Diskuterte fordeling av flyktninger

Europakommisjonen tok på bakgrunn av urolighetene i Libya initiativ til konferansen i håp om å få flere europeiske land til å gjenbosette flyktninger fra Nord-Afrika og til å relokalisere flyktninger fra Malta. Kommisjonen, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) og Malta anmodet europeiske land om å ta imot noen av flyktningene.

Konferansen ble holdt i forlengelsen av det ekstraordinære møtet for Justis- og innenriksrådet samme dag. I underkant av 20 land deltok på politisk nivå. Fra Norge deltok blant annet statssekretær Terje Moland Pedersen fra Justisdepartementet.

Fordeling innad i Europa
Den ungarske innenriksministeren Sandor Pinter viste innledningsvis til at konklusjonene fra Justis- og innenriksrådet 11. april understreket betydningen av å tilby gjenbosetting til flyktninger som er fordrevet av urolighetene i Nord-Afrika. Han viste til et nylig besøk til Malta, og bekreftet behovet for å fordele flyktninger innad i Europa.  

Kommisjonen, ved innenrikskommissær Cecilia Malmström, sa at situasjonen i Libya krever solidaritet, både med nabolandene i Nord-Afrika og med Malta. Kommisjonen vil bidra og oppfordret medlemslandene til å gjøre det samme.

Kommisjonens pilotprosjekt for relokalisering av flyktninger fra Malta til andre EU/EØS-land, kalt EUREMA, vil bli videreført. EUREMA førte til at flere hundre flyktninger i perioden 2009-2010 ble overført til andre EU-land. EUs støttebyrå for asyl, kalt EASO, vil ha en koordinerende rolle i et nytt EUREMA- prosjekt. Kommisjonen vil sørge for finansiering, slik at EU-land som tar imot flyktninger fra Malta kan få et tilskudd per flyktning. Samlet er det avsatt cirka to millioner euro til dette.

Hente flyktninger fra Nord-Afrika
EASO og Kommisjonen vil videre i samarbeid med UNHCR og IOM koordinere medlemslandenes tilbud om gjenbosetting av flyktninger som oppholder seg i Nord-Afrika. Noen land har uttrykt frykt for at dette vil gi en dominoeffekt. Kommissær Malmström mente at det ikke var grunn til å frykte det. I første omgang vil målgruppen være flyktninger som i mange år har vært på flukt og som nå er fordrevet for andre gang. Dette er en gruppe som i utgangspunktet er begrenset i omfang. 1,8 millioner euro vil bli avsatt til å støtte medlemsland som tilbyr seg å ta imot slike flyktninger.

UNHCR, representert ved direktør Enders, framhevet at så vel gjenbosetting som relokalisering vil være viktige bidrag til byrdedeling, noe som igjen er en forutsetning for at det internasjonale samfunn samlet skal kunne løse beskyttelsesutfordringene. Selv om UNHCR anså at det nå er riktig å avlaste et EU-land som Malta, uttrykte Enders håp om at Malta på sin side vil revurdere sin strenge interneringspraksis, legge til rette for at det vil komme enda flere asylsøkere og selv tilby bosetting og effektiv integrering av deler av flyktningbefolkningen.

Behov for rask hjelp
Situasjonen i Nord-Afrika ble under konferansen beskrevet som prekær. Flyktninger kan bli desperate og legge ut på en farefull fred mot Europa, om de ikke raskt får hjelp. Tilbud om gjenbosetting kan, i tillegg til å redde liv, stimulere landene i regionen til å holde grensene åpne for nye flyktninger og selv å tilby beskyttelse til noen av dem. Slik sett kan gjenbosettingen fungere strategisk.

Så langt har UNHCR registrert et uløst beskyttelsesbehov for cirka 3000 i Tunisia og 600 i Egypt, til sammen 3 600 personer. De mener at man i tillegg må ta høyde for nye utstrømninger fra Libya, og har anslått gjenbosettingsbehovet på mellomlang sikt til å gjelde 8 000 personer. Så langt har de fått tilbud om gjenbosetting av 780 flyktninger, rundt halvparten fra EU-land og rundt halvparten fra ikke-medlemsland, deriblant Norge. På den bakgrunn anmodet de medlemslandene om å bidra mer.

Ved å bidra til gjenbosetting, mente UNHCR at medlemslandene kunne gi et konkret uttrykk for solidaritet overfor landene i regionen, gjøre flyktningmottaket mer ordnet samt bidra til å skape større beskyttelsesrom for flyktninger i regionen på sikt.

Til dem som måtte frykte at gjenbosettingen ville føre til enda flere irregulære ankomster i Europa, sa UNHCR at man parallelt med gjenbosettingsarbeidet vil sette i gang et program for frivillig retur av tredjelandsborgere som er fordrevet fra Libya og at dette vil bli promotert like aktivt som gjenbosettingsprogrammet.

