Økt innsats mot kreft

Det uformelle helseministermøtet under belgisk formannskap ble avholdt i Brussel 5-6. juli, uten deltakelse fra EØS/EFTA-landene, som ikke ble invitert denne gangen. 

På helseministermøtets agenda var
· Europeisk innsats mot kreft

· ”Lessons learned” fra pandemien A(H1N1)

· Regulering av legemiddelforsyningen i Europa

· Framtidig arkitektur for helseberedskapen i Europa

Innsats mot kreft
Helseministermøtet var enige om at kreft er blant de største helsetrusler i Europa.  3,2 millioner europeere får kreft hvert år.  Kreft er dødsårsak nummer to i Europa, og én av to mennesker som får kreft overlever fortsatt ikke etter fem år.  Ettersom befolkningen aldres øker også kreftforekomsten. 

Etter helseministermøtet ble det bekreftet at alle medlemsland vil delta i den bebudede Joint Action Against Cancer.  Alle helseministrene roste initiativet og understreket sin vilje til å arbeide i fellesskap mot de målene som er stilt for Joint Action.  De vil bidra til å utvikle langsiktige nasjonale kreftplaner.  Slike planer vil omhandle forebygging, screening, behandling og omsorg.  I tillegg forpliktet de europeiske helseministrene seg til å maksimere sine bestrebelser på å sikre at screeningprogrammer mot brystkreft, tarmkreft og livmorhalskreft blir tilgjengelige for befolkningen. Helseministrene understreket betydningen av å fjerne sosial ulikhet i tilgangen til forebygging og behandling av kreft.  Fortsatt kamp mot tobakk vil være høyt prioritert.  Helseministrene ønsker også mer samlet forskningsinnsats mot kreft og ba Kommisjonen om å utvikle et rammeverk for å realisere dette. 

Det belgiske formannskapet vil forberede rådskonklusjoner om screening og nasjonale kreftplaner som tenkes fremmet for Rådsmøtet i desember.

”Lessons learned” fra pandemien  A (H1N1)
Under lunsjen hadde helseministrene en diskusjon der de utvekslet erfaringer fra håndteringen av pandemien. Den belgiske helseministeren Laurette Onkelinx erkjente under pressekonferansen etterpå at håndteringen av pandemien i Europa er blitt kritisert. Kritikken knytter seg blant annet til manglende samarbeid om anskaffelse av vaksiner, ulik vaksinasjonsstrategi og for lite koordinert kommunikasjonsstrategi til helsepersonell og befolkningen. 

Da pandemien ble erklært var 22 av 27 medlemsland imot felles anskaffelsesprosedyre for vaksine. Onkelinx presiserte at Belgia helt fra starten av hadde argumentert for felles innkjøp i EU.  Hun sa at Europas helseministre nå har skiftet syn. Ingen av helseministrene snakket i møtet mot felles anbud og innkjøp av vaksiner og mulig felles vaksinelager for framtiden. Helseministermøtet ba Kommisjonen om å fremme et forslag til konsept for felles anskaffelsesprosedyre ved kjøp av legemidler under pandemier og andre kriser.

Helsekommissær John M Dalli bekreftet at Kommisjonen vil følge opp helseministrenes ønske om et opplegg for frivillig, felles anskaffelsessprosedyre for en framtidig situasjon.  Et forslag vil bli framlagt og drøftet i Health Security Committee i løpet av høsten. Slike felles anbudsrunder vil måtte være frivillige, men åpne for alle medlemsland som ønsker å delta. Dalli presiserte at spørsmålet om felles vaksinelager er mer komplisert, da det kan mangle juridiske grunnlag å overføre myndighet til unionen over et slikt lager.  Kommisjonen vil imidlertid også utrede et konsept for mulig frivillig, felles vaksinelager.

Helseministrene publiserte etter møtet 5 konklusjoner:
1. Alle konklusjoner fra Rådsmøtet overbringes the Executive Committee i WHO

2. EU’s pandemiplan skal revideres for bedre å reflektere behovet for globalt samarbeid i framtidige kriser

3. Tilgangen til vaksiner og gjennomføringen av vaksinasjons-programmene viste seg å bli en stor utfordring under pandemien.  Selv om europeiske byråer startet tidlig for å kunne gjennomføre raske godkjenningsprosedyrer, viste det seg da pandemien startet at det var rom for forbedringer rundt disse prosedyrene. Det gjelder særlig hvordan en skal håndtere kommunikasjon til offentligheten om hvordan trygge godkjenningsprosedyrer gjennomføres og hva disse prosedyrene består i.

4. Tilgangen på vaksiner var et sentralt tema for alle medlemslandene.  Helseministrene anmodet om at Kommisjonen utvikler en prosedyre for felles anskaffelse av vaksiner på frivillig basis.  Helsekommissær John M Dalli bekreftet at Kommisjonen vil legge fram en plattform for slik felles, frivillig anskaffelsesprosedyre i høst.

5. Solidaritet er avgjørende i krisesituasjoner.  For å lette tilgangen til vaksiner og andre nødvendige legemidler for alle mennesker i en framtidig risikosituasjon, må medlemslandene vise solidaritet både seg imellom og med resten av verden. Helseministrene var enige om å samarbeide med Kommisjonen og dens ekspertbyråer, men også med WHO, for å utvikle bedre prosedyrer som sikrer global solidaritet i kriser.

Helseberedskap
Helseministrene var enige om at dialogen mellom regjeringene rundt helseberedskap må styrkes.  Mandatet til Health Security Committee er i ferd med å gå ut. Prosessen med å revidere mandatet er i gang, men mandatet kan bli forlenget med et år mens en utvikler en framtidig ”arkitektur” for helseberedskapen i EU.

Legemidler – diskusjon om direktivforslagene i Legemiddelpakke II
Forslaget til direktiv om pasientinformasjon har møtt sterk kritikk i Europaparlamentet og fra pasientorganisasjoner i Europa, da industrien sies å ha fått for sterk rolle i direktivforslaget når det gjelder å ivareta informasjon om legemidler til pasientene.  Helseministrene var enige om at direktivet må etablere et konsept for uavhengig informasjon til pasientene.  Markedsføring må være atskilt fra faglig basert pasientinformasjon. 

Det har vært uklart hvordan forslaget til direktiv om pasientinformasjon vil bli håndtert videre.  Etter helseministermøtet synes det klart at Kommisjonen ikke vil trekke direktivforslaget tilbake. Det pågår drøftinger mellom Europaparlamentet og Kommisjonen.  En vil nå avvente Europaparlamentets behandling. Både helseminister Laurette Onkelinx og helsekommissær John Dalli uttalte seg forsiktig optimistisk med tanke på at det er i ferd med å skisseres løsninger som kan gjøre et justert direktivforslag mulig å enes om under det belgiske formannskapet. 

Det er oppnådd enighet om direktivforslaget om legemiddelovervåking (farmakovigilans). Direktivet vil trolig bli endelig signert i september.

Direktivforslaget om tiltak for å hindre at forfalskede legemidler kommer inn i forsyningskjeden vil trolig også bli vedtatt etter første lesning.   Det belgiske formannskapet vil arbeide aktivt for å få dette ferdigstilt.  Spørsmål som gjenstår å bli enig om er særlig Europaparlamentets forslag om regulering av internetthandel med legemidler.