Debatterte utenrikspolitikk i Europaparlamentet

Som et ledd i avtalen med Europaparlamentet om etableringen av EUs nye utenrikstjenesten (EEAS), har Ashton forpliktet seg til å møte parlamentet for en årlig debatt om ulike utenrikssaker. 

I sitt åpningsinnlegg i debatten under Europaparlamentets plenumssesjon 11. mai fokuserte Ashton på situasjonen i Nord-Afrika og Midtøsten. Hun understreket at Europa står overfor store utfordringer i forhold til håndteringen av en vanskelig og uoversiktlig situasjon som varierer sterkt fra land til land. Samtidig er det også viktig å huske at dette innebærer en unik mulighet for EU og medlemslandene til å bidra til mer frihet og fremveksten av levedyktige demokratier i Europas umiddelbare naboskap.

EU for svak overfor Syria
Høyrepresentant Ashton kom med en klar fordømmelse av situasjonen i Syria, og hun advarte myndighetene der om at de raskt er i ferd med å miste enhver legitimitet så lenge volden og forfølgelsen av opposisjonelle ikke opphører. Hun viste også til de nylig vedtatte sanksjonene, som blant annet omfatter våpenembargo og beslaglegging av aktiva til enkelte nøkkelpersoner innen regimet.

EUs tilnærming til situasjonen i Syria fikk bred kritikk i parlamentet for å være alt for svak. Det ble krevd at president Bassar Al-Assad og hele hans familie må legges til listen over syriske myndighetspersoner som er omfattet av EUs sanksjoner.

Guy Verhofstadt, gruppeleder for den liberale partigruppen ALDE, tok i sitt innlegg for seg situasjonen i henholdsvis Egypt og Syria.

Når det gjaldt Syria, etterlyste han langt mer omfattende sanksjoner enn det EU til nå har klart å bli enige om, og han krevde spesielt at hele familien til president Assad måtte omfattes av de varslede reiserestriksjonene og beslaglegging av midler. Gruppeleder for De grønne, Daniel Cohn-Bendit, sluttet seg til kritikken fra Verhofstadt vedrørende sanksjonene mot Syria, og krevde at Ashton måtte navngi de medlemslandene som hadde motsatt seg mer vidtrekkende sanksjoner.  

I forhold til Egypt advarte Guy Verhofstadt om at landet står i fare for å gå tom for penger i løpet av inneværende år, og han oppfordret Ashton, så vel som Kommisjonen, til å komme opp med kortsiktig budsjettstøtte i tillegg til mer et langsiktig hjelpeprogram.

EU-kontor i Benghazi
Ashton kommenterte også situasjonen i andre konfliktfylte land og problemområder, slik som Hviterussland, Jemen, Bahrain og Elfenbenskysten, og viste til sin omfattende reisevirksomhet og kontakt med ulike aktører i de ulike problemområdene.

Hun opplyste også at EU ved den nye utenrikstjenesten planlegger å opprette et eget representasjonskontor i den libyske opposisjonsbyen Benghazi.

Gode resultater i Midtøsten
Situasjonen rundt fredsforhandlingene i Midtøsten ble også omtalt, og Ashton viste både til den fornyede aktiviteten innen kvartetten samt arbeidet med å bistå de palestinske selvstyremyndighetene under ledelse av statsminister Fayad, som hun roste for å ha oppnådd fremragende resultater. Hun var imidlertid nøye med å understreke at EU, på tross av avtalen om en enhetsregjering, ikke har endret sin politikk overfor Hamas.

Hun understreket også at både Tunisia og Egypt trenger svært mye støtte og bistand, både rent økonomisk, og i forhold til mer praktisk demokratibygging.

Kritikk for manglende avgjørelser
Reaksjonene i parlamentet på Ashtons innlegg var relativt avmålte. Det var ingen utbredt kritikk av henne som person, men på en del områder ble EUs politikk og manglende avgjørelser kritisert.

Gruppeleder for kristendemokratene i partigruppen EPP, Joseph Daul, bemerket at EU fremdeles er en politisk dverg i internasjonale spørsmål, og etterlyste klarere definerte målsettinger for hva man fra EUs side faktisk kan oppnå. I tillegg kom han med kraftig kritikk av EUs handlemåte i forbindelse med mottakelsen av migranter fra landene i Nord-Afrika og de etterfølgende krangelene mellom Italia og Frankrike. En kritikk som i større grad rammer Sarkozy og Berlusconi enn Ashton selv.

Leder for den sosialdemokratiske partigruppen S&D, Martin Schulz, var opptatt av at EUs innflytelse må bygges på utnyttelsen av ”soft power” heller enn med våpenmakt. Han var også opptatt av videreutviklingen av naboskapspolitikken i forhold til landene i Midtøsten og Nord-Afrika.

Lenke til Ashtons åpningsinnlegg finnes her.