Miljøvernministermøte viste økende støtte for 30%-mål

Det uformelle miljøvernministermøtet under det spanske formannskapet ble holdt i Sevilla 15.-17. januar, med oppfølging av klimakonferansen i København som hovedtema. Møtet etterfulgte det uformelle energiministermøtet. EU-delegasjonens miljøråd Henrik Eriksen rapporterer.

 

Oppfølging av København-møtet ble diskutert i to bolker; først en åpen sesjon der rollen for det sivile samfunn ble vektlagt og der EFTA-land, søker- og kandidatland, samt talsmenn for miljø- fagforenings og næringslivsorganisasjoner deltok. På lørdag ettermiddag var det så en intern strategisk diskusjon for EUs ministre. Det var også en åpen sesjon med fokus på internasjonal miljøstyring og kvikksølv. Møtet ble ledet av den spanske statssekretæren Teres Ribera på en dyktig måte, etter at den spanske miljøvernministeren Elena Espinosa måtte melde avbud. De fleste land deltok på ministernivå, deriblant de største landene. Norge deltok med miljøråden på de åpne delene av møtet.

 

Oppfølging av København-konferansen

I den åpne sesjonen var det innledninger fra miljøorganisasjonen European Environmental Bureau (EEB), fagforeningssiden (Den europeiske faglige samorganisasjon (ETUC) og Den spanske energiklubb hadde alle et budskap om at EU burde søke mot en overgang til en grønn økonomi uavhengig av hva andre land gjør. Selv om de varierte i ambisjonsnivået, var alle tre klare på at EUs strategi med å legge betingelser overfor andre land på å gå til et mål om 30 prosent utslippsreduksjoner i 2020 fra 1990 var feil. EU ville miste sin ”first mover advantage” om man ventet på at andre deler av verden tar igjen EU. Miljøorganisasjonen EEB mente at EU unilateralt burde gå til et 40 prosent reduksjonsmål, og vektla viktigheten av at hurtigfinansieringen av klimatiltak i utviklingsland realiseres. Jo Leinen, leder i Parlamentets miljøkomité, viste til at Parlamentets diskusjoner, blant annet i høringen av ny klimakommissær Connie Hedegaard, viser et ønske om at EU nå skal gå til et 30 prosent-reduksjonsmål.

 

I ministrenes diskusjon tok mange land opp det fenomen at ikke bare miljøorganisasjonene, men også industri- og fagforeningenes gir en så klar støtte til en overgang mot en grønn økonomi. Det var mange land som pekte på at dette trakk i retning av at det er et godt politisk grunnlag for at EU går foran og øker tiltakene i EU for å fremme en slik overgang. Økte tiltak innen energieffektivisering og transport ble trukket frem.

 

Det var enighet om at mulighetene som nå finnes for raske internasjonale tiltak bør utnyttes, for eksempel på skog (REDD+), tilpasninger og teknologiutvikling med umiddelbar støtte til utviklingsland gjennom hurtigfinansiering.

 

Flere land berørte i denne diskusjonen EUs videre strategi for de fortsatte klimaforhandlingene. Det var en utbredt oppfatning at EUs strategi om å bruke muligheten for 30 prosent-mål som brekkstang hadde feilet, og flere tok til orde for en strategi der EU går foran med et godt eksempel ved å øke EUs klimamål til 30 prosent unilateralt. Andre var skeptiske, og mente at EU uansett ikke kunne gjøre dette i tide for 1. februar. De mente blant annet at det er nødvendig med en dypere analyse fra Kommisjonens side for å få et klarere bilde av konsekvensene av å gå til et 30 prosent-reduksjonsmål.

 

Fra EFTA-siden var Sveits’ minister Moritz Leuenberger til stede, og han pekte på viktigheten av man søker koalisjoner med Afrika eller andre grupper av utviklingsland.

 

I oppsummeringen sa fagforeningssiden: ”USA og Kina har gjennom København-avtalen forsøkt å kjøpe seg tid til å ta igjen Europa – det ville være feil av oss å gi det til dem”.

 

Teresa Ribera berømmet organisasjonene for klare og tydelige input. I sin oppsummering pekte hun på at sesjonen hadde gitt et klart signal om at EU burde og kunne styrke sin egen klimapolitikk og politikk for å fremme en grønn økonomi, og at dette også måtte inneholde en vurdering av ytterligere mål for utslippsreduksjoner.  

 

Miljøstyring og teknisk samarbeid
Det var en egen sesjon på møtet som diskuterte miljøstyring, forhandlingene om en ny kvikksølvkonvensjon samt behovet for et nytt miljøhandlingsprogram. FNs miljøprograms (UNEP) leder Achim Steiner og Peter Kind, direktør for Institute for Prospective Technologial Studies innledet diskusjonen. Oppsummering:

•  Man bør utnytte det momentum som ligger i København-møtet for å revurdere internasjonal styring på miljøområdet (IEG), og det kan ligge en god mulighet for å kunne oppnå et resultat frem mot FN-konferansen i Brasil i 2012 (Rio+20).  Det var likevel ingen klar holdning i forhold til spørsmålet om en ny global miljøorganisasjon eller om man bør bygge på eksiterende strukturer.
• EU skal arbeide for at man ser på mulighetene for at flere stoffer skal kunne inkluderes i den nye kvikksølvkonvensjonen, men under forutsetning at dette kan gjøres slik at man unngår en negativ effekt på kvikksølvforhandlingene
• Det var en positiv holdning til at Kommisjonen forbereder et 7. miljøhandlingsprogram.  

Vurdering

EU har ikke noe valg når de vil melde inn sine gjeldende mål under København-avtalen. De kan ikke forandre på dette uten en solid politisk forankring i Rådet, inklusive toppmøtet. Det uformelle miljøvernministermøte viste likevel at det er økende støtte for at EU unilateralt øker sitt mål til 30 prosent. Det kan ventes diskusjon om dette spørsmålet på det formelle miljøvernministermøtet i mars og/eller EUs toppmøter. Det vil i forkant av miljøvernministermøtet 15. mars komme en mer grundig analyse fra den nye klimakommissær Connie Hedegaard som vil legge viktige føringer for EUs behandling av dette.

 

Skrevet av Henrik H. Eriksen, miljøråd