Pasientrettighetsdirektivet diskutert i Europaparlamentet

Saksordfører Françoise Grossetête (kristeligdemokrat, Frankrike) la fram sin rapport med anbefalinger om  hvordan komiteen bør forholde seg til det forslaget til direktiv som helseministrene i medlemslandene anbefalte i sitt vedtak fra Rådsmøtet i juni.

- Kompromissløs på forhåndsgodkjenning
Grossetête oppfordret komiteen til å være kompromissløs i spørsmålet om hva slags helsehjelp som skal være avhengig av forhåndsgodkjenning for at en pasient skal få refusjon når hun har mottatt behandling i et annet EU-land.

For å imøtekomme de landene som tidligere har nektet å sidestille private og offentlige helseaktører når medlemsstaten skal betale for utført behandling, foreslo Rådet (helseministrene) en bestemmelse som gir medlemsstatene rett til å nekte forhåndsgodkjenning eller refusjon dersom en mener behandlingen er utført av en aktør som ikke holder god nok kvalitet.  Etter Grossetêtes oppfatning vil dette medføre at medlemslandene helt vilkårlig vil kunne nekte pasienter både forhåndsgodkjenning og refusjon.  Hun mente at et slikt kriterium er uakseptabelt fordi en medlemsstat da vil kunne nekte forhåndsgodkjenning uten begrunnelse.  For pasientene vil det bli helt uforutsigbart om en gitt behandling vil bli godkjent og refundert.  Kvalitetskriteriet som grunnlag for å nekte forhåndsgodkjenning vil føre til en ny, endeløs rekke av rettssaker der pasienter saksøker staten for å ha nektet godkjenning og refusjon på vilkårlig grunnlag. 

Siden hele meningen med direktivet er å klargjøre for alle involverte hvilke typer helsehjelp pasienter har rett til å motta i utlandet på hjemlandets regning, gjør det foreslåtte kriteriet at direktivet blir uten mening dersom det skulle bli vedtatt.  Grossetête er ikke imot at det kan kreves forhåndsgodkjenning, men mener vilkåret om forhåndsgodkjenning må begrenses til de tilfellene der det er snakk om sykehusbehandling (= opphold i sykehus over minst en natt), spesialisert behandling (= høy kompetanse, utstyr, spesielle prosedyrer) eller behandling som er kjent å utgjøre høy risiko for pasienten eller samfunnet.  Grossetête oppfordret til at Parlamentet bør konkludere raskt og krystallklart i dette spørsmålet, siden det har stått åpent under hele behandlingen av pasientrettighetsdirektivet og er i ferd med å gi direktivet dårlig renommé og lav verdi for pasientene.

- Flertallet foretrekker behandling i hjemlandet
Hun beroliget de representantene som måtte engste seg for konsekvensene for helsesystemet av pasientrettighetsdirektivet med at det er tuftet på subsidiaritetsprinsippet.  Direktivet antas ifølge Grossetête å få betydning for mindre enn en prosent av Europa befolkning, siden de fleste også i framtiden vil foretrekke å bli behandlet hjemme. Når medlemslandene i tillegg har anledning til å kreve forhåndsgodkjenning og kun får plikt til å refundere det samme som helsehjelpen ville kostet hjemme, mente hun direktivet i høy grad er håndterlig for alle medlemslandene.

Betaling for pensjonister
I spørsmålet om dobbelt lovhjemmel sa Grossetête seg fornøyd med Rådets forslag.  Dette innebærer at direktivet blir hjemlet både i artikkel 114 om det indre marked og i artikkel 168 om folkehelse.

Hun sa seg enig i at spørsmålet om hvem som skal betale for pensjonister som oppholder seg i annet land enn hjemlandet godt kan omtales i direktivet.  Hun anbefalte at Rådets forslag til betalingsordning bør aksepteres.  Den innebærer grovt sett at det blir opp til vertslandet å betale for helsehjelp til pensjonister som får behandling i vertslandet.  Når de samme pensjonistene velger å reise hjem og få utført helsehjelp der,  skal hjemlandet betale. 

Med sin støtte til Rådets forslag på disse to områdene oppfordret Grossetête samtidig Rådet til å være imøtekommende overfor forslag som er viktige for Europaparlamentet.  Her framhevet hun særlig to spørsmål som hun  anbefaler Parlamentet å stemme for:

· Parlamentet foreslo i første lesning at mennesker med sjeldne sykdommer skal kunne oppsøke og få refundert behandling i utlandet uten forhåndsgodkjenning, selv om det gjelder sykehusbehandling eller annen spesialisert behandling.  Parlamentet ønsker også at denne retten skal gjelde når en person med sjelden sykdom mottar behandling i utlandet som ikke fins i hjemlandet. 

· Grossetête foreslår i sin rapport at pasienter som har fått forhåndsgodkjent en behandling i utlandet skal slippe å betale selv og søke refusjon etterpå.  Hun anbefaler komiteen å stemme for at regningen gjøres opp mellom statene på basis av den utstedte forhåndsgodkjenningen.

Rapporten fra Grossetête anbefaler også at Rådet ser mer positivt på de store mulighetene som ligger i ”health care online” og mer samarbeid mellom landene basert på elektronisk kommunikasjon. Hun anbefaler Rådet å gi direktivforslaget ”et løft” på dette området, slik at en kan stille seg åpen og mottagelig for framtidens store muligheter innen ehelse.

Avstemming 28. oktober og videre prosess
Helse- og miljøkomiteen stemmer over innstillingen fra Grossetête den 28.oktober.  Det er ventet stor oppslutning om de fleste forslagene i innstillingen når komiteen stemmer. Etter avstemmingen blir komiteens forslag oversendt Rådet (av helseministrene i medlemslandene).  Trepartsforhandlingene begynner mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen.  Resultatet er planlagt ført fram til plenumsbehandling i Europaparlamentet 27.januar 2011.  Dersom en har kommet fram til et samlet forslag som får flertall i Parlamentet i januar 2011, får vi et nytt direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester.  Hvis en ikke kommer til enighet i løpet av denne ” andre lesningen”, går saken til såkalte forliksforhandlinger fra februar 2011.