Dette diskuterte Europaparlamentet

Europaparlamentet har avholdt sin månedlige plenumssesjon i Strasbourg i tidsrommet 7.-10. mars.

Nedenfor følger en gjennomgang av noen inntrykk fra sesjonen:

· Situasjonen i Nord-Afrika, med særlig vekt på Libya: Den dramatiske utviklingen i Libya fikk naturlig nok mye oppmerksomhet i uken som gikk, og ble på mange måter en hovedsak under sesjonen. Den liberale gruppen under ledelse av Guy Verhofstadt hadde invitert to fremstående representanter for opposisjonen, det såkalte ”nasjonale interimrådet”, med sete i Benghazi. Disse fikk under stort presseoppbud fremlagt sin sak, med fokus på politisk anerkjennelse, humanitær hjelp og ulike former for assistanse til å redusere Gaddafis militære kapasitet. Det ble imidlertid understreket at man fra libysk side ikke ønsket noen form for militær intervensjon som innebærer utenlandske tropper på libysk jord. Det lyktes dem på denne måten å sette dagsorden for parlamentets behandling av saken, og i en (nær enstemmig vedtatt) resolusjon ble det lagt spesiell vekt på behovet for anerkjenning av opposisjonen som legitim representant for det libyske folk.

Dette ble også et hovedtema under diskusjonen med EUs høyrepresentant for utenrikssaker Catherine Ashton, som ble presset hardt på om hun ville støtte et slikt tiltak. Hun nektet imidlertid å ta stilling til dette, under henvisning til at dette var et spørsmål som lå utenfor hennes mandat. Et annet viktig fokus under denne debatten var behovet for en ny og forbedret partnerskapspolitikk med landene i regionen, hvor utsikter om økt økonomisk hjelp og tettere forbindelser til EU må kobles sammen med gjennomføring av demokratiske reformer.

· Forberedelsene til eurotoppmøtet 11.mars:  Kommisjonspresident José Manuel Barroso holdt et innlegg hvor han gikk relativt langt i forsvar av ”felleskapsmetoden” og i å kreve at Kommisjonen (og ikke medlemsstatene selv) gis den sentrale rollen i oppfølging og kontroll av mulig nye tiltak for tettere felles koordinering og styring med medlemslandenes økonomiske politikk. Han var også tydelig i sin advarsel om at disse tiltakene ikke måtte ta fokus bort fra Europa 2020-stratgien og nødvendige tiltak og investeringer for å bidra til økt økonomisk vekst og verdiskaping. Han fikk ikke uventet støtte fra et stort flertall i parlamentet, som ser utviklingen i retning av mer mellomstatlighet (og en større rolle for Det europeiske råd) som en trussel mot parlamentets makt og innflytelse.

· Forslag til traktatendring for å etablere permanent krisemekanisme for euroen: Europaparlamentet besluttet å utsette avstemmingen til neste sesjon i Brussel 24. mars, i håp om å oppnå noen innrømmelser fra Rådet vedrørende fremgangsmåte ved eventuelle fremtidige traktatendringer på dette området. Det er et bredt flertall i parlamentet som støtter opprettelsen av en slik mekanisme, men mange er kritiske til at det skjer i et rent mellomstatlig format, uten formell involvering av EU-institusjonene. I siste instans kan man likevel forvente at parlamentet ikke vil tørre annet enn å stemme for forslaget slik det nå foreligger.

· Rapporter om medlemskapsforhandlinger med Tyrkia og status som kandidatland for Montenegro: I forhold til Tyrkia uttrykte parlamentet frustrasjon over manglende fremdrift i forhandlingene. Det ble særlig pekt på problemer med pressefrihet og journalisters arbeidsforhold, samt den uløste konflikten med Kypros, samt manglende beskyttelse av religiøse og etniske minoriteter. Rapporten inneholder – etter tøffe forhandlinger internt i Europaparlamentet - ingen referanser til ”målsetting om fullt medlemskap”, men gjentar beskrivelsen av forhandlingene som en ”open-ended process”.

Når det gjelder Montenegro, ønsker parlamentet landets status som kandidatland velkommen, og det uttrykkes håp om at forhandlinger kan starte allerede senere i år. Det uttrykkes imidlertid bekymring over flere ulike forhold, blant annet manglende innsats mot korrupsjon og organisert kriminalitet, samt begrensinger i pressefriheten. Det er nå opp til Montenegro å vise at man tar disse problemene på alvor under forhandlingsprosessen, ifølge parlamentet.

· Avstemming om medieloven i Ungarn: Med et flertall på 316 mot 264 stemmer (utgått fra venstresiden, samt de liberale) vedtok Europaparlamentet en resolusjon som, på tross av enighet mellom Kommisjonen og ungarske myndigheter om enkelte tilpasninger av den omstridte loven, opprettholder kritikken mot det man mener kan innebære en innskrenking i pressefriheten i formannskapslandet. Et flertall i parlamentet krever følgelig at Ungarn må gjennomføre ytterligere endringer i den nye loven før man er villig til å la saken ligge. Det vises i denne sammenheng at både OSSE og Europarådet har gitt uttrykt for fortsatt bekymring over lovverket, også etter de aktuelle endringene er foretatt. Høyresiden i parlamentet, anført av EPP, uttrykte stor skuffelse over at man ikke har villet la denne saken ligge etter de innrømmelsene som ungarske myndigheter har kommet med, og det ble mer enn antydet at stemmegivningen var politisk motivert.

· Markering av verdens 100. internasjonale kvinnedag: 8. mars ble markert på ulike måter. Parlamentets president Jerzy Buzek holdt et eget innlegg og det ble avholdt en debatt om kvinners stilling i dagens EU. Flere resolusjoner ble også vedtatt. Buzek tok blant annet opp spørsmålet om kvinners representasjon i parlamentet og andre EU-institusjoner, og han oppfordret medlemsstatene til å gjennomføre nødvendige tiltak for å øke representasjonen i Europaparlamentet fra dagens 35 prosent ved neste valg. Andre tema som ble berørt var behovet for større kvinnelig deltakelse i arbeidslivet og kravet om å utligne lønnsgapet mellom mannlige og kvinnelige arbeidstakere.

Den islandske ambassadøren til EU, Thorir Ibsen, deltok for øvrig under en uformell ”nordisk frokost”, som arrangeres av det svenske parlamentsmedlemmet Lena Ek. Mange av tilhørerne var spesielt opptatt av hva den islandske opinionen mener om et eventuelt medlemskap, og Ibsen var mer positiv til mulighetene for et flertall for medlemskap enn mange kommentatorer har vært. Han sa grovt regnet var en tredel tilhengere, en tredel motstandere mens en tredel ikke hadde gjort opp noen mening. Han var imidlertid veldig klar på at et eventuelt flertall for medlemskap vil skyldes pragmatisme og ikke ideologisk overbevising. Ambassadøren var også tydelig på at det er fisk som vil bli den vanskeligste saken under de kommende forhandlingene og han forklarte noen av de svært lite kompromissvillige uttalelsene fra islandsk hold vedrørende dette ut fra behovet for å etablere klare forhandlingsposisjoner.

Den neste plenumssesjonen i parlamentet vil finne sted i Brussel i tidsrommet 23.-24. mars. Delegasjonen vil dekke denne på vanlig måte.