Videreføring av midlertidige tiltak for statsstøtte

Hovedpunktene fra høringen:
• Det inntrykket som festet seg var alvoret i situasjonen; dels at nærmere 40 prosent av EU-landenes bruttonasjonalprodukt er blitt stilt som støtte og garantier, dels at de økonomiske signalene var blitt mørkere i løpet av sommeren.
• Kommisjonen var tidligere i år nølende til å videreføre de midlertidige ordningene for statsstøtte, men den økonomiske situasjon krever at de videreføres.
• I 2008 hadde Kommisjonen ett instrument til disposisjon – statsstøtteregelverket - og som Almunia gjentok, et regelverk som ikke var tenkt brukt til dette – og at en var kommet til en grense.
• Det kom flere spørsmål om hvorfor en hadde fattet ulike vedtak – stilt ulike krav for å godkjenne en ordning – fra ett land til et annet. Her presiserte Almunia at den finansielle situasjon var ulik i de ulike land og at Kommisjonen la vekt på å fjerne de elementer som kunne undergrave konkurransen.
• Kommisjonen vil i 2011 sette klare vilkår om en restruktureringsplan for de som mottar støtte. • Både Almunia og Barnier var klare på at en nå trenger endringer i finansreguleringen.
• Kommisjonen vil komme med ytterligere informasjon om midlertidige ordningene i høstens resultattavle for statsstøtte.
• Fra norsk side er en invitert til Kommisjonens arbeidsgruppe for å drøfte videreføringen av de midlertidige ordningene.

- Eksepsjonell støtte i eksepsjonell situasjon
Konkurransekommissær Almunia informerte om støtten til den finansielle sektor som ble gitt på grunnlag av art 107 3 b – som gir Kommisjonen adgang til å godkjenne støtte for å avhjelpe en alvorlig forstyrrelse i et medlemslands økonomi – eller som Almunia presiserte ’eksepsjonell støtte gitt i en eksepsjonell situasjon’. Denne ble brukt for første gang som basis for et felles EU-regime i 2008. Han understreket at utviklingen på finanssiden krevet ’handling’ for å unngå en ’meltdown’. En måtte benytte det instrumentet en hadde til disposisjon, nemlig regelvekt for statsstøtte - et regelverk som ikke var planlagt for en slik situasjon!

Kommisjonen hadde i løpet av høsten 2008 og i 2009 vedtatt fire meldinger for å sikre finansiell stabilitet og det indre marked, samt en restrukturering av de institusjoner som mottok offentlig hjelp.

Videreføring av støtten til finanssektoren
Med henhold til finanssektoren opplyste Almunia for perioden oktober 2008 til august 2010;
• 4 069 milliarder euro, noe som tilsvarer 39 prosent av BNP blant EUs medlemsland ble stilt i støtte og garantier (herav 30 prosent i form av statsgarantier) til den finansielle sektorer. Av disse er ca. 17 prosent av BNP blitt benyttet, og dermed mindre enn halvparten av beregnet.
• Når det gjelder nasjonale ordninger, er 9 av 15 ordninger for rekapitalisering fortsatt i kraft, mens Finland vil avslutte sin i løpet av året; to ordninger gjaldt ’impair assets’ – forringede verdipapirer - til Irland og Tyskland; 6 (herav 5 aktive) gjaldt likviditet til banker; og 21 var garantiordninger.
• Når det gjelder individuelle ordninger; har Kommisjonen hatt 44 vedtak om ’rescue aid’ til behandling; av disse var 27 avsluttet og i 23 saker var det enighet om restrukturering, 3 om likvidering, og en med negativt utfall. 17 saker er fortsatt under vurdering. o Almunia minnet om at hovedproblemet var knyttet til Irland (Anm: Anglo Irish Bank) og Hellas – der en restrukturering av bankene er knyttet til et stabilitetsfond på 10 milliarder euro fra Det internasjonale valutafondet IMF. I tillegg kommer at Tyskland har 3 saker - herunder Landesbanken – til behandling.
• Kommissær Almunia konkluderte med at det fortsatt gjenstår mye arbeid.

Når en vurderte mulighetene for å videreføring av dagens ordning i våres, var Kommisjonen noe optimistiske. Men med referanse til siste rapport fra IMF, fremholdt Almunia at de økonomiske signalene hadde blitt mørkere i løpet av sommeren. En var ennå ikke kommet ut av krisen og Kommisjonen var derfor kommet til at en må videreføre midlertidige støtteordningen for tilgang til kreditt, men stramme inn på vilkårene som å kreve en restruktureringsplan. Almunia hadde i tillegg bedt om at det ble utarbeidet forslag til nye retningslinjer for ’rescue and restructuring’ for finansielle institusjoner med virkning fra 1. januar 2012.

Andre støtteordinger
For de andre ordningene utenfor den finansielle sektor, - den temporære rammen - hadde Kommisjonen godkjent
• 81 ordninger, herav 23 under bagatellmessig støtte - ’de minimis’ - (opp til € 500 000), og 15 garantiordninger.
• For perioden oktober 2008 til april 2010 svarte dette for 185 milliarder euro, men hittil var det kun 21 milliarder utbetalt. Almunia presiserte at utfasing var vurdert, ’men vi er ikke en situasjon hvor den bare kan sløyfes.’ Og Almunia opplyste at Kommisjonen hadde foreslått at
• € 500 000-taket på bagatellmessig støtte fjernes fra 31. 12;
• noen vilkår for subsidierte garntier og lån skjerpes;
• ordningene for risikokapitalvilkår og korttids-eksportkreditter blir permanente.

Nytt regelverk for finansielle tjenester
Indre markedskommissær Michel Barnier la vekt på klare regler for framtiden, og at Kommisjonen hadde bidratt til å beskytte innbyggerne mot virkningene av krisen. En reform av den finansielle sektor er nødvendig for å unngå framtidige kriser. Han viser til arbeidet med reform av tilsynsarbeidet (ESFS) og behovet for å benytte ordninger som stresstester for å sikre en ’sunn’ bank- og forsikringssektor.

Avsluttende refleksjoner
Almunia la videre vekt på at Kommisjonen i 2011 må akselerere reformarbeidet og innføre strenge kredittvilkår for land. Kanskje ville en kommer tilbake til ’good old times’, men Almunia mente det var vanskelig å si når en er på den sikre siden. En hadde oppnådd mye ved hjelp av statsstøtteregelverket, men eksemplet med Landesbanken i Tyskland, demonstrerte at en var kommet til en grense. Almunia konkluderte med at dette ikke var lett, men at Kommisjonen nå fulgte opp de krav de vilkår som var satt.

Kommisjonen lanserte 6. oktober 2010 en åpen høring om de midletidige retningslinjene for statsstøtte  med svarfrist 26. oktober 2010. Lenke til Kommisjonens høring finnes her.