Samferdselsnytt 8/2010

Etter en myk start etter ferien i august har aktivitetene i EU institusjonene tatt seg kraftig opp utover i september. Hovedsakene som det kan leses mer om i denne utgaven av Samferdselsnytt er:

• Forslag til revisjon av jernbanepakke 1 lagt fram - flere medlemsstater innklaget til EU-domstolen
• Tiltak for videre utbygging av raskt bredbånd i Europa sentralt i den Digitale Agenda
• Forslag til modernisering av det europeiske byrået for nettverks- og informasjonssikkerhet (ENISA) lagt fram
• Rapport om evaluering av datalagringsdirektivet er forsinket
• Forordning om transeuropeisk nettverk for frakt på jernbane vedtatt
• Framgang i arbeidet med revisjon av Eurovignette-direktivet
• Forordning om etterforskning og forebygging av flyulykker på plass          
• Virkningene av Posttjenestedirektivet diskutert i Europaparlamentet
• Vanskelig forliksprosedyre om busspassasjerers rettigheter
  
  

KOMMISJONEN

Mange EØS-relevante initiativ på beddingen
Etter en myk start etter ferien i august har aktivitetene i EU institusjonene tatt seg kraftig opp utover i september. Så langt i høst holder Europakommisjonen tempoet i framleggelsen av nye initiativ som varslet i arbeidsprogrammet. Ved utgangen av september er 5 av 10 planlagte initiativ lagt fram på kommunikasjonsområdet; 4 av 15 på transport. Mer kommer fram mot årsskiftet i følge Europakommisjonens arbeidsprogram.

En samlet oversikt over forventede nye initiativ ble innrapportert 26.august. Sammen med forslag som er i beslutningsprosessen, blir det med andre ord et høyt aktivitetsnivå framover, og det kan desidert påregnes mange, vanskelige og tidkrevende diskusjoner i og mellom Europakommisjonen, Rådet og Europaparlamentet.  

TRANSPORT
Revisjon av Jernbanepakke I for å forbedre jernbanetjenestene
Nærmere to år på ”overtid” la Europakommisjonen 17.september fram et forslag til revisjon av den såkalte Jernbanepakke I. Forvaltningsmessig skal revisjonen bidra til forenkling og klargjøring av gjeldende bestemmelser ved å slå sammen de tre gjeldende direktivene til ett. Substansielt skal revisjonen bidra til å forbedre jernbanens tjenester til passasjerer og godstransportører. For å nå målet skal konkurransen i jernbanemarkedet økes, ansvarsdelingen klargjøres, de nasjonale tilsynsorganene styrkes og rammene for investeringer i jernbane forbedres. Forslaget til fullføring av et felles jernbaneområde vil forenkle regelverket og ment å løse problemer som hindrer jernbanemarkedet i å fungere effektivt. Les mer her. Transportkommissær Siim Kallas presentasjon av revisjonsforslaget fines her: Towards better rail services in Europe

Det er ingen overdrivelse å si at Jernbanepakke I ikke har blitt tilstrekkelig implementert blant medlemsstatene. I juli ble således 13 medlemsstater innklaget til EU-domstolen for manglende implementering, mens situasjonen i flere andre medlemsstater er under analyse i Europakommisjonen. Det synes å være tre hovedproblemer: (i) etablerte og nye togselskaper som ønsker å etablere seg utenlands møter manglende adgang til nødvendige tjenester,bl.a. adgang til terminaler; (ii) infrastrukturforvalterne og tilsynsorganene i flere medlemsstater mangler myndighet og er fortsatt ikke uavhengige; (iii) vanskelige og svært ulike avgiftssystemer for bruken av infrastrukturen.

Ytelsesforordning for det felleseuropeiske luftrom
Europakommisjonen vedtok 29.juli den såkalte ”Performance Regulation” som anses som selve nøkkelen for etablering av det felleseuropeiske luftrom (Single European Sky), og for å kunne implementere SES II-pakken fra 1.januar 2012. I lys av virkningene for luftfarten av ”askekrisen” og den globale økonomiske nedturen har Rådet bedt Europakommisjonen om å forsere arbeidet med etableringen av det felleseuropeiske luftrom. Europakommisjonens forordning ble derfor vedtatt lenge før fristen fastsatt i SES-regelverket. Pakken har ambisjoner om å kunne halvere kostnadene knyttet til flykontroll innen 2020, redusere miljøulempene med 10 prosent og samtidig bidra til vekst i flytrafikken.

