Den eksterne dimensjonen i EUs energipolitikk

Europakommisjonen har lagt ut en høring om den eksterne dimensjonen i EUs energipolitikk. Høringsfrist er 21. februar. Kommisjonen søker interesserte personers, organisasjoners og myndigheters synspunkter på mulige prioriteringer og nye initiativer, også fra land utenfor EU.

Kommisjonen har utarbeidet et høringsdokument med ti spørsmål som de ønsker tilbakemelding på. Høringsdokumentet kan du lese her og her er lenken til høringen. 

I høringsdokumentet innleder Kommisjonen med å si at EU ikke kan nå sine energimål uten å ta inn over seg hva som skjer utenfor EUs grenser. Mer enn halvparten av energien som brukes i EU kommer utenfra, og dette er anslått til å stige til 70 prosent innen 2030. På motsatt side gir energieffektive og lav-karbon teknologier et stort eksportpotensiale for industien i EU.

Kommisjonen viser til at EU er knyttet til naboland gjennom nett og rør for elektrisitet, gass og olje. Forbindelser til nabo- og transittland må vurderes når målene i EUs infrastrukturmelding skal realiseres. Naboland kan spille en rolle i å hjelpe medlemsstater til å oppnå sine fornybarmål ved å være nye leverandører. For å kunne få til et nødvendig teknologisk sprang innenfor energisektoren må EU samarbeide med andre land som er teknologiledende.

Kommisjonen skriver at partnerskap med EUs viktigste leverandører er en prioritet i den eksterne energipolitikken. Relasjoner med Russland vil forbli vitale i fremtiden, det samme vil det langvarige og stabile partnerskapet med Norge.

Spørsmålene:
1. Skal EU arbeider for ytterligere markedsintegrasjon og regulatorisk samordning med naboland? Er det behov for ulike tilnærminger til naboland i øst og sør eller mellom land?
2. Skal EU ta grep for å sørge for økte investeringer i fornybar energi i naboland, i så fall hvilke?
3. Hvilke tiltak bør EU iverksette for å styrke sitt partnerskap med de viktigste leverandørene? Hva skal være fokus for et slikt styrket partnerskap (land,tema)?
4. Hvordan kan EU best støtte komplekse infrastrukturprosjekter utenfor EU? Skal EU koordinere eller være part i mellomstatlige avtaler som omhandler prosjekter av europeisk interesse?
5. Hvilket fokus skal EU ha på energisamarbeid med store konsumentland? I forhold til hvilke land/tema kan handling fra EU bringe mest nytte?
6. Skal EU ta grep for å øke sin kollektive tyngde i globale energidiskusjoner, i internasjonale organisasjoner og initiativ som omhandler energi?
7. Hvilke initiativ kan hjelpe EU til å styrke atomsikkerhet og ikke-spredning internasjonalt?
8. Hvordan kan EU og medlemsstatene sammen få større innflytelse i internasjonale energispørsmål? Hva bør konkret gjøres for å sikre synergier og koordinering mellom initiativer fra medlemslandene og initiativer fra EU?
9. Bør det være et tema i hvilken grad medlemsstatenes bilaterale avtaler med tredjeland er i overensstemmelse med EUs markedsregler og forsyningsmål? Bør EU ta grep for å sikre overensstemmelse?
10. Hvordan kan europeisk industri og det sivile samfunn best bidra til å nå målene for EUs eksterne energipolitikk?