Nytt om konkurranse, statsstøtte og anskaffelser

Først halvdel av 2010 har vært et spennende halvår i Brussel hvor den nye Kommisjonen gradvis har kommet i siget. Første trinn var Europaparlamentets høring av den nye Kommisjonen i januar, neste presentasjon av Kommisjonens arbeidsplan 31. mars og til slutt vedtaket på EU-toppmøtet i juni av Europa 2020-strategien. Målsettingen er å skape en bærekraftig, innovativ og inkluderende vekst med konkrete mål for sysselsetting, forskning, klima/miljø, utdanning og sosial inkludering. Kommisjonen er nå i gang med å utvikle meldinger og initiativ i forhold til sentrale element i strategien (flaskehalser, flaggskipsinitiativ etc.). Denne prosessen inkluderer engasjement av en rekke av EUs Råd og relevante komiteer i Europaparlamentet.

Starten på det spanske formannskapet som utløp 30. juni, ble preget av forsinkelser med å besette stillingene som president for Det europeiske råd og EUs høyrepresentant og tiltredelsen av den nye Kommisjonen, samtidig som Lisboa-traktaten skulle implementeres. I tillegg har arbeidet for å håndtere den økonomiske og finansielle krisen, ikke minst problemene i eurosamarbeidet, krevd stort engasjement.

Konkurransepolitikken en bærebjelke
Den økonomiske utviklingen i Europa – og presset mot den felles valutaen - har satt klare rammer for  samarbeidet med ekstraordinære toppmøter og med drøfting av nærmere samarbeid om økonomisk- og monetær politikk. Konkurransepolitikken er en bærebjelke for EU-samarbeidet, og Kommisjonen har nøye vurdert de ulike støtteregimene slik at de ikke skal virke konkurransevridende. Kommisjonen har godtatt krisetiltak med en ramme på  4131 milliarder euro, herav  3150 milliarder euro i garantier. Om lag en tredel av disse midlene (€ 1235 mrd) ble benyttet. De ulike garanti- og støtteordningene svarte dermed for ca. 29 prosent av EU-landenes bruttonasjonalprodukt ved utgangen av 2009.

Avhengighet av krisestøtte redusert
Finansinstitusjonenes avhengighet av krisestøtte i form av garantiordninger er redusert – og dette er en indikasjon på at en gradvis er på retur til markedsvilkår i banksektoren. Den økonomiske utviklingen til høsten vil bestemme om Kommisjonen vil tilrå å videreføre de midlertidige ordningene for statsstøtte.

Inntrykket som fester seg er at Kommisjonen har stått imot presset om nasjonale diskriminerende tiltak, også fra store land. ForbundskanslerMerkel sa i en tale i januar at hun mange ganger hadde vært ’sur’ på Kommisjonen i forhold til håndhevelse av regelverket, men stilte også spørsmålet hvor mye proteksjonisme en ville hatt, om Kommisjonen ikke hadde eksistert.   

Nye kommissærer
På konkurranseområdet overtok Joaquín Almunia stillingen som konkurransekommissær og Kommisjonens visepresident.  Almunia (f. 1948, Spania) har bred erfaring, ikke minst fra posten som femårig kommissær for økonomiske og monetære saker siden 2004. Almunia gav gode faglige svar og i hele tatt et robust og solid inntrykk under høringen i parlamentet. Han la også avgjørende vekt på sin uavhengige stiling i forhold til spanske myndigheter.

Til stillingen som kommissær for indre marked, herunder offentlige anskaffelser, overtok Michel Barnier (f. 1951, Frankrike) med bred erfaring fra fransk politikk både som utenriks- og landbruksminister, og som medlem av Europaparlamentet. Barnier kjenner godt til Norge siden han som medansvarlig sammen med Jean-Claude Killy for de olympiske leker i Albertville i 1992. Statsråd Giske har hatt to møter med Barnier, og inviterte ham til Norge våren 2011.

Felles for Almunia og Barnier er at de begge uttrykte et klart ønske om å styrke dialogen med parlamentet, noe de også har fulgt opp med gjennom sitt daglige virke. Dette fører også til at en fra delegasjonens side nøye følger arbeidet i de aktuelle komiteene i parlamentet (for økonomiske saker - ECON - og for indre marked - IMCO). 

