Oslo scorer høyt som miljøby

Hovedpunkter fra konferansen:

• EUs energikommissær vektla EUs fastsatte mål (20-20-20) for å takle klimautfordringene. EU vil også arbeide for blant annet felles europeiske standarder for boliger, som har et stort potensial for energisparing
• Negative effekter av urbanisering kan reduseres med tiltak som innebærer utvikling av teknologi for fornybar energi, rensing av luft og vann for å oppnå bedre kvalitet, samt produkter og løsninger knyttet til energieffektivisering
• Energiforbruket kan reduseres med opptil 40 prosent ved bruk av moderne teknologi for oppvarming og strøm i eksisterende bygninger

EU-delegasjonen var til stede på konferansen Horizons2020: Sustainable Cities, som ble arrangert ved den tyske delstaten Bayerns EU-representasjon i Brussel forrige uke. Konferansen ble åpnet av den tyske europaparlamentarikeren Markus Ferber, som snakket om EU 2020 og klimagassutslipp fra byene. Deretter fulgte innlegg fra energikommissær Günther Oettinger og dr. Heinrich Hiesinger, administrerende direktør for Industrisektoren i Siemens AG. Til slutt var det paneldebatt. Europaparlamentarikerne Markus Ferber og dr. Angelika Niebler, generaldirektør for energi, Philip Lowe, og Frederic Hauge fra Bellona var blant de øvrige deltagerne på konferansen. Mer om de enkelte innleggene følger nedenfor.

Urbanisering er en global utviklingstrend

Temaet for konferansen var bærekraftige byer. Byer spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å møte miljø- og klimautfordringene. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i byer og står for rundt 80 prosent av klimagassutslippene globalt. Urbanisering er i tillegg til globalisering, klima og demografiske endringer en av de såkalte ”verdensomspennende utviklingstrendene” (megatrend). Lokale myndigheter må takle utfordringer og potensielle konflikter med hensyn til økonomiske-, miljømessige- og sosiale målsetninger. Ved hjelp av bærekraftige produkter og løsninger kan storbyer, som London, redusere sine utslipp betydelig og dermed øke innbyggernes livskvalitet ved at forurensingen blir mindre.

Les mer om hvordan 30 europeiske storbyer rangeres på miljøområdet, blant annet i forhold til avfallshåndtering og klimagassutslipp - se hele rapporten her. Oslo ligger på tredjeplass totalt, med en score på 83,98 av 100. Oslo gjør det best når det gjelder CO2-utslipp. Les mer her.

Les mer om blant annet utviklingen av bærekraftige byer verden over i Industry Journal (1/2010) (pdf).   

Energikommissær opptatt av en langsiktig klimapolitikk

Den tyske energikommissæren Günther Oettinger var særlig opptatt av lokale myndigheters betydning i forholdet mellom lokale og nasjonale myndigheter i miljø- og klimapolitikken. Her trengs det et godt samarbeid for å nå målsetninger EU har satt seg, for eksempel innenfor energiområdet. EU har fastsatt konkrete, bindende mål (20-20-20) for å møte klimautfordringene. I tillegg til et mål om 20 prosent reduksjon i klimautslippene, vil EU øke andelen fornybar energi til 20 prosent av det samlede energiforbruk og oppnå 20 prosent større energieffektivitet innen 2020 (les mer her). EU vil også arbeide videre med blant annet infrastruktur og felles europeiske standarder for boliger. I sistnevnte tiltak ligger det et potensial for energisparing.

Resultatene avhenger videre av en langsiktig politikk. Det betyr at man ikke bare skal se mot EU 2020, men også være opptatt av EU 2050, hvor man vil ha andre energiformer enn for eksempel gass. Dette vil si at man må tenke energi 40 år fram i tid, med hensyn til transport, infrastruktur med mer. Europa vil ha en nøkkelrolle, og det er viktig at bedrifter følger opp. For å oppnå dette er det viktig å ha en nær dialog mellom det offentlige og næringslivet, slik at man kan bli enige om målsetninger som man kan jobbe fremover mot de neste 40 årene.

Dr. Heinrich Hiesinger, administrerende direktør for Industrisektoren i Siemens AG, ga uttrykk for at konferansen var en god plattform for å komme sammen og diskutere viktige fremtidige temaer, som bærekraftige byer. Han snakket videre om planer for å redusere de store utviklingstrendene knyttet til blant annet urbanisering. Globalt bor over halvparten av befolkningen i byer, som forårsaker 80 prosent av klimagassutslippene. Byenes store vekst med hensyn til innbyggertall kan ikke fortsette, og planene for å redusere de negative effektene på grunn av urbanisering innebærer følgende tiltak: utvikling av teknologi for fornybar energi, rensing av vann og luft for å oppnå bedre kvalitet, samt produkter og løsninger knyttet til energieffektivisering.

