Utdanning sentralt i EUs nye vekststrategi

Hovedpunkter i rapporten:

• Utdanning sentralt i Europa 2020 - EUs nye 10-års strategi for vekst og sysselsetting
• Nytt EU-samarbeid om sport
• Mål om at 40% skal ha høyere utdanning
• Innsats for å redusere elev-frafall i europeiske skoler
• Høyere utdanning i EUs utenrikspolitikk
• Kompetansebehov i framtidas arbeidsmarked
• Valg av Umeå og Riga som europeiske kulturhovedsteder i 2014
• Det europeiske digitale bibliotek (Europeana)

Dette var noen av sakene som EU-landenes ministre for utdanning, kultur og ungdom behandlet på sitt rådsmøte i Brussel 10.-11. mai 2010. Toppmøtet i midten av juni for EU-landenes regjeringssjefer forventes å vedta EUs nye 10-års strategi for intelligent, bærekraftig og inkluderende vekst - Europa 2020.  Utdanning er et høyt prioritert og svært sentralt element i denne nye overordnede EU-strategien. Toppmøtet i juni får nå viktige innspill fra utdanningsministrenes møte.

I løpet av de to dagene møttes EU-landenes ministre med ansvar for kultur, sport, utdanning og ungdomssaker i fire møtekonstellasjoner for disse saksfeltene. Dette var det siste av de to formelle rådsmøtene i Education, Youth and Culture Council under det spanske formannskapet i EU første halvår 2010. Her oppsummeres tema og konklusjoner under de fire fagområdene.   

Utdanning 
Rådskonklusjoner om den sosiale dimensjon i utdanning og opplæring. Den generelle konteksten er at 2010 er Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Rådskonklusjonene beskriver hvordan god utdanning, på alle nivå i utdanningssystemene, kan bidra sterkt til sosial inkludering, sosial mobilitet, integrering og likestilling. Det pekes på at det er av stor individuell og samfunnsmessig betydning med et godt og dekkende førskoletilbud, at alle gis muligheter til å tilegne seg nøkkelkompetanser i lesing, skriving og matematikk, at flere får nye kompetanser gjennom økt deltakelse i yrkesopplæring og voksenopplæring, og at adgang til høyere utdanning blir bredere og åpnere. EU-landene oppfordres til å ta en rekke tiltak på disse områdene. Les Rådskonklusjonene her.

Rådskonklusjoner om Competences supporting life long learning and the “new skills for new jobs" initiative. Utdanningsministrene bygger i dette vedtaket videre på hovedpunktene i sine tidligere vedtak fra 2007 og 2009. Det pekes igjen på at kravene til kompetanser og kvalifikasjoner bare vil øke på alle områder og nivåer. Utdanning og livslang læring er nødvendig for deltakelse i alle deler av arbeidsmarkedet, og studier viser at de nye jobbene krever utdanning. Det skal nå arbeides videre i EU med å få fram mer informasjon og flere studier om hva slags kompetanser som trengs i et europeisk arbeidsmarked, å forbedre evnen til å forutsi framtidige behov for nye kvalifikasjoner for nye jobber i kunnskapssamfunnet og å redusere ”mis-matches”. Sterkere og bedre partnerskap mellom utdanningsinstitusjoner og samfunns- og næringsliv blir viktig. Det skal også arbeides med å finne metoder for bedømming og godkjenning av kompetanser som er ervervet utenom de formelle utdanningssystemene - dvs. gjennom "informal learning" og "non-formal learning”. Konklusjonene gir innspill til den nye overordnede EU-strategien Europa 2020 som etter planen vedtas på regjeringssjefenes toppmøte i juni. Ett av de syv såkalte flaggskipsinitiativer i den nye strategien heter da også ”An agenda for new skills and jobs”. Hovedpunkter er å legge til rette for at alle kan utvikle sine kvalifikasjoner hele livet, øke yrkesdeltakelsen, øke mobiliteten i Europa og utvikle utdannings- og opplæringssystemene slik at man bedre matcher tilbud og etterspørsel. Ministrene ber Kommisjonen legge til rette for samarbeid og utveksling av praksis og erfaringer mellom landene på disse områdene og rapportere tilbake innen 2011 om hvordan temaene på denne agendaen kan følges opp. Les Rådskonklusjonene.

