Ny strategi for det indre marked lansert

Professor og tidligere kommissær Mario Monti presenterte 10. mai sin rapport for president José Manuel Barroso og Europakommisjonen: En ny strategi for det indre marked. Nedenfor følger noen av hovedforslagene.

1.  Initiativ for å bygge et sterkere indre marked

Monti viser til at handel med varer i det indre marked har nådd et relativt utviklet nivå, hvor fokus bør være på ”markedsvedlikehold” gjennom markedsovervåkning, målrettede regulatoriske endringer, regelverksforenkling og kostnadsbesparelser. På andre områder, blant annet tjenester, er man fortsatt i en fase med ”markedskonstruksjon” hvor det er behov for nedbygging av barrierer for grenseoverskridende handel, herunder nasjonale administrative og tekniske hindre. På nye områder som bygging av en digital-, lavkarbon- og ressurseffektiv- økonomi er målet å kunne utnytte potensialet og skape momentum for tillit til det indre markeds betydning for fremtiden.

For at en relansering av det indre marked skal ha tilstrekkelig politisk energi til å lykkes, er det avgjørende å kunne vise europeiske innbyggere, konsumenter og små og mellomstore bedrifter (SMB) at det indre marked først og fremst er i deres interesse.  

For innbyggerne fremmes følgende hovedforslag:

• Sikre fri bevegelse og godkjenning av offentlige dokumenter
• Introdusere et europeisk bevis for fri bevegelse (Free Movement Card)
• Lette gjeldsinnkreving over nasjonale grenser
• Avvikle dobbel beskatning for registrering av biler

For konsumenter foreslås blant annet:

• Vedtak om EU lovgivning for kollektiv tvisteløsning
• Forbedre innsyn i forhold til bankavgifter, sikre tilgjengelighet av standardisert og sammenlignbar informasjon om finansielle produkter og lette mobilitet for bankkunder

For SMB fokuseres det på:

• Behov for fortgang i implementeringen av ”Small Business Act”
• Vedtak om statutter for Det europeiske private selskap

For utvikling av et digitalt indre marked foreslås:

• Gjennomgang av telekommunikasjonstjenester og infrastruktur for å forberede forslag til et enhetlig regulatorisk område, introdusere pan-europeisk lisensiering
• For e-handel forberedes forslag til å nedbygge fragmenteringen av konsumentlovgivningen, introduksjon av harmoniserte regler for leveranser, garantier og tvisteløsning
• Forslag til forenkling av grenseoverskridende transaksjoner, herunder regler for merverdiavgift (MVA), resirkulering og avgifter for kopirettigheter
• Forslag til EU lov om copyright (opphavsrett)

For grønn vekst (energi, klima og miljø) foreslås:

• Etablering av et EU-regulert marked for storskalautvikling av fornybare ressurser, smarte nettverk og transparente markeder
• Etablering av et indre marked for grønne produkter gjennom EU-standarder for måling/kontroll av karbonavtrykk og for energieffektive produkt, inkludert sertifikat for fornybare produkt
• Økt øremerking av EU-finansiering av energiinfrastruktur.

Det indre marked for varer. Forslag til å utnytte fordeler:

• Evaluere effekten av varepakken (2008) og fungeringen av det indre marked for varer med sikte på å identifisere mulige forbedringer
• Gjennomgå EU-system for standarder for å etablere nødvendig balanse mellom EU og nasjonalt nivå
• Vedta tiltak for å håndtere tekniske og administrative begrensninger ved å etablere et indre marked for jernbane
• Etablere et enhetlig transportdokument og ansvarsregime for multimodal transport
• Vedta forslag om EU-patent og etablering av en enhetlig patentjurisdiksjon

Det indre marked for tjenester:

• Implementering av tjenestedirektivet
• Vurdere behov og fremme forslag på områder som ikke dekkes av tjenestedirektivet
• Vedta det foreslåtte helsedirektivet og lansere ”benchmarking” (sammenligning) for helsesystemene i medlemslandene

Arbeidstakere i det indre marked:

• Koordinere systemene for individer med høy mobilitet, særlig for forskere
• Avvikle skattehindringer for grenseoverskridende arbeid
• Styrke åpenhet og godkjennelse av kvalifikasjoner og ferdigheter, utvikle nasjonalt kvalifikasjonssystem og etablere et ESCT-system (godkjenning av utdanning)
• Styrke EURES-systemet (Den europeiske jobbmobilitetsportalen)

Det indre marked for kapital og finansielle tjenester.

• Sikre at strukturen for finansiell overvåkning ikke fører til fragmentering av det indre marked
• Utforske mulighetene for styrket finansiell integrasjon gjennom utstedelse av EU obligasjoner

Det indre marked og den fysiske infrastruktur:

• Lette kombinasjonen av offentlig-privat partnerskap gjennom bruk av strukturelle fond
• Utforske om det er behov for et ad hoc europeisk regulatorisk rammeverk for å fremme langsiktige investorers fokus på infrastrukturprosjekt
• Sikre maksimal juridisk sikkerhet i forhold til konkurransepolitikk på områder som infrastrukturinvesteringer og finansiering. 

