Kommisjonen analyserer København-avtalen

På et møte i Europaparlamentet tirsdag 12. januar ga Jos Delbeke fra Kommisjonen sin analyse av utfallet av COP-15 i København og på veien videre i internasjonal klimapolitikk. Delbeke er nåværende visegeneraldirektør i DG Miljø, og det er god grunn til å tro at Delbekes synspunkter vil være reflektert i de analyser av København-møtet som Kommisjonen vil presentere i tiden som kommer, først på det uformelle ministermøtet i Sevilla 15.-17. januar og senere i et kommuniké i forkant av miljørådsmøtet 15.mars.   

København ga et dårlig resultat, og FN-systemet feilet
Delbeke konstaterte at de ordinære forhandlingene ikke leverte et resultat utover å forlenge forhandlingene frem mot COP-16 i Mexico. Han mener at FN-systemet feilet, og sa at det er god grunn til å stille spørsmål ved FN-systemets evne til å levere et resultat i dette spørsmålet.  Han mente at det ble raskt klart i København at landene ikke hadde tilstrekkelig mandat til å nå frem til en god avtale. Det var da svært uheldig at møtet da ikke kunne akseptere et resultat som tross alt var forhandlet frem av statsledere fra 30 land som representerte mer enn 80 prosent av verdens folketall og økonomi. Upassende ordbruk i forhandlingene fra for eksempel Sudan, bidro etter hans mening til å diskreditere prosessen ytterligere. 

I motsetning til omtale i media og andre rapporter, mente Delbeke at EU var viktig og synlig i forhandlingene, og mente at det var tegnet et galt bilde av EUs rolle. Han understreket at EU også hadde hatt mange bilaterale møter med USA og utviklingslandene som bidro til resultatet, og at EU var sterkt representert i gruppen med 30 land som forhandlet frem den endelige København-avtalen. Han mente at vektleggingen av USAs møte med de store utviklingslandene nok var et resultat av godt innsalg til media. Han anerkjente likevel at EUs hovedstrategi med å bruke deres betingede 30 prosent-mål som brekkstang for å presse frem en mer ambisiøs avtale feilet da dette aldri ble en aktuell problemstilling i forhandlingene.

Delbeke understreket at EU ikke bør droppe eller svekke FN-sporet og at EU står fast på å fremme multilaterale forpliktende tiltak i rammen av FN. Han pekte på at de fortsatte forhandlingene blir svært viktige, og møtet i Bonn i juni blir et viktig mellommøte.

Vurdering av København-avtalen
Delbeke pekte på positive elementer i København-avtalen. Det er et første felles dokument mellom EU, USA og store utviklingsland om internasjonal klimapolitikk. Det anerkjenner 2-gradersmålet, setter rammer for økte langsiktige tiltak og har prinsipper for overvåkning, rapportering og verifisering – noe som var en viktig innrømmelse fra Kina. Også rammer for finansiering og anerkjennelse av den viktige rollen arbeidet for å redusere utslipp fra avskoging har, er viktig.

Hovedsvakheten ved København-avtalen er at den innebærer en frivillig ”pledge-and review”-tilnærming, og det legges ikke opp til at avtalen skal fremskaffe noen rettslig bindende ramme, ei heller opp mot COP-16 i Mexico. Det er også urealistisk å tro at målene blir annerledes enn det landene allerede har signalisert. Mål og tiltak vil derfor ligge langt unna hva som skal til for å nå 2-gradersmålet.

Verdien av København-avtalen kan likevel være at den bidrar til at mange land starter opp nasjonale klimapolitikk og nasjonale tiltak. Delbeke viste til erfaringene fra Europa der man tross alt har brukt mange år på utvikle en effektiv politikk med støtte i opinionen.

Avtalens verdi vil til syvende og sist måles ved i hvilken grad landene spiller inn mål og implementerer dette i nasjonal lovgivning. Dersom USA innfører sitt 17 prosent-mål i nasjonal lovgivning, og Kina innfører sine mål om energieffektivisering i sine femårsplaner er dette viktigere enn forpliktelsene i en avtale.

Købenahavn-avtalen kan også i fremtiden utgjøre en kjerne i en ny bindende avtale.

Bygge videre på Copenhagen Accord -  men foreløpig to ulike spor
Delbeke mener derfor at det er viktig å bygge videre på Kølbenhavn-avtalen, og gripe sjansen til umiddelbare tiltak som denne gir. Delbeke mener at det vil være to spor fremover, et for de internasjonale forhandlingene under FN-systemet og et for København-avtalen.

I prinsippet bør disse sporene forenes og ende med et felles resultat. Det er likevel usikkert hvordan dette skal kunne skje, og han tror at det foreløpig vil være to ulike spor. På direkte spørsmål (etter møtet) på om København-talen vil kunne tas opp som tema i rammen av FNs-sporet, for eksempel i konvensjons-sporet, for å søke å gi det en rettslig bindende ramme/kontekst, var han svært usikker på om det var mulig på kort sikt. Han sa likevel at dette var et spørsmål som Kommisjonen ser nærmere på.

Delbeke mener at det derfor må tas utgangspunkt i å arbeide mot begge spor samtidig. En utfordring for EU er hvordan dette skal gjøres og hvilken strategi de velger. Blant annet er det viktig for EU i FN-sporet å signalisere hvor dens smertegrense går. Gitt at Russland og Japan går over til konvensjonssporet, vil en revidert Kyoto-protokoll kunne ende opp med å bare regulere Europa (EU og EFTA-landene), noe Delbeke mente ville være unødvendig å ha.

Neppe behov for ytterligere kompenserende tiltak
På spørsmål om EU bør innføre tiltak mot land som har en svakere klimapolitikk enn EU, pekte Delbeke på at det ikke er en enkel problemstilling. EU har fortsatt klart høyere pr. capita utslipp enn utviklingslandene. Han mente også at problemstillingen om nye kompenserende tiltak først ville være aktuell dersom EU ensidig skulle øke sitt utslippsmål til 30 prosent (noe de ikke kommer til å gjøre). Hensynet til karbonlekkasje under EUs nåværende 20 prosent-mål er etter hans oppfatning godt ivaretatt i den gjeldende klima- og energipakken gjennom økt gratistildeling av klimagasskvoter til karbonlekkasjeutsatte sektorer.

Prosess i EU frem mot nye/reviderte klimaposisjoner
Oppfølging av København-møtet er tema på det uformelle ministermøtet i Sevilla 15.-17 januar, et møte det spanske formannskapet ser som startskuddet frem mot nye/reviderte  klimaposisjoner. Det vil også inkluderes i EUs ekstraordinære toppmøte om økonomi den 11. februar. Nye klimaposisjoner skal vedtas av miljørådsmøtet 15. mars, og trolig senere godkjennes av toppmøtet. Til grunn for nye posisjoner skal Kommisjonen presentere et nytt kommuniké som analyserer utfallet av København og som foreslår nye posisjoner for det fortsatte internasjonale klimaarbeidet.

 Henrik H. Erksen, miljøråd