Jarzembovski utnevnt til FAB-koordinator i det felleseuropeiske luftrom
I forlengelsen av vedtaket av ytelsesforordningen 29.juli, utnevnte Europakommisjonen 12. august Georg Jarzembowski - tysk konservativ Europaparlamentveteran med fartstid fra transportkomiteen - som koordinator for etableringen av funksjonell luftromsblokk  (Functional Airspace Blocks). Dette er det neste viktige skrittet i etableringen av det felleseuropeiske luftrom og reduksjon av den fragmenterte luftromskontrollen i Europa. Koordinatorens oppgave vil være å bistå i forhandlinger på høyt politisk nivå mellom medlemsstater som berøres av etableringen av funksjonell luftromsblokk. Det er sterkt trykk på tempoet i etableringen av disse, slik at man kan få en mer rasjonell inndeling av luftrommet og mer effektive flytraseer.

Det neste viktige skrittet i etableringen av felleseuropeisk luftrom II er etablering av en samlet organisasjon som skal være ansvarlig for forvaltningen av hele det europeiske nettverket, og sikre optimal utnyttelse av luftrommet. Etter planen skal dette skje innen utgangen av 2010. Mye taler for at Eurocontrol vil få denne oppgaven på EUs vegne.

Passasjerrettigheter på agendaen framover
Passasjerrettigheter vil også i tida framover bli en sentral sak på EUs transportpolitiske agendaen. Europakommisjonen har varslet tre meldinger, i form av en pakke, om passasjerrettigheter før jul:

-          En vurdering av flyselskapenes/lufthavnenes og andre stakeholders oppfølging av forordning 261/2004 om flypassasjerenes rettigheter. Her kan det komme forslag til endringer i forordningen

-          En vurdering av funksjonshemmedes rettigheter som flypassasjerer (forordning 1107/2006).

-          En samlet oversikt over situasjonen mht passasjerrettigheter i alle trafikkslag. Meldingen vil vurdere om gjeldende lovgivning gir tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse eller om det er behov for justeringer. Mulig sterkere harmonisering av bestemmelsene mellom trafikkslagene vil ha fokus.

Europaparlamentet og Rådet ble før sommerferien enige om et kompromiss om båtpassasjerers rettigheter. Denne forordningen inneholder minimumskrav til informasjon til passasjerer før og under reise, assistanse og kompensasjon i tilfelle avlysning av reise, tiltak i tilfelle forsinkelse samt tilgjengelighet for og assistanse til bevegelseshemmede. Den krever også at det utpekes en nasjonal klagenemnd for behandling av tvister tilsvarende som for jernbane og luftfart.

Når det gjelder forslaget til forordning om busspassasjerers rettigheter(KOM(2008) 817 ) er det fortsatt stor avstand mellom Rådet og Europaparlamentet. Her har forliksprosedyren startet. Se nedenfor.

Norge får aktiv rolle i Galileo
Europakommisjonen og Norge undertegnet 22.09 en avtale om Galileo, det felleseuropeiske satellittnavigasjonsprogrammet. Ifølge avtalen skal Norge ha to bakkestasjoner for Galileo. Avtalen innebærer at norsk industri kan få levere nisjeteknologi til Galileo. Systemet vil bl.a. ha stor nytteverdi for landverts og sjøverts trafikkstyring og overvåking. Les mer her.

Black list til sjøs
Med samme motivasjon som i luftfarten vedtok Europakommisjonen 16.september nye regler som skal styrke sikkerhetsstandarden i skipsfarten. Vedtaket innebærer opprettelse av et onlineregister fra 1.jaunar 2011 som vil ”name and shame” rederier som ikke oppfyller krav fra vitale sikkerhetsinspeksjoner (havnestatskontrollen), mens rederier med høye standarder vil bli fremhevet. Europakommisjonen understreker at havnestatskontrollen er avgjørende for å hindre store skipskatastrofer som kan resultere i tap av menneskeliv og omfattende miljøskader. Rederier og havnestater med svake resultater vil bli utsatt for mer intense og koordinerte inspeksjoner. De nye reglene innebærer en sterkere harmonisering av medlemsstatenes kontrollstandarder og et mer samordnet system for inspeksjoner. Kontrollopplegget vil bidra til at transportbrukere og passasjerer i større grad vil kunne treffe valg også ut fra kunnskap om rederienes sikkerhetsstandard.

