Status i EUs utvidelsesprosess

• Kroatia – viktig som symbol for utvidelsesprosessens dynamikk. Forhandlinger forventes avsluttet i 2011.  
• Tyrkia – trolig første halvår uten åpning av forhandlingskapitler. Fravær av konkrete reformer signaliserer at Tyrkias medlemskapsprosess står overfor betydelige problemer. 
• Island – Icesave fremdeles hinderet for åpning av forhandlinger. Usikkert når dette kan løses.

Bakgrunn
Utvidelsesprosessen må analyseres på bakgrunn av flere utfordringer som påvirker medlemslandenes holdning til nye, fremtidige medlemsland. Sentralt står erfaringene fra de siste utvidelsesrunder, der mange nå mener at Romania og Bulgaria kom inn for tidlig og Kypros har bydd på utfordringer gitt den uløste konflikten på øya. Samtidig har EU over flere år diskutert institusjonelle endringer, som nå er i ferd med å gjennomføres med Lisboa-traktaten. EU gjennomgår på samme tid sin muligens største økonomiske og finansielle krise, der iveren etter å bidra økonomisk overfor svakere stilte fremtidige medlemsland synes å avta. 

Det er et klart motsetningsforhold mellom slike hensyn og viktigheten av å vedlikeholde et europeisk perspektiv for land som aspirerer til medlemskap. Det har lenge vært allment akseptert at muligheten for medlemskap har representert et effektivt insentiv for demokratisk og økonomisk reform i EUs nabostater, underbygget av tidligere utvidelsesrunder.  Hovedutfordringen nå synes å være å forene medlemslandenes bekymringer med det Kommisjonen, Europarlamentet og også mange medlemsland oppfatter å være deler av EUs mål, nemlig positiv endring i egne nærområder. Mange i Brussel mener også at Balkan representerer den klareste lakmustesten på EUs evne til å agere utenrikspolitisk. Drømmen om medlemskap er EUs sterkeste kort.

Kroatia
Kroatias medlemskapsprosess må leses i lys av det ovenstående. Kroatia, og muligens Island, er de eneste landene som på mellomlang sikt antas å kunne nå medlemskap. Sett i sammenheng med utfordringene i flere andre lands medlemskapsprosesser må EU her vise at man til tross for spekulasjoner rundt utvidelsestretthet fremdeles ønsker nye medlemmer, der disse er rede, det vil si oppfyller betingelsene.

Samtidig erkjennes det i Brussel at det blir stadig vanskeligere å spikre en endelig dato for avslutning av medlemskapsforhandlingene med Kroatia. Første halvdel av 2011 sies å være første mulige tidspunkt, men selv dette antydes å være ambisiøst. Hovedutfordringen er kapittel 23, justiskapittelet, som ennå ikke er åpnet. I tillegg kommer Brammertz’ vurdering av Kroatias etterlevelse av sine forpliktelser overfor Den internasjonale straffedomstolen for tidligere Jugoslavia (ICTY), som fremlegges skriftlig 28. mai. Det er uansett lite trolig at åpning av justiskapittelet vil kunne skje før Brammertz presentasjon av rapporten i Sikkerhetsrådet 18. juni, men det spanske formannskapet forventes å gjøre det man kan for å sikre åpning før deres periode er over 1. juli. Gitt at det ligger forventninger til betydelige tiltak fra kroatisk side innenfor dette kapittelet, derav stengningsvilkår, vil Kroatia trenge tid også etter åpning. Dette truer eventuelle ambisiøse mål for når forhandlingene skal være avsluttet.

Mer generelt har Kroatia flere grunnlovsendinger som lar vente på seg. I tillegg gjenstår åpning av ytterligere to kapitler (kapittel 8 – konkurransepolitikk og kapittel 31 – om utenriks- sikkerhets- og forsvarspolitikk). Man håper å kunne åpne disse i juni.

Tyrkia
I forhold til grunnlovsendringer er det veldig usikkert hvorvidt pakken med endringer skal overleve Konstitusjonsdomstolen. Domstolens mulighet ligger både i å trenere en eventuell kjennelse utover dato satt for en folkeavstemning (12. september) og å erklære endringene som i strid med grunnlovens artikkel 2, som hevdet av det største opposisjonspartiet, CHP (Republican People’s Party).

Hva gjelder Tyrkias EU-medlemskapsprosess, er det en reell mulighet for at man under det nåværende spanske formannskapet ikke får åpnet noen nye kapitler, til tross for iherdig innsats og støtte til prosessen. Mens kapitlet om utdanning og kultur er blokkert av Kypros, fordrer kapitlet om matsikkerhet lovendringer som må gjennom parlamentet. Tidsskjema er snaut frem mot ministerrådsmøtet 14. juni. En påstand her vil være at man ikke kun kan vurdere Tyrkia kvantitativt, ut fra antall reformer og lovendringer gjennomført, men også må se på landets dynamiske politiske utvikling.

Det synes å være en voksende skepsis blant EUs medlemsstater til Tyrkias langsiktige evne til å levere det EU forventer i medlemskapsprosessen, særlig i fravær av en eventuell løsning på Kypros. En eventuell gradvis bedring i forholdet NATO-EU vil trolig ikke være nok til å veie opp i denne sammenheng.

Island
Det er ennå helt åpent om man vil kunne åpne forhandlinger på toppmøtet i juni. Dette kobles til Icesave-forhandlingene, der det tilsynelatende ikke er noen bevegelse. Dette kan endre seg raskt, men vil trolig avhenge av Nederland og Storbritannia. Valget i Nederland 9. juni vil kunne være avgjørende, og man er i Brussel opptatt av det mandatet det nye nederlandske parlamentet vil gi den politiske ledelse før toppmøtet.

Et tilleggsmoment er ESA, EFTAs overvåkningsorgan, som har startet en prosess mot Island, med påstand om brudd på innskuddsdirektivet. For øvrig synes samarbeidet med Island på teknisk nivå å fungere meget godt, og det utvises stor islandsk vilje og kapasitet i forhold til det arbeidet som skal gjøres. Det oppfattes fra flere hold tilfredshet med den direkte dialogen man kan ha med Reykjavik om alle temaer av betydning. Samtidig forventes Island å bli en tøff forhandlingsmotpart, kanskje særlig i forhold til fisk, der landet anser seg å ha bred kompetanse.