Ny kanal for folkelig påvirkning av EUs politiske dagsorden

Kommisjonen la 31. mars fram sitt endelige forslag til hvilke kriterier som bør legges til grunn for å gjennomføre det nye elementet i EUs Lisboa-traktat om det såkalte borgerinitiativet. Tiltaket skal gi EUs innbyggere en mulighet til å påvirke lovgivningen i EU på en mer direkte måte enn tidligere.

Tolkningen som er lagt til grunn er følgende: Borgerinitiativet
- er et initiativ fremlagt for Kommisjonen
- inviterer Kommisjonen, så lenge det ligger innenfor dens kompetanse, til å fremlegge et passende forslag på saker der borgerne mener at det er behov for en EU-rettsakt for å implementerer traktaten
- saken må ha støtte fra minst en million gyldige underskrifter fra minst en tredjedel av medlemslandene.

Borgerinitiativ fra 2011
Kjernen i bestemmelsen er at Kommisjonen blir pålagt å utrede og ta stilling til et slikt innbyggergenerert forslag som sendes inn, så lenge forslaget oppfyller de kriteriene som er satt. Slik sett etableres en ny kanal for folkelig påvirkning av den politiske dagsorden.

Kommisjonen sendte høsten 2009 ut en høringssak om hvilke kriterier som bør legges til grunn for å kunne praktisere borgernes rett etter den nye bestemmelsen. Høringsfristen var utløpet av januar 2010. Nå foreligger Kommisjonens forslag til kriterier for ordningen etter at høringsinnspillene er vurdert. Kommisjonens forslag kan leses her. Interesserte kan også lese pressemeldingen og en spørsmål-svar side om tiltaket.

Kommisjonens forslag skal nå behandles i Rådet og i Parlamentet. Intensjonen er at borgerinitiativet skal kunne tre i funksjon fra 2011.

Kommentar
Kommisjonens forslag til kriterier (2010/0074 (COD) av 31. mars) som nå er oversendt Rådet og Europaparlamentet, innholder nokså mange elementer, noe som kan gjøre ordningen vanskeligere å ta i bruk enn mange først hadde sett for seg. Initiativtakerne forutsettes å registrere initiativet på en webside som Kommisjonen vil sette opp. De borgerne som vil støtte initiativet må oppgi både navn, boligadresse, epostadresse, fødselsdato, fødested, nasjonalitet og personlig identitetsnummer. For den som blir bekymret for personvernet ved at så mange opplysninger om enkeltpersoner skal samles inn, er trøsten at det forventes at persondataene skal slettes en måned etter at forslaget er sendt inn eller senest 18 måneder etter at initiativet er blitt registrert. For å oppnå det nødvendige minimumstallet på en million underskrifter vil det bli et krav at minst en tredjedel av medlemsstatene oppfyller et fastsatt minimumstall, per i dag er det ni land. Minimumstallet per stat foreslås beregnet ved å multiplisere antall plasser den enkelte stat har i Europaparlamentet med 750. Kommisjonen argumenterer med at dette vil bli mer rettferdig enn å bruke et fast forholdstall, for eksempel 0,2 prosent av befolkningstallet, i alle stater. Aldersgrensen blir den samme som ved valg til Europaparlamentet. Minimumstallet forutsettes oppnådd innen 12 måneder etter at initiativet er registrert.

Det nye punktet i EU-traktatens artikkel 11 er inspirert av liknende ordninger i enkelte EU-lands nasjonale lovgivning. (Også den norske kommunelovens § 39a forplikter et kommunestyre/fylkesting til å ta stilling til forslag som fremmes av minst 2 prosent av kommunens innbyggere.)

En interessant detalj ved forslaget er ett av de foreslåtte kriteriene, som krever at data som hentes inn elektronisk, ikke kan lagres i land utenfor EU: ”Where statements of support are collected electronically, the data obtained through the online collection system shall be stored in the territory of a Member State.”  (Artikkel 6 nr 1)

Et annet punkt å merke seg er at initiativtakerne må oppgi eventuell økonomisk støtte bak tiltaket. Dette skal sikre åpenhet og unngå at tiltaket blir et redskap for lobbying basert på økonomiske interesser: “All sources of funding and support for the proposed initiative at the time of registration.” (Vedlegg II nr 7)