolitiske spørsmål før møtet (herunder tilsynspakken, regulering av hedgefond). Van Rompuy og Barroso vil alternere mht. å representere EU. Barroso vektla i sin oppsummering behovet for å opprettholde framdriften i reformarbeidet, og påpekte at man så begynnende tegn til at medlemslandenes interesse for arbeidet med reform av finanssektoren dalte, i takt med at krisen slapp taket. G20 bør etter kommisjonens syn sette på agendaen finanssektorens medansvar for å finansiere redningstiltak til finansforetak ifm krisen. 

Les konklusjonene fra toppmøtet her.

Les uttalelsen fra stats- og regjeringssjefene fra Euro-landene her.