Gjenbosetting både til Europa og USA
Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), ved regional representant Hemingway og representant i Roma Oropeza, redegjorde for deres pilotprosjekt for relokalisering på Malta. Det inneholder mange av de samme komponentene som i et gjenbosettingsprogram, med rådgivning, helsesjekk og kulturorientering før avreise. Til sammen er 226 flyktninger relokalisert til andre europeiske land og 456 til USA.

Krever europeisk respons
Malta viste til at landet tidligere har bedt om at direktivet om midlertidig beskyttelse i en massefluktsituasjon skulle utløses. Landet har tatt til etterretning at det har vært lite støtte til det, men derimot støtte til å gjenoppta pilotprosjektet om relokalisering. Malta håpet at det også kunne løse de problemene landet står overfor, selv om Maltas egne målsettinger for det ikke er nådd. Malta mente at EUREMA burde ha gitt et relokaliseringstilbud til ca 1 600 personer, noe som formodentlig er nært samtlige asylsøkere og flyktninger som er ankommet Malta de siste årene.

Med utgangspunkt i mangelen fra første prosjektperiode og de nylig ankomne, anslo Malta at behovet for relokalisering nå gjelder for 2 700 personer. Dette kunne ifølge Malta løses om alle EU-land tok imot flyktninger i størrelsesorden en flyktning per maltesisk befolkning som er cirka en halv million.

Malta viste til uttalelse fra Kommisjonens president José Manuel Barroso om at situasjonen i Middelhavet er en europeisk utfordring som krever en europeisk respons og uttrykte håp om at dette ville bety vilje til å dele byrder. Malta forsikret konferansen om at landet var villig til å ta sin del. 

EASO opplyste at støttekontorets mulige rolle i gjenbosettings- og relokaliseringsarbeidet vil bli drøftet på neste styremøte.

Hva europeiske land tilbød
Det ble gitt tilsagn om gjenbosetting av drøyt 700 flyktninger fra Nord-Afrika og om relokalisering av cirka 330 flyktninger fra Malta. Så vel Kommisjonen som UNHCR, IOM og Malta sa seg fornøyd med tilbudene som var lagt fram. De konstaterte at en rekke nye tilbud var lagt fram, noe som tydet på at konferansen hadde gitt en effekt. Likevel påpekte de at målene ikke er nådd og oppfordret landene til å vurdere ytterligere tilbud.  

Norge tilbød seg å relokalisere 30 flyktninger fra Malta og gjenbosette 310 fra Nord-Afrika. Norge varslet også at det var ønskelig å gjennomføre uttaksreiser både til Malta og til Nord-Afrika for å kunne foreta egne intervjuer med aktuelle kandidater.

Sverige understreket betydningen av gjenbosetting fra regionen. Migrasjonsministeren hadde selv nylig besøkt Egypt for å se nærmere på behovene, og ble overbevist om at det her var viktig å vise solidaritet. Sverige var villig til å ta imot 200 fra regionen.

Danmark tilbød seg å ta imot 10 fra Malta, noe utviklings- og integreringsministeren hadde regnet ut ganske nøyaktig tilsvarte hva den maltesiske ministeren hadde bedt om som var en flyktning per 500 000 innbyggere. Finland tilbød seg å bruke 75 plasser innenfor rammen av den ordinære flyktningkvoten for uttak i Nord-Afrika.

Polen ønsket å hjelpe Malta og tilbød seg å relokalisere 50 flyktninger, forutsatt at det var funnet å være flyktninger i  51-konvensjonens forstand. Tyskland gjentok tidligere tilbud om uttak av 100 personer fra Malta. Samtaler om praktiske spørsmål er allerede i gang og man tok sikte på at de aktuelle personene kan reise til Tyskland i løpet av juli.

Sveits tilbød å relokalisere 20 konvensjonsflyktninger fra Malta. Spania sa at inntil 100 personer kan relokaliseres fra Malta. Portugal var villig til å ta imot seks flyktninger fra Malta og 25 fra Nord-Afrika. Irland har en flyktningkvote med 200 plasser og 24 plasser vil bli brukt til flyktninger fra Nord-Afrika.

Slovenia er villig til å ta imot åtte personer fra Malta, og Tsjekkia viste til at landet tidligere har gjenbosatt burmesiske flyktninger og nå gir finansielle bidrag til det humanitære arbeidet i regionen. De kunne ikke gi løfter om å ta imot noen i denne omgangen.

Romania var villig til å ta imot 10 flyktninger under forutsetning av at de hadde konvensjonsstatus og selv hadde et ønske om å bosette seg i Romania. I tillegg kunne evakueringssenteret blir brukt til å gi midlertidig opphold i påvente av flyktningene senere kan reise videre til et annet land. Bulgaria tilbød seg å ta imot fire flyktninger fra Malta.

Belgia tilbød seg å ta imot 25 flyktninger fra Nord-Afrika. Det tas sikte på å gjennomføre en uttaksreise til Tunis. Luxembourg antydet at landet kan ta imot seks flyktninger fra Malta. Nederland kan ta imot 4o flyktninger fra Nord-Afrika og 20 fra Malta.