Rådskonklusjoner om internasjonalisering av europeisk høyere utdanning gjennom samarbeid mellom europeiske høyere utdanningsinstitusjoner og institusjoner i resten av verden. Her oppfordres landene til å arbeide for ekte internasjonal kultur ved europeiske læresteder, gjøre dem enda mer attraktive internasjonalt og fremme den globale dimensjon. Det understrekes at samarbeid i høyere utdanning bør være en del av EUs utenrikspolitikk. Ministrene ber nå Kommisjonen om å utvikle en EU-strategi for internasjonalisering av høyere utdanning for å styrke sammenhengen mellom eksisterende programmer og initiativer på EU-nivå og nasjonalt nivå. Dette arbeidet har betydning for utvikling av kvalitet og attraktivitet også av norsk høyere utdanning og det blir fortsatt viktig at norske universiteter og høgskoler deltar aktivt i EUs programmer, prosjekter og nettverk. Les Rådskonklusjonene om høyere utdanning.

Europa 2020- strategien– EUs toppmøte 17. juni
EUs regjeringssjefer skal på toppmøtet i juni vedta EUs nye 10-års strategi for intelligent, bærekraftig og inkluderende vekst - Europa 2020. Strategien har syv såkalte flaggskipsinitiativ; to av disse er særlig relevante for utdanningsområdet; ”Youth on the Move” og ”An agenda for new skills and jobs”.  Se korte beskrivelser av initiativene på henholdsvis side 11 og 16-17 i Europa 2020-dokumentet.

Landene er også enige om fem felles overordnede hovedmål (såkalte ”headline targets”). Ett av hovedmålene gjelder utdanning spesielt; EUs utdanningsnivå skal forbedres ved å redusere elev-frafall i skolen - og andelen som tar høyere utdanning skal økes. Utdanningsministrene anbefaler nå regjeringssjefene å vedta følgende konkretiseringer av disse hovedmålene;

For det første, innen 2020 skal frafallet reduseres og andelen ”drop-outs” (definert som 18-24 årige med bare grunnskole eller mindre) skal være under 10 prosent. Gjennomsnittet i EU målt i 2008 er 15 prosent, i Norge 17 prosent.

For det andre; innen 2020 skal minst 40 prosent av unge mellom 30-34 år ha høyere utdanning. Gjennomsnittet i EU er nå 31 prosent. Norge har allerede oppfylt dette målet og ligger på vel 46 prosent.

Det var stor enighet om det første målet, og mer diskusjon omkring det andre, nærmere bestemt rundt hva slags utdanninger som defineres og klassifiseres som høyere utdanning da EU-landene har noe ulike tradisjoner og systemer.

Det bør nevnes at begge disse to konkrete målformuleringene allerede er en del av det tette europeiske samarbeidet på utdanningsområdet. Når den nye 10-års strategien vedtas i juni ”opphøyes” de altså også til overordnede hovedmål for EU. EUs utdanningsministre vedtok allerede for et år siden, i mai 2009, rammeverket for sitt utdanningspolitiske samarbeid i neste 10-års periode under tittelen Education and Training 2020. Innen dette rammeverket har alle landene forpliktet seg til å rapportere på et antall ”benchmarks” for utdanning (bl.a. rapporteres det allerede på de to målformuleringene som omtales her). Samarbeidet inkluderer omfattende erfaringsutveksling og samarbeid. Norge deltar godt i disse prosessene og rapporteringene.

EUs kommissær for utdanning, Androulla Vassiliou, sa på pressekonferansen etter møtet at de fleste medlemsland har egne nasjonale mål; det reflekterer at situasjonen varierer fra land til land og at arbeidet mot nasjonale mål bidrar til de europeiske målene. Hun understreket videre betydningen av førskoletilbud og lærerutdanning og varslet kommende forslag fra Kommisjonen på disse områdene. Les vedtaket om EUs utdanningsmål her.

Kultur 
Riga (Latvia) og Umeå (Sverige) ble utvalgt som Europeiske kulturbyer 2014. Stavanger var europeisk kulturby i 2008, men etter nye regler kan ikke norske byer lenger delta i denne konkurransen.