Oppdatert regelverk
Første halvår 2010 har derfor vært preget mer av igangsetting og planlegging av det som skal komme enn det å fremme eller vedta konkrete forslag. Et unntak representerer imidlertid oppdateringen og revisjonen av gruppefritakene på konkurranseområdet. Dette har medført oppdatert regelverk på  forsikringssektoren; for vertikale avtaler på motorvognsektoren; samt for vertikale avtaler (inngått mellom ulike ledd i produksjons- og distribusjonskjeden) og der Kommisjonen klargjør regelverket  for  handel via internett. Kommisjonen har for øvrig varslet at den vil gjennomføre en ny høring høsten 2010 av forslagene om skadeserstatning knyttet til konkurranseregelverket (i regi av DG Konkurranse) og kollektive tvistemål (i regi av DG Helse).

Støtte til kullindustrien forlenget
På støttefeltet vedtok Kommisjonen 20. juli å forlenge dagens regime for støtte til kullindustrien til 1. oktober 2014. EFTAS overvåkningsorgan ESA har vedtatt to retningslinjer; en for regional støtte til store investeringsprosjekter og den andre for bredbånd og kringkastning. Fra norsk side har en arbeidet aktivt for å forberede innspill til utarbeidelsen av de nye retningslinjer for støtte i forbindelse med EUs reviderte kvotehandelssystem.

Anskaffelser
På anskaffelsesfeltet har Kommisjonen innledet arbeidet med å innhente opplysninger om erfaringene med regelverket fra 2004, med hjelp av eksterne konsulenter. Norge er inkludert i denne prosessen. Siktemålet er her å presentere resultatene våren 2011, og med mulige forslag til forenkling av regelverket i løpet av 2012. Europaparlamentet gav et bidrag til prosessen med sin resolusjon fra mars 2010.

Kommisjonen har presentert for bred høring to viktige tema som tjenestekonsesjoner i mai og tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI) i juni 2010.

Ingen land har gitt statsstøtte etter askeskyen
Da luftrommet i Europa måtte stenge som en følge av vulkanutbruddet på Island, ble hele 100.000 flyturer kansellert. Dette medførte at omlag ti millioner passasjerer ikke fikk reise i henhold til sin planlagte avreise. Kommisjonens holdning var klar. Dersom det var behov for å utvikle et regelverk for statstøtte, var den klar til å gjøre dette. Eventuell finansiering måtte i så fall skje med nasjonale, og ikke EU-midler. Resultatet pr 20. juli er at ingen land har gitt statsstøtte og det oppfattes som om det nærmest er en konsensus mellom Kommisjonen og medlemslandene om ikke å gi statsstøtte som følge av askeskyen.

Styrkeforholdene i matvarekjeden
Delegasjonens arrangerte en 3. juni et seminar med sentrale aktører i Brussel for det offentlig utvalg som skal utrede styrkeforholdene i matvarekjeden, ledet av tidligere statsråd Einar Steensnæs. Kommisjonen presenterte 5. juli en rapport om dagligvare- og forbrukermarkedet (’Retail market monitoring report’) og lanserte samtidig en høring om erfaringene på feltet.

Saker fra ESA
På konkurranseområdet vedtok ESA 14. juli å ilegge Posten Norge AS en bot på 12,89 millioner euro (ca. NOK 102 millioner) fordi Posten misbrukte sin dominerende posisjon ved etableringen av Post-i-butikk-tjenesten i Norge i perioden 2000 til 2006. Partene har to måneders frist for å anke saken inn for EFTA-domstolen. ESA arrangerte videre høring 14. juni i saken om Color Line (som gjelder fergetransporten mellom Sandefjord og Strömstad).

ESA konkluderte videre innen offentlig støtte med at salg av eiendom fra Narvik kommune til LKAB og eiendom fra Hå kommune til Risa AS ikke representerte ulovlig støtte, men åpnet 24. mars undersøkelse av salg av eiendom fra Våler kommune til Haslemoen. ESA godkjente det norske regime for tonnasjeskatt, nytt finansieringsregime av NRK, samt utvidet budsjett for Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering under Innovasjon Norge. ESA åpnet 14. juli formell undersøkelse av kompensasjon gitt Hurtigruten ASA.

Innen anskaffelser kom ESA 22. juni til at Norge kan utelukke kommersielle operatører ved kjøp av tjenester for barn (’child care services’). 

Regelverket for offentlig støtte
Kommuner og fylkeskommuner må ha godt kjennskap til regelverket i EØS-avtalen om offentlig støtte, fordi det påvirker det offentliges muligheter til politikkutforming. KS har, med innspill fra ESA, FAD og EU-delegasjonen, utarbeidet et kort faktaark om reglene for offentlig støtte. Aftenposten og Dagens Næringsliv har i løpet av våren 2010 hatt flere reportasjer om støtte og anskaffelser som også ført til økt oppmerksomhet rundt disse problemstillingene.