2. Initiativ for å bygge konsensus for et styrket indre marked

Monti er opptatt av at EU-systemet har akkumulert en intern asymmetri mellom markedsintegrasjon på EU-nivå og sosial beskyttelse på nasjonalt nivå som har generert friksjon og vært en kilde til mishag og fiendtlighet i forhold til et åpnere marked. Han foreslår tiltak som skal bidra til en form for forsoning mellom det indre marked, hensynet til den sosiale dimensjonen og innbyggernes interesser.

Økonomisk frihet og arbeidstakerrettigheter:

• Klargjøre implementeringen av direktivet om utestasjonering av arbeidere og styrke tilgangen på informasjonen om rettigheter og plikter mellom arbeidstakere og selskaper, administrativt samarbeid og sanksjoner
• Vurdere innføring av bestemmelser som garanterer streikeretten og en mekanisme for uformell løsning på arbeidskonflikter.

Sosiale tjenester og det indre marked:

• Øke fleksibiliteten i statsstøtteregelverket med hensyn til finansiell kompensasjon
• Gjennomgå innkjøpsreglene med sikte på tilpasning til kompensasjonsreglene
• Fremme forslag til regulering som sikrer alle innbyggere adgang til basis banktjenester
• Styrke rettigheter for flypassasjerer

Offentlige innkjøp og fremme av EUs retningslinjer og målsettinger:

• Reflektere rundt offentlig innkjøpspolitikk som forenkling, effektivisering og lettere gjennomføring for nasjonale og lokale myndigheter. Styrke involvering av små og mellomstore bedrifter (SMB).
• Legge opp til at offentlige innkjøp bidrar til innovasjon, grønn vekst og sosial inkludering gjennom spesifikke, obligatoriske krav

Skattedimensjonen av det indre marked:

• Videre arbeid med eliminering av skattebarrierer i det indre marked, modernisering av e-faktura, introduksjon av en bindende tvisteløsningsmekanisme for dobbeltbeskatning av personer og gjennomgang av sparingsdirektivet
• Arbeide for felles definisjon av basis for selskapsbeskatning og fortgang i ”Code of Conduct”-gruppen for selskapsbeskatning
• Reformere reglene for merverdiavgift med sikte på positive effekter for det indre marked
• Utvikle området for miljøbeskatning i en bredere skattepolitisk sammenheng og virkning i forhold til vekst og sysselsetting
• Etablere en skattepolitisk gruppe ledet av ansvarlig skattekommissær med deltakelse fra medlemslandenes Finansdepartement som forum for strategisk og omfattende diskusjon om skattepolitiske spørsmål

Konkurranseevne og samhørighet; Den regionale dimensjon av det indre marked:

• Evaluere potensiell effekt i forhold til EUs regioner gjennom en relansering av det indre marked
• Introdusere klausul i strukturfondene som belønner de medlemslandene som er mest disiplinerte med transponeringen av indre markedsdirektiv
• Stramme inn regler som hindrer bruk av strukturfond for støtte til relokalisering av selskaper

Det indre marked og definering av en ny industripolitikk:

• Utvikle en ny tilnærming til industripolitikk som bygger på gjensidig forsterkende relasjoner mellom det indre marked og konkurransereglene.
• Revurdere fusjonsreglene, avvikling av den såkalte 2/3-regelen

Den eksterne dimensjon av det indre marked:

• Fremme en proaktiv agenda for markedstilgang i G20 og andre internasjonale fora, spesiell fokus på subsidier
• Stille krav til bestemmelser om subsidier i bilaterale frihandelsavtaler (FTAs)
• Kreve åpning av offentlige innkjøpsmarkeder, særlig i BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina)

3. Initiativ for å ”levere” et sterkere indre marked

Regulering av det indre marked:

• Økt bruk av reguleringer istedenfor direktiver for å sikre harmonisert regelverk
• Benytte 28. regime, et rammealternativ på EU-nivå som ikke erstatter nasjonale regler, med referanse til statuttene for det europeiske selskap

Styrket gjennomføring:

• Etablere retningslinjer for maksimaltid på tolv måneder for alle traktatbruddsprosedyrer, seks måneder for ikke-notifikasjon
• Tilpasse Kommisjonens traktatbruddsprosedyrer til de som gjelder for konkurransesektoren
• Prosedyrereguleringer for statsstøtte moderniseres og undersøkelsesfullmaktene til Kommisjonen styrkes og bringes på linje med reglene for fusjonering og antitrust
• Oppgradere SOLVIT-systemet (effektiv problemløsning over internett) gjennom sikring av EU-samfinansiering og etablering av en klarere legal basis
• Bygge ut administrativt samarbeid gjennom utvidelse av Internal Market Information-systemet (IMI) til nye områder
• På lengre sikt etablere EU-nettverk med alternative tvisteløsningssentre