Uformell ministerkonferanse om asyl i Brussel

Det belgiske formannskapet arrangerte 13.-14. en uformell ministerkonferanse om kvalitet og effektivitet i asylprosessen. Konferansen ble ledet av Melchior Athlete, belgisk statssekretær for migrasjon og asyl. Foruten ansvarlige ministre i medlemslandene og assosierte land, deriblant Norge, ble UNHCR og representanter for det sivile samfunn invitert. Rundt 20 land var representert på politisk nivå.

Mål om felles europeisk asylpolitikk innen 2012
Bakgrunnen for formannskapets initiativ er at tiden for å nå målet om en felles europeisk asylpolitikk innen 2012 er i ferd med å bli knapp. Det er fremdeles betydelig uenighet innenfor Rådet om flere av forslagene til andregenerasjons rettsakter på asylområdet. Arbeidet med å få på plass støttekontoret for asyl (EASO) som skulle danne rammen for praktisk samarbeid og kompetansebygging går langsommere enn forventet. Med konferansen håpet man at de politiske lederne kunne bygge opp bedre forståelse for hverandres situasjon og derigjennom styrke den gjensidige tilliten. Videre kunne presentasjoner av praktiske tiltak i enkeltland og tiltak i regi av internasjonale og frivillige organisasjoner gi nye ideer. Samlet håpet man at dette kunne bidra til å løse opp fastlåste posisjoner og bringe prosessen mot en felles asylpolitikk videre.

Tematisk ble følgende mer spesifikke temaer berørt i form av presentasjoner og diskusjoner:

· Sårbare personer med særlige behov. Her diskuterte man hvordan man kunne ta hensyn til traumatiserte asylsøkere i asylprosedyren og hvordan man kunne ta hensyn til barn og kvinner.

· Asylsaksbehandlingen. Her så man på innretningen av asylintervjuene, opplæring av saksbehandlere, utviklingen av landkunnskap og hurtigprosedyrer.

· Solidaritet mellom europeiske land. Her diskuterte man både hvordan landene kunne hjelpe hverandre finansielt, kunnskaps- og materiellmessig og ved å fordele flyktninger seg imellom.

Flere av disse temaene berører spørsmål det har vært vanskelig for landene å enes om i lovgivningsprosessen, blant annet i behandlingen av forslagene til nytt mottaks- og prosedyredirektiv.

Konferansen var nyttig i den forstand at den bidro til å belyse viktige spørsmål i utviklingen av en felles asylpolitikk. Enkeltland fikk anledning til å formidle hvordan problemstillingene fortoner seg fra deres ståsted. Det ble også utvekslet synspunkter på hva som bør reguleres gjennom felles rettsakter og hva som bør løses gjennom praktisk samarbeid.

Det er åpenbart at det i dag er betydelige variasjoner i asylpraksisen i de europeiske landene. Noen ministre framholdt at det i første omgang er viktigere å sørge for en mer ensartet gjennomføring av gjeldende EU-regelverk. Senere kan man gå videre i retning av å vedta nye og mer ambisiøse fellesregler.

Et spørsmål som sto sentralt under konferansen var hvorvidt det skulle innføres nye restriksjoner på anvendelsen av Dublin-forordningen, særlig i tilfeller der enkeltlands kapasitet til å ta seg av nye asylsøkere er under press. Land i middelhavsregionen og frivillige organisasjoner har tatt til orde for det. Med et par unntak avviste imidlertid ministrene dette. Derimot var man innstilt på å hjelpe land som måtte være særlig utsatt.

Landene må investere mer
På vegne av Europakommisjonen viste kommissær for innenrikssaker Cecilia Malmström til at Det europeiske råd i desember 2009 ga et klart pålegg om å få på plass et felles europeisk asylsystem innen 2012. Hun sa at det var et ambisiøst mål, men samtidig et mål det er mulig å nå. Europakommisjonen er åpen for å diskutere endringer i forslagene til nye rettsakter. Malmstrøm åpnet for å se nærmere på utgiftssiden. Det er nødvendig for mange land å investere mer i en effektiv og rettferdig asylprosedyre. Finansielle ressurser vil bli stilt til rådighet. Hva gjelder solidaritet mellom de europeiske landene, bebudet Malmström en meddelse fra Europakommisjonen i 2011. Synspunktene fra ministerkonferansen vil bli tatt hensyn til. Neste år vil Europakommisjonen også foreslå en ny generasjon finansielle instrumenter på migrasjonsområdet.

Fortsatt utfordringer
Konferansen kan imidlertid neppe sies å ha bidratt til å løse opp i den uenigheten som består mellom land sør og øst i Europa og land nord og vest. Det er liten grunn til å tro på raske gjennombrudd om de vanskelige rettsaktene.