Spennende britisk valg

Rapport fra ambassaden i London:

En uke før valget: Hvor går Liberaldemokratene?

Liberaldemokratene gjør det fremdeles meget godt på meningsmålingene foran det britiske valget. Spådommene om at den økte populariteten til partiet og dets leder Nick Clegg bare var et blaff er dermed gjort til skamme, ikke minst etter at Clegg gjennomførte nok en solid partilederdebatt forrige uke. Både Labour og De konservative har nå omgjort sine valgkampstrategier for å fokusere på den nye jokeren i valget, mens Clegg presses på å avklare hvilket parti han vil samarbeide med ved et ”hung parliament”, som vil si at ingen av partiene får rent flertall i Parlamentet.

Forrige ukes TV-debatt
Nick Clegg kom seg helskinnet igjennom utenriksdebatten, men måtte denne gangen tåle betraktelig flere angrep fra Brown og Cameron, som begge presterte betraktelig bedre enn sist. Meningsmålinger i etterkant var delt mellom hvorvidt Cameron eller Clegg hadde vunnet, mens alle viste Brown på en tredjeplass. Likevel må det sies at Brown gjorde det relativt bra i debatten.

De siste dagers målinger viser at De konservative fremdeles har en knapp ledelse, men ikke nok til å få flertall i Parlamentet. Torsdag 29. april er stillingen slik: De konservative 34 %, Labour 29 % og Liberaldemokratene 28 %. Disse målingene tar imidlertid ikke høyde for det utslag skandalen onsdag 28. april kan medføre. Brown kalte en velger ”trangsynt” i det han trodde var en privat samtale, men som ble fanget opp av mediene. Saken har potensial til å gjøre stor skade for Labour. Skulle dagens meningsmålinger bli valgresultatet, ville Labour likevel fått flest seter i Parlamentet, 283, mot Toryenes 255 og Liberaldemokratenes 83. Dette skyldes at det britiske valgsystemet med ”vinneren-tar-alt” favoriserer de to største partiene, spesielt Labour.

Clegg: Samarbeid med en svak Brown uaktuelt
For Liberaldemokratene vil den største utfordringen bli å oppmuntre flest mulig av yngre velgere til å stemme. Liberaldemokratene leder med hele 41 % i aldersgruppen 18-24, men valgdeltagelsen er tradisjonelt lav i denne gruppen. Selv med de siste ukenes økte oppslutning, vil partiet dessuten kunne slite med å få mange flere seter i Parlamentet om oppslutningen er for jevnt fordelt geografisk.

For ikke å støte fra seg mulige velgere, har Liberaldemokratene i det lengste forsøkt å unngå å indikere hvilket av de andre partiene de er villig til å inngå i regjeringssamarbeid med. Partiet håper å kapre stemmer både fra De konservative i sør-England og fra Labour i nord. 20. april uttalte imidlertid Clegg at det vil være uaktuelt å samarbeide med Brown om Labour skulle ende på tredjeplass i antall stemmer. Han avviste ikke samarbeid med Labour som sådan, kun et samarbeid med en svekket Brown. Det pekes på at Clegg så et behov for å avvise argumentet fra Cameron om at en stemme på Clegg tilsvarer en stemme på Brown. Hvis det blir en ny statsminister i Downing Street etter valget, kan Nick Clegg lettere hevde å ha innfridd løftet om forandring selv om statsministeren skulle komme fra Labour. 

Likevel holder Liberaldemokratene også døren åpen for samarbeid med De konservative, forutsatt konservativ aksept av valgreform. David Cameron har lenge avvist dette, men har de siste dagene antydet av De konservative kan være villig til å inngå kompromiss. I konservative kretser frykter man imidlertid at reform av ”vinneren-tar-alt”-systemet vil være slutten på rent konservative regjeringer.

De fleste kommentatorer anser likevel et samarbeid med Labour som mer sannsynlig enn med De konservative, og meningsmålinger viser at hele 60 % av de som stemmer på Liberaldemokratene foretrekker et samarbeid med Labour. Det avgjørende kan imidlertid bli om Labour ofrer Gordon Brown.

Uro innen Labour
Innen Labour har Cleggs harde utspill mot Brown ført til opphetede diskusjoner om hvorvidt partiet bør inngå i koalisjon med Liberaldemokratene hvis de kommer på tredjeplass i antall stemmer. Innenriksminister Alan Johnson har holdt muligheten for samarbeid under en annen Labour-leder enn Brown åpen, mens utdanningsminister Ed Balls og Labours valgkampsjef Douglas Alexander konsekvent har avvist dette. Balls og Alexander har kalt Clegg ”arrogant” som tror han kan tvinge frem lederskifte i et annet parti.

En ny maktkamp i Labour er i følge britiske medier allerede i gang. Nestleder i partiet, Harriet Harman, og utenriksminster David Miliband og klimaminister Ed Miliband nevnes i likhet med Alan Johnson og Ed Balls som aktuelle lederkandidater, med Harman som favoritt grunnet stor støtte på grasrotnivå.

Ambassadens kommentar
Ved inngangen til den siste uken av valgkampen er det fremdeles helt åpent hvem som vil gå seirende ut 6. mai. Meningsmålingene indikerer knapp konservativ ledelse, men skulle Liberaldemokratene og Labour finne sammen kan disse godt danne regjering.

Den siste direktesendte TV-debatten blir sendt i kveld på BBC, torsdag 29. april kl. 21.30 norsk tid. Tema vil her være økonomi, som tradisjonelt har vært Gordon Browns sterke side. Brown vil trolig trekke frem nye tall som viser at britisk økonomi vokste med 0.2 % i første kvartal, og at økonomien dermed er på bedringens vei. Vekstraten var imidlertid lavere enn forventet, noe Cameron og Clegg trolig vil bruke mot Brown.

Blir debatten mellom de tre partilederne relativt jevn, tyder nå alt på Storbritannia vil ende med et ”hung parliament”. Det vil da være Liberaldemokratene som bestemmer hvem som overtar nøklene til 10 Downing Street. Skulle imidlertid en av partilederne utklasse de to andre, kan mye fremdeles endres. For å minnes Harold Wilsons berømte ord: ”A week is a long time in politics.”