KOMMUNIKASJONER OG INFORMASJONSSAMFUNNET
Tiltak for videre utbygging av raskt bredbånd i Europa
Europakommisjonen lanserte 20. september en tiltakspakke om utbygging av raskt bredbånd i Europa. Pakken består av tre elementer: 1. En rekommandasjon om regulert tilgang til neste generasjons aksessnett (NGA) slik at man kan stimulere til investeringer i nye nettverk og samtidig opprettholde konkurranse i dette markedet – se dokument her. 2. Forslag til beslutning om spektrum-strategi for å sikre at tilstrekkelig antall frekvenser blir tilgjengelig for trådløst bredbånd – se lenke her. 3. En meddelelse om hvordan stimulere til offentlig og privat investering i raskt bredbånd – jf lenke til dette dokumentet.

Europakommisjonens initiativer om utbygging av raskt bredbånd er et viktig element i de to sentrale strategidokumentene ”A Digital Agenda for Europe” og ”Europa 2020”. Medlemsstatene oppfordres til å utarbeide nasjonale strategier for bredbåndsutbyggingen innen rammene gitt i Europakommisjonens meddelelse. Målene for bredbåndsutbyggingen som er tatt inn i ”En digital agenda for Europa” er blant annet at alle skal ha tilgang til bredbånd til mer enn 30 mb/s innen 2020 og at halvparten av husholdningene da skal ha bredbånd på minst 100 mb/s. Det vil trolig ikke være (full) enighet om de ulike elementene av Kommisjonens initiativer, verken blant de private aktørene eller blant medlemsstatene. Kommissær Kroes sin introduksjon av pakken kan for øvrig leses her.

Storsatsing på IKT-forskning
Den 28. september annonserte Europakommisjonen en av de største utlysningene noensinne innen IKT-forskning under EUs 7.rammeprogram. For 2011 er den økonomiske rammen på hele € 780 millioner. Europakommisjonen forventer i tillegg en stor satsing fra industri og andre miljøer. Midlene skal benyttes til forskning og utdanning innen nettverksutvikling, digitale media, tjenesteinfrastruktur for fremtidens internett, og for å styrke EUs posisjon som leverandør av elektroniske systemer. Midler vil også bli anvendt til prosjekter for å styrke energieffektiviteten i transport og logistikk. Norske miljøer kan også søke om midler under ICT Call 7. Fristen er 18. januar 2011.

Forsterket innsats mot internettkriminalitet
Den 28. september la Europakommisjonen fram to lovforslag for å forsterke kampen mot angrep på medlemsstatenes viktigste IT- og telekomsystemer. Det første er et forslag til direktiv for å takle økende internettkriminalitet og storskalaangrep på IT-systemene. Det andre forslaget gjelder en forordning for å modernisere og forsterke det europeiske byrået for nettverks- og informasjonssikkerhet ENISA. Begge initiativene inngår i Europakommisjonens Digitale Agenda og det såkalte Stockholmsprogrammet for økt tillit og sikkerhet i nettverk.

Direktivforslaget vil erstatte en Rådsbeslutning fra 2005, og blant annet innebære at IT-angrep og produksjon av skadelige programmer kan straffes hardere. Medlemsstatene skal også reagere raskere og effektivisere retts- og politisamarbeidet på området. Hensikten med moderniseringen av byrået er å øke EUs, medlemsstatene og private aktørers beredskap og evne til å forebygge, oppdage og reagere på info- og nettverkssikkerhets problemer. Forslaget til nytt mandat vil gjøre byrået til en mer fleksibel organisasjon og med bredere oppgaver enn hittil; de vil blant annet kunne organisere beredskapsøvelser i IT-sikkerhet, stimulere til OPS-løsninger for nettverksstabilitet, og bistå medlemsstatene og institusjoner med råd som gjelder regelverket. Det europeiske byrået for nettverks- og informasjonssikkerhet sin mandatperiode vil bli forlenget fra 2012 til 2017.