Forslag til forenkling av regelverk for konkurranse, støtte og anskaffelse
Monti-rapporten ’En ny strategi for det indre marked’ ble presentert 10. mai og er utarbeidet på anmodning av Kommisjonens president Barroso.  Etter krisen ser Monti en ny trend i form av markedstretthet og redusert tillit til markedets rolle. Han går inn for en proaktiv opsjon og tilrår et mer robust gjennomføringssystem som kan motstå trusler i form av økonomisk nasjonalisme og konkurransevridning.  Fra et norsk perspektiv er det interessant at Monti trekker fram en intern asymmetri mellom markedsintegrasjon på EU-nivå og sosial beskyttelse på nasjonalt nivå.  

Med sin ti års erfaring som konkurransekommissær fremmer Monti en rekke konkrete forslag for å forenkle regelverket på feltene konkurranse, støtte og anskaffelser. Kommissær Almunia refererer til rapporten i sine taler, og forslagene hans vil stå sentralt i den videre utviklingen av regelverket.   

Tjenester av allmenn interesse
Et tema på tvers av sektorene er tjenester av allmenn interesse (SGI) – og av allmenn økonomisk interesse (SGEI), som drøftes i ulike fora i Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonens arbeidsstruktur. Bakgrunnen er at Lisboa-traktaten har en egen bestemmelse om SGEI, samt en ny protokoll 26 om SGI hvor det forusettes at parlamentet og Rådet skal utvikle prinsippene. Europaparlamentet har opprettet Public Service Intergroup (PSI) med regelmessige møter, hvor blant annet kommissær Almunia har deltatt.

Almunia holdt 31. mai talen ’the role of public service in Europe 2020’ hvor han viste til Montis skepsis til å utarbeide et horisontalt rammeregelverk for SGI, og heller utbedre mangler ved dagens regelverk (som for bredbåndstjenester). En av Almunias prioriteringer vil være nærmere å reflektere over hva som bør defineres som SGEI for å skape større forutsigbarhet og legal sikkerhet om hva som menes. Det belgiske formannskapet vil arrangere ’3rd Forum on SSGI (sosiale tjenester av allmenn interesse), 26. -27. oktober 2010 i Brussel hvor ett av temaene er den legale ramme i forhold til regelverkene for anskaffelse og støtte. Fra delegasjonens side følger en nøye drøftingene på feltet.

Hva skjer høsten 2010?
Av horisontale saker vil en nøye følge drøftingene av tjenester av allmenn interesse. Dette dekker både aktivitet i parlamentet (Intergruppen, samt arbeidet med en rapport om SSGI), nevnte Forum om SSGI i oktober, nye fortolkningsdokumenter fra Kommisjonen, og ikke minst resultatene av Kommisjonens høring av erfaringene med statsstøtteregelverket fra 2005 om kompensasjon av tjenester av allmenn økonomisk interesse.

Innen konkurranse vil arbeidet med å sluttføre revisjon av de horisontale gruppeunntakene stå sentralt. Kommisjonen lanserte 5. juli en høring om dagligvare- og forbrukermarkedet samtidig som DG Industri vil presentere en rapport om varemerker i september 2010. Begge kan være av interesse for det norske utvalget som utreder styrkeforholdene i matkjeden.

Innen offentlig støtte må Kommisjonen bestemme om de midlertidige tiltak som følge av den økonomiske krisen skal videreføres etter 1. januar 2010. Fra norsk side vil en nøye følge arbeidet med revisjon av miljøretningslinjene knyttet til EUs kvotehandelssystem fra 2013 og av støtteregimet til verftsindustrien.

For anskaffelsesområdet er en i de innledende faser for å vurdere erfaringene med dagens regelverk, samtidig som en er opptatt av hvordan offentlige anskaffelser kan brukes for å fremme utviklingen på felt; som grønn økonom, innovasjon, sosial aspekter.  På det siste feltet vil Kommisjonens melding i oktober kunne belyse aktuelle erfaringene og danne grunnlag for videre drøftinger. Det belgiske formannskapet vil for øvrig 14. september arrangere konferansen “From knowledge to competitiveness”  med bl.a. rollen til anskaffelser som eget tema.  Det vil også være interessant å følge resultatene av Kommisjonens høring om tjenestekonsesjoner.  Kommisjonen ventes også å legge fram en vurdering av ’tiltaksplanen for e-handel’ i løpet av oktober/november.