Vil dele informasjon om trafikkforseelser

Hovedpunkter

De viktigste resultatene fra transportrådsmøtet i Brussel 2. desember er:

• Politisk enighet i Rådet om direktivet om grensekryssende informasjonsutveksling om trafikkforseelser. Vanskelige forhandlinger med Europaparlamentet i 2.lesning gjenstår.
• Meningsutveksling om forslaget til omarbeiding av Jernbanepakke I viste bred enighet om den generelle målsettingen for omarbeidingen av Jernbanepakke I, men mange ulike synspunkter på enkeltelementer. Utforming av enighet mellom medlemsstater blir viktig under det ungarske formannskapet første halvår 2011
• Rådskonklusjoner om handlingsprogram for trafikksikkerhet 2011-2020. Målsettingen om halvering av antall drepte innen 2020 opprettholdes.
• Høynivårapporten om tiltak for å styrke sikkerheten i flyfrakt ble godt mottatt. Europakommisjonen ble bedt om rapport om oppfølgingen på Rådsmøtet i mars 2011
• Rådskonklusjoner om bedre integrasjon av nærskipsfarten i logistikken ble vedtatt.

Forslag til Europaparlamentet og Rådsdirektiv for å lette grensekryssende oppfølging av trafikksikkerhetslovgivning
Det ble politisk enighet om formannskapets kompromisstekst om et direktiv om utveksling av informasjon mellom medlemsstatene om en rekke forskjellige trafikkforseelser som truer trafikksikkerheten i Europa. Forseelsene som omfattes gjelder blant annet fartsovertredelser, kjøring i rus eller alkoholpåvirket tilstand, kjøring mot rødt lys, kjøring uten bruk av sikkerhetsbelte og kjøring av tohjuling uten bruk av hjelm. Listen kan bli utvidet ved senere revisjon av direktivet.

Hensikten med direktivet er å gjøre det mulig for en medlemsstat hvor overtredelsen har skjedd med et kjøretøy registrert i en annen medlemsstat å identifisere kjøretøyeier/holder slik at relevant informasjon om forseelsen kan bli formidlet til kjøretøyets eier/holder og sanksjoner lettere bli gjennomført. Tiltaket er ment å styrke trafikksikkerheten og sikre lik behandling av alle førere uavhengig av hvilken medlemsstat man hører hjemme i (indre markedsprinsipp). I alle tilfelle er det nasjonal lovgivning som skal legges til grunn for i hvilken utstrekning og på hvilken måte forseelsene skal forfølges.

Medlemsstatene skal tillate hverandre adgang til sine kjøretøyregistre for identifiseringen av kjøretøyeier/holder. Det europeiske systemet for kjøretøy og førerkortregister, EUCARIS, skal anvendes som det tekniske grunnlaget for informasjonsutvekslingen. Forespørsler vil foregå gjennom Prüm-samarbeidet, EUs grenseoverskridende politisamarbeid, som blant annet gir norske politimyndigheter tilgang til opplysninger om DNA, fingeravtrykk og kjøretøyregistre i alle EUs medlemsland.

I diskusjonen på Rådsmøtet tok flere medlemsland opp det forhold at i deres nasjonale lovgivning er det fører – og ikke kjøretøyets eier/holder, som bærer ansvaret og som eventuelt kan forfølges. Medlemsstatene vil formulere protokolltilførsler for slik klargjøring.

Ingen motsatte seg Lisboa-traktatens artikkel 87.2 (politisamarbeid) som direktivets legale basis; heller ikke Europakommisjonen (ved transportkomissær Siim Kallas), som opprinnelig foreslo art 91 (transportpolitisk samarbeid). Den legale basis ligger utenfor det indre marked, men teksten åpner for tilslutning til informasjonssystemet fra land utenfor EU.

En del medlemsstater stilte seg undrende til endringen av traktatgrunnlaget, og uttrykte håp om en mer kraftfull tekst når Rådet skal ta opp forhandlinger med Europaparlamentet.  Europaparlamentet avga sin innstilling i 1.lesning 17. desember 2008. Innstillingen går lengre når det gjelder harmonisering og forpliktelser enn det Rådets politiske enighet nå legger opp til. Etter at Rådets enighet er formalisert i en felles posisjon, blir innstillingen sendt Europaparlamentet for 2.gangs lesning.

Mot et europeisk område for trafikksikkerhet - politiske retningslinjer for trafikksikkerhet 2011-2020
Transportministrene vedtok Rådskonklusjoner som støtter opp om Europakommisjonens trafikksikkerhetsprogram fram mot 2020. Rådet slutter seg til målsettingen om halvering av antall drepte i trafikken de neste ti årene; på virkemiddelsiden understreker Rådskonklusjonene blant annet betydningen av opplæring og kontroll og sanksjoner (jfr direktivet).