Rapport om evaluering av datalagringsdirektivet er forsinket
Europakommisjonen skulle innen 15. september 2010 ha lagt fram en evalueringsrapport om datalagringsdirektivets gjennomføring og virkning overfor virksomheter og forbrukere.  Rapporten er imidlertid forsinket. I sitt svar 10.september på skriftlig spørsmål fra parlamentsmedlem Frans Obermayr (NI/A) viser innenrikskommissær Cecilia Malmström til at den pågående evalueringen vil ha til hensikt å vurdere om de proporsjonalitetsvurderingene som ble gjort ved vedtakelsen av direktivet i 2005 fortsatt er gjeldende. Evalueringen vil vurdere om direktivet er proporsjonalt i forhold til hensynene for kriminalitetsbekjempelse, kostnadene for markedet, samt virkningen på grunnleggende rettigheter, særlig retten til privatliv og personvern. Malmström indikerte også at en konsekvensanalyse for mulige endringer kan starte når evalueringsrapporten er ferdigstilt.

Malmström bekreftet også viktigheten av innspill fra artikkel 29 Arbeidsgruppe nedsatt etter personvernsdirektivet 1995/46. Denne rådgivende gruppen, som består av datatilsynsmyndighetene i EU, og hvor det norske Datatilsynet også deltar som observatør, ga i juli 2010 en Joint Investigation Action som ser på telekom-tilbyderes og ISPers etterlevelse av sine forpliktelser. Arbeidsgruppen pekte på en rekke forhold, særlig ulik gjennomføring i de ulike land, som de særlig mener kan rettes på til beste for personvernet til borgerne. Særlig fremheves at opplistingen av data som skal lagres må oppfattes uttømmende. Lagringstiden anbefales harmonisert og forkortet. Sikkerhet for dataene, både teknisk og organisatorisk, og prosedyrer for utlevering av opplysninger til rettshåndhevende myndigheter er også forhold WP 29 anbefaler Europakommisjonen å se videre på.

RÅDET

Forordning om konkurransedyktig nettverk for godstransport på bane vedtatt
Den 13.september vedtok Rådet forordningen om etablering av et trans-europeisk nettverk for godstransport på jernbane. Rådet bekreftet enigheten med Europaparlamentet i annen lesning fra juli i år. Danmark stemte i mot, mens Polen unnlot å stemme.

Forordningens vedlegg inneholder en liste på ni internasjonale fraktkorridorer som skal knytte sammen strategiske terminaler og bidra til økt effektivitet i framføringen av godstog. Innen 2015 skal korridoren Stockholm-Malmø-København-Hamburg-Innsbruck-Verona-Palermo være operativ. Berørte medlemsstater blir pålagt å bidra til etableringen av korridorene. Forvaltnings- og investeringsbeslutninger skal tas i fellesskap av de berørte infrastrukturforvalterne. ”One stop shops” skal etableres (kan ivaretas av en eksisterende infrastrukturforvalter) for å forenkle flyten av tog og vogner på tvers av landegrensene. Disse ”shops” skal primært ivareta koordinering, men vil få beslutningsmyndighet når det gjelder tidsluker (slots) for godstogene. Ved trafikkforstyrrelser vil visse godstog ha prioritet foran passasjertog. Dette er et framskritt for godstogene siden de historisk og i alle land har hatt prioritet etter persontog. Men den endelige bestemmelsen på dette punkt er vesentlig mer forsiktig enn Europakommisjonen opprinnelige forslag.

Framgang i arbeidet med revisjon av Eurovignette-direktivet
Etter å ha ligget i dødvanne i et og et halvt år har det belgiske formannskapet brakt forslaget til revisjon av Eurovignettedirektivet opp til ny diskusjon i Rådsarbeidsgruppen. De mest optimistiske mener det kan ligge an til enighet om et felles standpunkt på Rådsmøtet 15.oktober. Formannskapet sies å ha gjort en god jobb med å nå enighet om kompromisser på flere av de utestående spørsmålene. Etter møtet i COREPER 29.september synes de fleste medlemsstatene i prinsippet å kunne akseptere formannskapets skisse til kompromiss.

