Utdanning i Europa - Tradisjonelle kjønnsroller og manglende likestilling

Europakommisjonen presenterte 7. juni, en ny studie om manglende likestilling i utdanning i Europa og hvordan europeiske land forsøker å gjøre noe med problemet; Gender Differences in Educational Outcomes: study on the measures taken and current situation in Europe. Studien viser at store kjønnsforskjeller består – også i Norge - både når det gjelder studievalg og studieresultat. Norge nevnes flere ganger med positivt fortegn, sammen med andre land, men Norge utmerker seg ikke på likestilling i utdanning. 

Sammenhengen mellom kjønn og utdanningsnivå er endret betraktelig de siste femti år og forskjellene er nå mer komplekse. Lærere og skolepersonell er i stor grad kvinner, men utdanningssystemene styres av menn. Majoriteten av de som tar universitetseksamen er kvinner, jenter får oftere bedre karakterer; gutter dropper oftere ut av skolen. Gutter er oftere dårligere på å lese; jenter er oftere dårligere i matematikk. 

Likestillingspolitikk må nå bygges på slike kjensgjerninger, sa EUs kommissær for utdanning, Androulla Vassiliou, på en pressekonferanse om undersøkelsen. 

Kommisjonens nye undersøkelse bygger på det europeiske Eurydice-nettverkets arbeid med å samle inn og analysere data om utdanning og den omfatter 29 land; EUs medlemsland (unntatt Bulgaria) samt Island, Liechtenstein og Norge. 

Gamle kjønnsroller – ny likestillingspolitikk
De fleste landene har, eller planlegger, en likestillingspolitikk for utdanning. Hovedmål er på ulike måter å bryte ned gamle kjønnsroller og kjønnsfordommer. Det pekes på at det er svært sjelden at statlige initiativer for økt likestilling i skolen involverer foreldrene. Sosio-økonomisk bakgrunn nevnes som den viktigste faktoren. Bare noen få land har tatt opp guttenes dårligere skoleprestasjoner som en politisk sak. Enda færre har spesielle tiltak for å forbedre guttenes leseferdigheter og jentenes kunnskaper i matematikk og naturvitenskap. EU har tatt opp manglende likestilling i utdanningssektoren; dels ved å oppfordre landene til å samarbeide politisk på området, dels gjennom å gi støtte til prosjekter gjennom utdanningsprogrammer. Kamp mot sosial utestenging og manglende likestilling er viktige prioriteringer blant annet i Programmet for livslang læring (LLP), der også Norge deltar. 

Kjønnsbevisst yrkesveiledning
De unges yrkesvalg avspeiler i stor grad det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. I studien pekes det på at det er nødvendig med mer likestillingsinnrettet (eller ”kjønnsbevisst”) yrkesveiledning. Bare i halvparten av de europeiske landene gis det yrkesveiledning som målrettet forsøker å påvirke de unges tradisjonsbundne yrkesvalg. Som oftest rettes slik veiledning til jentene; målrettet yrkesveiledning for gutter er mangelvare.

Vertikal segregering i høyere utdanning
Når det gjelder høyere utdanning legges det særlig vekt på å øke antallet kvinner i matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologi. Kvinner er i majoritet som studenter eller som universitetsutdannede i nesten alle landene og dominerer innen pedagogikk, helse og sosial, humaniora og kunstfag. Mennene dominerer ingeniørfag, utdanninger for industrien og bygg og anlegg. Omtrent to tredjedeler av landene i undersøkelsen har en politikk for likestilling i høyere utdanning – og nesten alle disse fokuserer kun på kvinner. Andelen av kvinner faller imidlertid for hvert skritt oppover på den akademiske karrierestigen. Bare en tredjedel av landene har en politikk for å bekjempe såkalt vertikal segregering. Her nevnes blant annet Norge positivt.  

Hele undersøkelsen Gender Differences in Educational Outcomes: study on the measures taken and current situation in Europe kan leses på sidene til Eurydice-nettverket. Her publiseres også landrapporter for landene som deltok i undersøkelsen.