Tar opp grenseutfordringer i Hellas med EU

Norge deltar på justis- og innenriksmøter i Rådet i kraft av Schengen-avtalen. Migrasjonsråd Magne Holter rapporterer.

Norge tok opp de prekære humanitære problemene for migranter som er avdekket på grensen mellom Hellas og Tyrkia under Rådsmøtet 2. desember. Statssekretær Pål Lønseth fra Justisdepartementet framholdt overfor EUs ansvarlige ministre at beredskapsstyrken Rabit bør kunne brukes til å samle inn informasjon om den faktiske situasjonen i grenseområdet for å gi et dekkende og oppdatert bilde av situasjonen til beslutningstakere i medlemslandende og Europakommisjonen. For øvrig uttrykte Norge støtte til Kommisjonens vilje til å koordinere hjelpen til Hellas. Kommisjonen har sammen med den greske regjeringen ansvar for at noe gjøres.

Flere av medlemslandene sa seg under møtet enig i at situasjonen er prekær. De anerkjente Norges vilje til å bidra gjennom EØS-midlene i arbeidet med å reformere det greske asylsystemet. Samtidig ble det gitt støtte til forslaget om å bruke Rabit til å samle informasjon. Dette viser at Norge kan være en sentral aktør for EU på justis- og innenriksområdet, selv i saker som ikke defineres som Schengen-relevante.

Gjennom norsk deltakelse i EUs grensekontrollbyrå Frontex deltar norske politifolk i beredskapsstyrken Rabit (Rapid Border Interventions Teams). Styrken skal kunne rykke ut på fem dagers varsel for å bistå kollegaer i andre Schengen-land. Det var grensekontrollører fra Rabit som ble sendt til grensen mellom Hellas og Tyrkia i november. Det var første gang at beredskapsstyrken ble brukt.

Tiltak for grensekontroll og ulovlig innvandring
Det norske innlegget ble tatt opp på bakgrunn av en redegjørelse fra innenrikskommissær Cecilia Malmström. Redegjørelsen tok opp oppfølgingen av de 29 tiltakene for styrket grensekontroll og kamp mot ulovlig innvandring som Rådet for justis- og innenrikssaker vedtok i februar i år.

Kommissær Malmström understreket at gode resultater er oppnådd i et nært samarbeid mellom Kommisjonen og medlemslandene. Hun trakk fram følgende resultater:

- Rabit var for første gang tatt i bruk – på landgrensen mellom Hellas og Tyrkia.

- Flere felles returoprasjoner i regi av Frontex.

- EUs asylbyrå EASO er vedtatt opprettet og en direktør er utpekt.

- Framgang i utviklingen av grensekontrollsystemet Eurosur vil det bli nærmere redegjort for i en egen melding.

- Samarbeid med tredjeland

Viktig arbeid gjenstår imidlertid blant annet å framforhandle enighet om forordning for et styrket mandat til Frontex og forhandlinger om tilbaketakelsesavtaler.