Europaparlamentet vedtok sin posisjon i mars 2009.

Det man synes å ha oppnådd enighet om så langt er:

• Listen over eksterne kostnader som skal med i avgiftsberegningene er kraftig redusert i forhold til europakommisjonens opprinnelige forslag.
• En direkte beregning av kø-kostnader er fjernet, men kan indirekte bli fanget opp gjennom rushtids-avgift. Men det gjenstår fortsatt å bli enige om prinsipper for beregning og fastsetting av hva som skal defineres som rushtid
• Kompromissforslaget innebærer en større fleksibilitet i bestemmelsene om bruk av avgiftsinntektene. Europakommisjonen foreslo at inntektene skulle reinvesteres i transportsektoren – et standpunkt som Europaparlamentet fortsatt står hardt på.
• Direktivets virkeområde begrenses noe i forhold til Europakommisjonens opprinnelige forslag. I kompromissteksten heter det at direktivet skal anvendes på TEN-T veger og andre veger og motorveger som er knyttet til TEN-T nettverket. Europakommisjonen ønsket opprinnelige at det skulle gjøres gjeldende på alle europeiske veger. Europaparlamentet står fortsatt på dette standpunktet.

Uformelt Transportministermøte om styrking av nærskipsfarten
Det uformelle transportministermøtet under det belgiske EU-formannskapet ble holdt i Antwerpen 15.-16. september. Hovedtema på møtet var integrasjon av maritim transport i EUs transport og logistikknett. Statssekretær Pål Julius Skogholt i Nærings- og handelsdepartementet deltok på møtet.

Det var bred enighet om at skipsfarten i Europa må bli bedre utviklet som og integrert i det indre markedet. Det ble blant annet pekt på behov for mer likeartede konkurransevilkår med landtransporten. Det gjelder blant annet forenkling av toll- og administrative prosedyrer. Enighet om å fremme bærekraftig skipsfart gjennom regelverksutvikling, bruk av alternativt drivstoff, grønn teknologi, tilpasset infrastruktur, forskning og innovasjon. Fra norsk side ble det pekt på at bruk av naturgass som drivstoff for nærskipsfarten kan representere løsninger for å oppfylle høye miljøkrav og samtidig bidra til å styrke næringens konkurranseposisjon.

Revidert budsjett for BEREC godkjent
Like før EU-ferien godkjente Rådet visse endringer i EUs generelle budsjett som sikrer rekruttering av personell til Body of European regulators for electronic communications (BEREC). Denne skal bistå Europakommisjonen i arbeidet med å fjerne gjenværende forskjeller og sikre at medlemsstatene implementerer telekomregelverket på en konsistent og ensartet måte. Det regnes med at staben vil bestå av 20 til 30 personer. Den nye gruppen forventes i full drift fra mai 2011. Etter en viss dragkamp om lokaliseringen har Rådet vedtatt at sekretariatet skal lokaliseres i Riga, Latvia.

Næringslivets transportprioriteringer fremmet overfor Formannskapet
Den europeiske næringsorganisasjonen BUSINESSEUROPE la i et møte med det belgiske formannskapet fram sine prioriteringer på transportområdet for 2010-2014. Organisasjonen skisserer nødvendige tiltak for å få på plass et reelt indre marked for transport. NHO er medlem av BUSINESSEUROPE. Les mer her.

EUROPAPARLAMENTET

Forordning om etterforskning og forebygging av flyulykker vedtatt
Europaparlamentet godkjente 21.09 en forordning som skal sikre uavhengige og mer transparente undersøkelser av flyulykker og bidra til et pan-Europeisk system for ulykkesforebygging i framtiden. Forordningen legger også opp til bedre informasjon om ofre og til pårørende. Et europeisk nettverk for granskingsmyndigheter i sivil luftfart skal etableres for å gi råd til EU-institusjoner, gi sikkerhetsanbefalinger til europeisk luftfart, fremme god praksis for undersøkelser og styrke nasjonale granskingsmyndigheter. EASAs rolle blir klargjort. Les mer her.

Enigheten i første behandling mellom Rådet og Europaparlamentet mindre enn ett år etter at Europakommisjonen la fram sitt forslag viser hvor opptatt EU er av luftfartssikkerhet.

