Næringsmelding fra Europakommisjonen

Meldingen presenterer en næringspolitikk som forener en horisontal basis og en målrettet sektorbasert tilnærming. I den horisontale basis reflekteres konkurransevirkninger som følger av rammebetingelser fastsatt innenfor relevante politikkområder; utvikling av infrastruktur, tilgang til finansiering, regelverk for det indre marked og handelspolitikk. Videre knyttes konkurranseevnen til gjennomføring av ulike flaggskipsinitiativ i Europa 2020-prosessen. Bærekraftig vekst knyttes særlig til effektiv utnyttelse av energi og råvarer, mens smart vekst bygger på utnyttelse av kunnskap, forskning og innovasjon samt IKT.

Små og mellomstore bedrifter prioriteres
I meldingen foreslås det å styrke gjennomføringen av konsekvensanalyser for å belyse effekter av nye forslag i forbindelse med næringslivets konkurranseevne. Evaluering i ettertid av EU-regelverk skal inkludere spørsmål om konkurranseevne. Konkurransesituasjonen for små og mellomstore bedrifter (SMB) blir prioritert, blant annet gjennomføringen av ”Small Business Act” med økt fokus på nye områder som utvikling av øko-markeder og øko-innovasjon, bedriftssamarbeid og internasjonalisering.

Indre marked
Betydningen av et velfungerende indre marked som motor for økonomisk vekst fremheves, herunder effektiv konkurransepolitikk med lik rettshåndheving som sikrer en ”level playing field”. Europakommisjonen vil vurdere samhandlingen mellom konkurranse og industripolitikk for å bidra til en mer ressurseffektiv industri og styrking av konkurranseevnen globalt. Det oppfordres spesielt til utnyttelse av mulighetene for statstøtte i forbindelse med samarbeidsprosjekt om forskning og utdanning, samt innovasjon. Det vises for øvrig til meldingen om det indre marked som også ble fremlagt 27. oktober.

Det indre marked anses som et viktig utgangspunkt for EUs globale interesser i forhold til handel og reguleringer. Europakommisjonen ønsker å styrke markedsstrategien når det gjelder barrierer EU-selskaper møter i tredjeland og vil presentere årlige rapporter til Det Europeiske Råd. Mulitlateralt, regionalt og bilateralt samarbeid om å få på plass kompatible og helst konvergerende regler og standarder for innovative varer, tjenester og teknologier vil bli vektlagt.

Råvarestrategi
EUs råvarestrategi utgjør et viktig element som vil bygge på tre pillarer;

1) lik og rettferdig adgang til ressurser i tredjeland;
2) fremme bærekraftig tilgang til råvarer fra Europa;
3) redusert råvareforbruk gjennom økt ressurseffektivitet og gjenvinning.

Som ledd i en industriell modernisering vil Europakommisjonen utvikle en langsiktig sektorstrategi for å stimulere investeringer og overgang til en lavkarbon-, ressurs- og energieffektiv økonomi. Retningslinjer for statsstøtte til utvikling av grønn økonomi vil bli gjennomgått.

Strukturell overkapasitet
Når det gjelder sektorer hvor det forekommer strukturell overkapasitet vises det til bedriftenes og de sosiale partenes ansvar for gjennomføring av nødvendig restrukturering. Det signaliseres at det midlertidige regelverket for statsstøtte forventes utfaset.

Europakommisjonen vil legge fram et forslag vedrørende bedriftenes samfunnsansvar med fokus på menneskerettigheter, bedriftenes åpenhet med henhold til informasjon om miljø, sosiale forhold og ledelse. Industriens frivillige initiativ for å bidra til bærekraft i forbindelse med ressurser vil også bli fulgt opp. I 2012 vil det bli presentert en melding om produkters miljøpåvirkning i hele livsløpet.  

Sektorspesifikk politikk
Europakommisjonen tar utgangspunkt i at alle sektorer er viktige og vil basere seg på en målrettet tilnærming. Det foretas sektorinndelinger som knyttes til viktige samfunnsoppgaver og næringsøkonomiske funksjoner: 

• Sektorer som anses som viktige for overgang til en lavkarbon og ressurseffektiv økonomi - som transport inkludert maritim, energiforsyning, miljøprodukt, miljøteknologi og bygningsindustri;
• Sektorer som er viktige for å møte samfunnsutfordringer som helse, aldring og sikkerhet. Dette inkluderer helseindustri, sikkerhets- og romindustri;
• Sektorer med viktige funksjoner i verdikjeden - kjemisk industri, ingeniørarbeid, transportutstyr, agro-food og forretningstjenester;
• Energiintensitive sektorer som er eksponert for internasjonal konkurranse og har behov for tilfredsstillende rammevilkår i Europa som stål, ikke-jernholdige metaller, papir og kjemisk industri.

Det er grunn til å merke seg at Europakommisjonen anser den kraftkrevende industrien som viktig i produksjonskjeden og som potensiell bidragsyter for reduksjon av CO2-utslipp. Det legges vekt på at denne industrien skal kunne videreutvikles i Europa, og at det vil være nødvendig å sikre tilfredsstillende konkurransevilkår når det gjelder det gobale markedet ved at den i nødvendig grad får tilgang til frie utslippskvoter. Det vises også til muligheten for tilpasning av statsstøtteregelverket for kompensasjon som følge av at indirekte kostnader knyttet til handel med utslippskvoter indirekte veltes over på elektrisitetsprisene. Dette er i samsvar med den vedtatte klima- og energipakken fra 2008.

Europakommisjonen lanserer såkalte europeiske industriprosjekt  for å utnytte ressurser, kompetanse og talent på områder hvor Europa ønsker å investere for fremtiden og opprettholde et industrielt lederskap. Slike prosjekt skal sikre smarte policy-intervensjoner for å korrigere markedssvakheter hvor privat sektor alene ikke kan møte utfordringene. Konseptet synes inspirert av forslaget om Innovasjonspartnerskap.  Europakommisjonen vil lansere konsultasjoner om europeiske industriprosjekt i 2011.

Konklusjoner
Med utgangspunkt i de nye bestemmelsene i Lisboatraktaten (TFEU artikkel 173) om industripolitikk vil Europakommisjonen;

• implementere forslagene i meldingen om å styrke det europeiske rammeverket for næringspolitikk i nært samarbeid med Rådet og Europaparlamentet;
• overvåke EUs og medlemslandenes industrielle konkurranseevne, relatert politikk og resultater;
• arbeide i partnerskap med medlemslandene for bedre samarbeid og adekvat koordinering av industripolitikken i hele EU med gjennomføring av evalueringer dem i mellom og utveksling av god praksis; 
•  medlemslandene inviteres til samarbeid og koordinering av næringspolitikken.

 Les hele industrimeldingen her