Hiesinger snakket videre om at mennesker tilbringer rundt 90 prosent av tiden i bygninger. Energiforbruket kan reduseres med opptil 40 prosent ved bruk av moderne teknologi for oppvarming og strøm i eksisterende bygninger. Nye bygninger tar i bruk slik teknologi fra start av. CO2-utslippene kan også reduseres gjennom mer effektiv trafikkavvikling. London har eksempelvis minsket gatetrafikken med rundt 20 prosent. Det er også mye å spare på strømforbruk i bygninger ved å ta i bruk sparepærer til belysning (opptil 90 prosent reduksjon).

Paneldebatt: Fokus på energieffektivisering

I paneldebatten var flere av deltagerne spesielt opptatt av energieffektivisering, energisparing og urbanisering. Det ble imidlertid presisert at også andre aspekter ved energi og byplanlegging er viktige, som klimatilpasning, vann- og luftkvalitet. Frederic Hauge fra Bellona presiserte at byplanlegging måtte inkludere alle aspekter, selv om også han fremhevet energieffektivisering.

Evelyne Huytebroek, minister for miljø og energi i Brussel-regionen tok opp Brussels plassering på den europeiske indeksen over hvor ”grønne” byene er i Europa. Brussel ligger på 9. plass (les mer her). (Oslo er på tredjeplass på samme indeks, som omtalt tidligere).

Dr. Angelika Niebler, europaparlamentariker, snakket om EU 2020-strategien. Hun mente som kommissær Oettinger at det er viktig at lokale myndigheter blir involvert. Her er EU på riktig vei. Hun brukte Bayern, der hun selv er fra, som eksempel på en by som satser mye på klimatilpasning. En nullutslippsskole er bygget i lokalsamfunnet, miljøvennlig teknologi tas i bruk på transportområdet og det er fokus på energiforsyning og fornybar energi. Niebler fremhevet at det er viktig å bygge opp lokal entusiasme. Hun trakk også fram Qatar som eksempel på et oljeproduserende land, der energieffektivisering ikke står på agendaen. Det er viktig at Europa er nyskapende og frembringer gode eksempler.

Generaldirektør for energi (DG Energy) i Europakommisjonen, Philip Lowe, sa han trodde det var stor enighet i Europa for å forsyne innbyggerne med energi til relativt lave priser. Han trakk fram energieffektivisering som spesielt viktig. Energieffektivisering (oppvarming, strømforbruk med mer) vil være til gavn for både selskaper, samfunn og forbrukere som vil spare penger.

Lowe snakket også om fysiske hindringer for bruk av energi. Vindenergi i Nord-Europa bør kunne brukes i andre land. Det samme gjelder solenergi fra Afrika som også bør kunne brukes andre steder. Både innbyggere i Afrika og Europa vil ha fordeler av dette. Det er viktig å møte innbyggernes behov, og se på blant annet hvilken infrastruktur som kreves for å oppnå dette. Arbeid med en energiplan pågår for tiden i Kommisjonen.

– Europas mest energieffektive bygning

Frederic Hauge, leder av miljøstiftelsen Bellona, fortalte at Bellona jobber med mange typer energikilder og ulike behov. Penger er det viktigste punktet i forhold til energieffektivisering, ifølge Hauge. Det kreves en del for å finne løsninger, men det er mye å oppnå økonomisk ved en bedre energieffektivisering. Bellona har også laget en oversikt over potensiell energisparing i bygninger i Norge. Den viser at det er mye å spare, men at lite skjer. Når Bellona nå bygger ny kontorbygning i Norge, skal dette bli den mest energieffektive bygningen i Europa. Hauge håper andre følger etter. Hauge trakk også fram Trondheim, som en ”smart city”. Det pågår en studie for å fastlegge potensiell energisparing i bygninger i byen, og folk engasjerer seg når det gjelder å redusere sitt energiforbruk. Det er viktig å få med folk. Han trakk også fram et eksempel med el-bil, som kan lades når det er vind ute og fra energioppvarming i huset, for eksempel fra middagslaging. Det trengs for øvrig flere ladestasjoner til el-biler.