European Heritage Label. Det spanske formannskapet la i møtet fram rapport om arbeidet med å etablere det europeiske kulturarvmerket European Heritage Label. Dette har til nå vært et frivillig mellomstatlig initiativ med 17 EU-land og Sveits. Siden 2006 har 64 steder fått tildelt dette europeiske kulturarvsmerket. Se bakgrunn og oversikt her. I 2008 vedtok EU å ta over ansvaret for arbeidet, og i mars 2010 la Kommisjonen fram sitt forslag om videre utvikling og promotering av ordningen. Forslaget er fortsatt under behandling i EU. Se omtale av Kommisjonens forslag her.  European Heritage Label skal gi merverdi i forhold til UNESCO World Heritage List og Europarådets European Cultural Routes. Planen er at det europeiske kulturarvmerket lanseres i 2011 eller 2012. I første omgang er merket  tenkt å være kun for EU-landene, men det åpnes for at andre land kan delta senere. Tanken er at utmerkelsen skal gis til steder som ”…are symbolic for European integration, ideals and history” og som ”…have played a key role in the history of the European Union".

EUs kulturministre vedtok også rådskonklusjoner om kulturens bidrag til regional og lokal utvikling. EUs kommissær for kultur, Androulla Vassiliou, presenterte her grønnboken "Unlocking the potential of cultural and creative industries". EU lanserte i slutten av april en åpen konsultasjon om dette tema. Konsultasjonsdokument og informasjon finnes her. Konsultasjonen er åpen til 30. juli 2010.

Rådskonklusjonene vedrørende European digital library – EUROPEANA skisserer videre utvikling. Les rådskonklusjonene her. Kommisjonen blir bedt om å foreslå modeller for digitalisering av kopibeskyttet materiale og utvidelse av innholdet som er tilgjengelig, finansierings- og styringsmodeller og også gi en visjon for framtiden. Interessert i å vite mer om Europeana? Les her. Visepresident i Europakommisjonen og kommissær for Digital Agenda, Neelie Kroes, presenterte den nylig utnevnte Reflection Group on digitalisation. Gruppen skal innen utgangen av 2010 gi forslag til innovative løsninger for hvordan man best kan øke digitaliseringen av europeisk kulturarv og kulturarbeider (aviser, bøker, bilder, tidskrifter, musikk, film …osv.) og forbedre tilgangen til dette materialet på Europeana.

Kulturministrene diskuterte også de bidrag kultur og kreativitet kan gi til innovasjon, vekst og sysselsetting i Europa. De understreket viktigheten av at kulturnæringene får gi bidrag til EUs nye 10-årige strategi, Europa 2020. Det ble blant annet sagt at bedre betingelser for små og mellomstore bedrifter, mindre byråkrati og adekvat beskyttelse av opphavsrett er nødvendig for at kultursektoren skal kunne oppfylle sitt økonomiske potensial. Landene understreket også at bedre bruk av politiske instrumenter, for eksempel EUs strukturfond og MEDIA-programmet, kunne støtte kultur- og kreative næringer.

Sport
EU-landenes ministre med ansvar for sport møttes for første gang i et rådsmøte og diskuterte tema og mulige prioriteringer for kommende samarbeid og programmer. Nevnte tema var for eksempel betydningen av sport for helse og utdanning, sosial inkludering gjennom sport, rettferdighet og åpenhet i konkurranser, kamp mot rasisme, diskriminering og vold, kamp mot doping, beskyttelse av mindreårige utøvere og samarbeid med idrettsorganisasjonene. Lisboa-traktaten inkluderer sport som et nytt samarbeidsområde for EU; blant annet skal EU bidra til å fremme europeiske saker og utvikle den europeiske dimensjonen. Kommisjonen har i april og mai hatt en åpen konsultasjon om innholdet i et kommende samarbeid om sport og forbereder nå en melding om EU-initiativ på området og et EU Sport Program fra 2012. Mer om EU-samarbeid om sport her.

Ungdom 
EU-landenes ministre med ansvar for ungdomspolitikk vedtok resolusjonen on the active inclusion of young people: combating unemployment and poverty”.  Den generelle konteksten er også her at 2010 er Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Den økonomiske krisen har rammet ungdom hardt, arbeidsledigheten blant ungdom er svært høy i mange land og ungdom må støttes i overgangen mellom skole og arbeid. Landene og Kommisjonen oppfordres til å sette i verk tiltak og det understrekes at ungdomspolitikk er et viktig element i EUs 10-års strategi Europa 2020. Strategien har flere hovedmål som er relevante for ungdom og et av strategiens såkalte flaggskipsinitiativ er ”Youth on the Move” som etter planen lanseres i sommer. Her vil det komme mange forslag til program og tiltak for å støtte europeisk ungdom i forhold til blant annet utdanning, mobilitet, arbeid og sosial integrasjon.