Virkningene av Posttjenestedirektivet diskutert
Under Europaparlamentets plenumssamling i Strasbourg 9. september var det en interessant diskusjon om virkningene av tredje posttjenestedirektiv. I tillegg til spørsmålsstilleren, parlamentsmedlem Brian Simpson, på vegne av transportkomiteen, deltok mange i debatten. Flere – på tvers av politiske skillelinjer – ga uttrykk for bekymringer når det gjaldt sikring av universelle tjenester, inkludert finansiering av disse, samt sosial beskyttelse i forbindelse med implementeringen av tredje postdirektiv. Kommissær for det indre marked, Michel Barnier sa at Europakommisjonen er meget opptatt av at medlemsstatene ivaretar direktivets beskyttelsesklausul på en tilfredsstillende måte. I følge Barnier har medlemsstatene instrumentene som trengs for å bekjempe sosial dumping og sikre betjeningen av grisgrendte strøk. Europakommisjonen vil følge nøye med i medlemsstatenes praksis og bruke de virkemidler den har til rådighet for å sikre at intensjonene blir fulgt opp. Han viste også til at Lisboatraktaten har bestemmelser om ivaretakelsen av offentlig tjeneste.  

Mot slutten av 2010 vil det foreligge en studie av den siste utviklingen i postmarkedet, herunder endringer i sysselsetting. Europakommisjonen vil ellers foreta en bred konsekvensanalyse av utviklingen i postmarkedet.  Postal Regulators Group vil bli trukket inn i Europakommisjonens virkningsanalyse. Barnier varslet ellers etablering av en brukerdialoggruppe i 2011 – hvor blant annet fagbevegelsen, næringsliv og forbrukerorganisasjoner, vil bli invitert. Det er et tegn på gruppens betydning at Barnier selv vil lede gruppens arbeid.

FORLIKSPROSEDYRER
Vanskelig forliksprosedyre om busspassasjerers rettigheter.
Når det gjelder forslaget til forordning om busspassasjerers rettigheter(KOM(2008) 817 ) viste det første trialogmøtet 14.september at det fortsatt er stor avstand mellom Rådet og Europaparlamentet.

Europaparlamentet mener at forordningen ikke bare skal omfatte langdistansetrafikk, men også regional busstransport. Rådet vil avgrense virkeområdet til langdistansebusser. Europaparlamentet krever ellers at eventuell assistanse til funksjonshemmede må tilbys vederlagsfritt av busselskapene. For øvrig diskuterer de to EU-institusjonene blant annet størrelsen på refusjon ved forsinket avgang og ved skadet eller tapt bagasje. Europaparlamentet mener også at det skal gis gratis assistanse eller kompensasjon ved dersom tekniske problemer ved bussen fører til vesentlige forsinkelser. Europaparlamentet står ellers fast på at forordningen ikke skal fastsette en øvre grense for kompensasjon ved dødsfall som skyldes bussulykker.

Europakommisjonen forsøker å være megler, og i sine merknader til Europaparlamentets posisjon godtar den under visse vilkår, at forordningens virkeområde utvides til alle regulære buss- og coach-tilbud (unntatt by- og nærtrafikklinjer), og aksepterer Europaparlamentets forslag til bestemmelser om kompensasjon i forbindelse med ulykker (advance payment obligation), kanselleringer eller forsinkelser (tilbud om alternative ruter eller tilbakebetaling med kompensasjon). På den annen side vil Europakommisjonen også bistå Rådet blant annet med å formulere en hensiktmessig definisjon av ”langdistansetrafikk” som er at stridsspørsmålene, samt fastsetting av et øvre tak for økonomisk kompensasjon ved dødsfall ved ulykker.

Høringer
Nettbasert høring om ”slots”forordningen i luftfart (Forordning 95/93). Høringsfrist 29.oktober.

Konferanser
Høynivå symposium ”Rail unites Europe” organisert av det belgiske EU-formannskapet. Palais des Congres, Liege, 15 November. Program med mer på www.mobilit.be.

Passengerrights– Strenghtening the role of transport users. European Academy of Law, Trier, 8-9 desember.

Konferanse om godstransport og logistikk i byområder, Brussel 16. og 17. november.