Forslag til Europaparlamentet og Rådsdirektiv om et helhetlig jernbaneområde (omarbeiding av Jernbanepakke I)
Formannskapets statusrapport var grunnlaget for en meningsutveksling om tre utvalgte emner; offentliggjøring av nasjonale strategier for utvikling av jernbanens infrastruktur for å stimulere til bærekraftige investeringer, differensiering av kjøreveisavgifter basert på støynivå for å stimulere til utskifting av særlig støyende vogner og på den måten redusere støyplagene og  en midlertidig reduksjon av kjøreveisavgiften for tog som er utstyrt med det moderne ETCS-systemet (European Train Control System) for å oppmuntre togselskapene til å installere systemet.

Meningsutvekslingen viste bred enighet om målsettingene for omarbeidingen av Jernbanepakke I og samlingen i ett direktiv, nemlig å bidra til et mer effektivt, attraktivt og bærekraftig jernbanesystem i Europa (”Single European Railway Area”). Samtidig understreket flere medlemsstater at hovedutfordringen fortsatt er å få eksisterende regelverk satt i verk fullt ut i alle medlemsstatene, mens andre advarte mot overregulering i jernbanesektoren som ikke gir merverdi i form av økt trafikk.

Selv om det er tidlig i forhandlingsprosessen i Rådet viste runden rundt bordet om formannskapets tre utvalgte emner:

• Bred tilslutning til nytteverdien av utarbeiding og offentliggjøring av nasjonale utbyggingsstrategier. Men mange pekte på at forslag om langsiktige rammekontrakter mellom staten og infrastrukturforvalteren strider mot årlige bevilgningsprosesser. Flere sa at medlemsstatenes kompetanse over finansiering av jernbaneutbyggingen må respekteres. Europakommisjonens forslag på dette punkt vil etter all sannsynlighet måtte modifiseres betydelig.
• Prinsipiell tilslutning til ideen om internalisering av støykostnader i kjøreveisavgiften, men samtidig var det bred enighet om at eventuell støykomponent i kjøreveisavgiften måtte utformes slik at man sikret like vilkår mellom bane og veg (les Eurovignettdirektivet). Flere pekte på at en slik avgift måtte rettes inn mot linjer i tettbefolkede områder der togstøy er et problem. Fordi situasjonen i de enkelte medlemsstater var svært forskjellig mente de fleste at bruken måtte skje på frivillig basis. Siden støy er et lokalt miljøproblem bør subsidiaritetsprinsippet legges til grunn. Medlemsstater med omfattende transittrafikk var bekymret for hvordan dette skulle praktiseres.
• Mange var enig i at en midlertidig reduksjon av støyavgiften for tog med ETC installert ville anspore til investeringer hos togselskapene. På den annen side var mange bekymret for det inntektstap dette ville kunne påføre infrastrukturmyndigheten. Flere medlemsstater med særlige budsjettproblemer fryktet at dette ville kunne svekke finansieringen av nødvendig jernbaneutbygging, og forbeholdt seg retten til både å innføre nye og øke eksisterende avgifter for må kompensere inntektsbortfall.

Rådsarbeidsgruppen skal nå bearbeide synspunktene på disse tre emnene videre sammen med andre problemstillinger i omarbeidingen av Jernbanepakke I. Saken er prioritert som en av de viktigste transportsakene under det ungarske formannskapet i første halvår 2011.

Transportkomitéen i Europaparlamentet har startet arbeidet med Europakommisjonens forslag, og det forventes en innstilling i 1.lesning når Europaparlamentet samles til plenum 22.juni 2011.

Tiltak for økt sikkerhet i flyfrakt
Rådet tok godt i mot rapporten fra høynivågruppen om felles europeiske tiltak for økt sikkerhet i flyfrakt. Formannskapet oppfordret Europakommisjonen og medlemsstatene til raskt å følge opp den foreslåtte handlingsplanen, og ba om en statusrappport på Rådsmøtet i mars 2011. Justis- og innenriksministrene drøftet rapporten samme dag med de samme konklusjoner. 

Forslag til Europaparlamentet og Rådsbeslutning om forskrifter for Galileo-programmets offentlig regulerte tjeneste (PRS)
Rådet noterte seg statusrapporten fra formannskapet om arbeidet med forskrifter for adgang til og forvaltning av PRS-tjenesten. Det ble vist til flere utestående spørsmål om tjenesten og om kostnader og kostnadsdeling.

Full integrasjon av maritim transport i logistikken og landverts transportkjeder
Formannskapets forslag til Rådskonklusjoner for å styrke nærskipsfart og transport på de indre vannveier ble vedtatt.

En rekke saker ble omtalt under eventuelt, dels fra formannskapet, dels fra Europakommisjonen og dels fra enkelte medlemsstater. Det vises her til pressemeldingen etter Rådsmøtet.