Pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester

Helsekomiteén vedtok med 47 mot 2 stemmer innstillingen fra rapportør Françoise Grossetête (EPP) under en debatt om utkastet til pasientrettighetsdirektiv i går.  Direktivet er til 2.lesning i Europaparlamentet. Grossetête var meget fornøyd og omtalte vedtaket som en ”suksess” for pasientrettigheter i Europa.  I vedtaket uttrykker Europaparlamentet sterk støtte til tre forslag som har vært og er omstridt:

Når kan landene kreve at behandlingen er godkjent på forhånd for at pasienten har rett til refusjon
Komitéen sa seg enig med Rådet i at det er medlemsstatene og ikke Europakommisjonen som må kunne bestemme om en gitt behandling krever forhåndsgodkjenning.  Samtidig ønsker den å begrense de tilfellene der en medlemsstat kan nekte å godkjenne en behandling på forhånd.  Slik forhåndsgodkjenning skal etter komitéens syn bare kunne nektes hvis pasienten ikke er dekket av sitt nasjonale helsesystem eller gjennom den ønskede behandlingen blir utsatt for en helsemessig risiko som ikke kan aksepteres. Rådets forslag fra juni 2010 om at en medlemsstat kan nekte forhåndsgodkjenning hvis den aktuelle tjenesteleverandøren ikke holder god nok kvalitet ble forkastet.

Skal pasientene måtte legge ut av egen lomme og få refundert kostnaden etterpå
Komitéen ønsker også å begrense mest mulig de tilfellene der pasienten må betale av egen lomme og få refundert kostnaden etterpå.  Dette vil fungere sosialt urettferdig og bryte med prinsippene om lik tilgang til helsetjenester uansett personlig økonomi og bosted – prinsipper som Europaparlamentet mener alle medlemsland må bekjenne seg til og som må være innebygget i direktivet.  Komitéen foreslo derfor en ordning med ”frivillig forhåndskontakt” for å motvirke sosial ulikhet i helse. Det lanseres to konkrete alternativer for direkte oppgjør som skal spare pasienten for å måtte legge ut. Den ene er at ansvarlig myndighet i medlemsstatene avtaler direkte oppgjør med det aktuelle sykehuset eller tjenesteleverandøren i utlandet. Den andre kan være direkte oppgjør mellom de to berørte nasjonale forsikringskassene.  Her viser komitéen til eksisterende oppgjørsordninger som følger av trygdeforordningen (Regulation 883/2004/EC). I eventuelle tilfeller der ingen av disse ordningene lar seg applisere, vil komitéen ha regelfestet at medlemsstatene skal refundere pasienten ”innen rimelig tid”.

Skal mennesker med sjeldne sykdommer ha spesielle rettigheter til å få dekket behandling i utlandet
Europaparlamentet er svært opptatt av at direktivet skal gi ekstra hjelp til mennesker med sjeldne sykdommer som i dag har for dårlig tilbud om helsehjelp i mange europeiske land.  Komitéen vedtok at pasienter som er diagnostisert med eller antas å ha en sjelden sykdom skal ha rett til å oppsøke diagnostikk eller behandling i et annet EU-land, også når den aktuelle behandlingen ikke inngår i det lovfestede helsetilbudet i eget land.  Reglene om forhåndsgodkjenning foreslås imidlertid å gjelde som for andre tilstander.

Komitéen la også til et par andre forslag som ikke inngår i Rådets kompromissforslag fra juni 2010.  De synes å ha forsterket rollen og oppgavene til de nasjonale kontaktpunktene som skal hjelpe pasientene til å få tilgang til kvalitativt god behandling i utlandet og hjelp dersom noe går galt under behandling i et annet land.  Komitéen ønsker også at salg over internett av medisiner og medisinsk utstyr skal være blant de aktiviteter som ikke dekkes av direktivet.

Med denne avstemningen i Europaparlamentet begynner trepartsforhandlingene mellom Europaparlamentet, Rådet og Europakommisjonen.  Plenumsvotering er planlagt i Europaparlamentet 18.januar 2011.