Positiv til mer ambisiøse klimamål for EU

Oppsummering

- teknisk og økonomisk mulig for EU å øke sitt utslippsmål fra 20 til 30 prosent

- anslår moderate kostnader for EU; 0,2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP)

- vil eventuelt beholde relativ fordeling av innsatsen mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige sektorer

- positiv til karbonskatt på 30 euro utenfor kvotepliktige sektorer

- eksisterende tiltak mot karbonlekkasje tilstrekkelig

Hedegaard er positiv
Kommisjonen har varslet en melding i slutten av mai om konsekvensene for EU av å øke sitt klimautslippsmål fra 20 prosent til 30 prosent, sammenlignet med 1990-nivå. Et utkast fra generaldirektoratet for klima (DG Climate Action) er nå lekket, og viser et positivt bilde av EUs muligheter til å øke sitt utslippsmål. Klimakommissær Connie Hedegaard har da også i ulike sammenhenger signalisert tydelig at hun er positiv til at EU øker sitt mål, blant annet på bakgrunn av en utvikling som har redusert kostnadene ved å oppnå klimamålene.

I utkastet slås det fast at tilleggskostnadene for EU av å øke målet fra 20 prosent til 30 prosent er ca. 33 milliarder euro, noe som tilsvarer 0,2 prosent av BNP, samtidig som det gir viktige nytteeffekter for energisikkerhet, luftkvalitet og nye grønne jobber. Blant annet bidrar finanskrisen til at implementering av klima- og energipakken er rimeligere enn man forventet. Det pekes også på at kostnadene er noe man ikke kan unngå, men ellers vil måtte ta senere.

Kvoter og karbonskatt bidrar
Ved en økning av målet foreslås det at gjeldende fordeling av innsatsen mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige sektorer beholdes. Under kvotesystemet kunne 1,4 milliarder kvoter settes til side. Utenfor kvotepliktige sektorer vises det til at en karbonskatt på 30 euro/tonn ville bidra til måloppnåelsen. Det pekes på at avgiftsprovenyet vil gi muligheter for å stimulere en utvikling som gir mindre klimagassutslipp.

Det forslås at man ikke bruker midler fra overskuddskvoter (AAU) til grønne investeringer i de østeuropeiske land som sitter med et slikt overskudd, men heller bruker utviklingsprogrammer for støtte til klimatiltak under strukturfondene. Det signaliseres også at man ville kunne anerkjenne internasjonale skogkreditter i oppfyllelsen av et forsterket mål fra 2016.

DG Climate Action mener at det ikke er behov for ytterligere tiltak mot karbonlekkasje, det vil si risikoen for relokalisering av virksomheter utenfor EU på grunn av EUs klimaregelverk. Det pekes på at Copenhagen Accord reduserer risikoen for karbonlekkasje og at finanskrisen har bidratt til en økning i tilbudet av kvoter og relativt lave kvotepriser. Selv med en økning av målet til 30 prosent forventes det begrensede effekter så lenge bruk av internasjonale kreditter og fri allokering av kvoter til karbonlekkasjeutsatte sektorer beholdes. I forhold til å inkludere import i kvotesystemet (kvotekjøp/skatt ved grensen) signaliseres det skepsis til at EU skulle gå videre med dette alene.

Meldingen vil bli diskutert på miljørådsmøte 11. juni og toppmøte 17.-18. juni.

Utkast vil trolig endres i løpet Kommisjonens behandling.
Meldingen ken leses her, og bakgrunnsmateriale kan leses her.