Enighet om innsamlingsmål for elektrisk og elektronisk avfall

Dagsorden under miljøministermøte 14. mars i Brussel var omfattende, med elektrisk og elektronisk avfall, genmodifiserte organismer og klima høyest på dagsorden. Klima og dekarbonisering frem mot 2050 var hovedsaken i lunsjdiskusjonen som var basert på en presentasjon av FNs klimaprogram ved generaldirektør Achim Steiner.

Ulikt ambisjonsnivå om el-avfall
Det ble etter vanskelige forhandlinger oppnådd politisk enighet i Rådet om forslaget til revisjon av direktivet om elektronisk og elektrisk avfall. Hovedstridstemaene har vært hvilke produkter dette skal gjelde for samt mål for innsamling og behandling.

Kompromisset når det gjelder virkeområde er at medlemslandene ønsker kun at visse typer produkter omfattes i en seksårsperiode fra ikrafttreden av direktivet, og deretter et mer åpent virkeområde som innebærer at direktivet gjelder flere produkter som blir gjeldende antageligvis fra 2018. Rådet inkluderte imidlertid fotovoltaisk paneler slik som solcellepaneler fra ikrafttredelsen av direktivet.

Europaparlamentet har i sin første lesning lagt opp til at direktivet skal gjelde alle produkter fra første stund slik også den norske forskriften fastsetter. Løsningene i kompromisset fra Rådet er blitt teknisk komplisert og ikke i tråd med formålet bak revisjonen som er å få på plass en enklere regulering.

Når det gjelder målsetninger har Rådet samlet seg om 45-65 prosent innsamlingsmål i en innfasingsperiode frem til 2018 og 50-75 prosent gjenvinningsmål gjennom kompliserte og detaljerte vedlegg. Europaparlamentet vedtok i første lesning tilsynelatende langt høyere innsamlings- og gjenvinningsmål (85 prosent). Imidlertid gjør ulikheter i beregningsmetoder at målene kanskje ikke ligger fullt så langt fra hverandre som tallene tilsier. Rådets ambisjonsnivå ligger også et stykke fra Europakommisjonens forslag.

Nå vil det bli forhandlinger mellom Europaparlamentet og Kommisjonen, og en eventuelt andre lesning hvis de ikke kommer til enighet, noe de fleste anser som sannsynlig.

For Norge er resultatene ikke problematiske, men samtidig skuffende fordi vi har et enda mer offensivt system. Et viktig element for Norge er det at Rådet fastholder en nasjonal definisjon og kontroll med produsenter og importører, men dette vil møte motstand i Kommisjonen og Parlamentet.

Det må forventes lange forhandlinger siden Europaparlamentet og Rådet står såpass langt fra hverandre.

Nasjonal kompetanse om genmodifiserte organismer
Miljøministrene hadde en diskusjon om Kommisjonens forslag til større myndighet for medlemslandene til selv å bestemme om de skal dyrke genmodifiserte organismer (GMO). Diskusjonen var basert på tidligere diskusjoner under møtene i oktober og desember, og på en rekke juridiske utredninger som både støtter og sår tvil om forslaget. I diskusjonen var det svært ulike oppfatninger om forslaget og uten at en klar linje kunne identifiseres. Det var særlig en liste over grunnlag for å nekte eller tillate dyrking av GMO for medlemslandene som var gjenstand for diskusjon. Kommisjonen ønsker bare å gi medlemslandene myndighet på enkelte utvalgte grunnlag som ikke omfatter risikovurderinger vedrørende helse og miljø.

Noen medlemsland ønsket at denne listen skal bli en del av lovforslaget, men andre setter spørsmålstegn ved om noen av grunnene nevnt i listen er i samsvar med Verdens handelsorganisasjons regler for det indre marked. Rådets juridiske tjenester vil se nærmere på dette spørsmålet. Noen medlemsland ønsker generelt å utvide nasjonal bestemmelsesrett slik som Nederland, Østerrike og Danmark, mens andre stiller seg tvilende til nasjonal bestemmelsesrett i det hele tatt. Dette gjelder blant annet Belgia, Tyskland og Frankrike. Det interessante er at disse skillelinjene ikke er de samme som for og imot bruk av genmodifiserte organismer slik at et nokså vanskelig totalbilde oppstår. Nederland er for eksempel for en nasjonalisering for å øke mulighetene for dyrking av genmodifiserte organismer, mens Østerrike er for nasjonalisering for å nekte dyrking av genmodifiserte organismer.

Neste steg blir diskusjoner i arbeidsgruppene og så underhåndssonderinger fra formannskapet med nøkkelland. Det er lite som tyder på at saken er blitt enklere etter dette møtet.

For Norge er det viktig å følge diskusjonen og fremheve betydningen av en bred vurdering i tråd med norsk genteknologilov, særlig sosioøkonomiske hensyn. Kommisjonen opplyste at de vil legge fram sin rapport om sosioøkonomiske aspekter om en måneds tid.

Klima høyt på agendaen
Miljøministrene diskuterte de globale forhandlingene og EUs posisjoner frem mot klimaforhandlingene i Durban i desember. Særlig viktig er Kyoto-protokollens fremtid. EU ønsker en ny forpliktelsesperiode. Utfordringen er at de, sammen med Norge, nå er helt isolert i dette synet etter at Japan og andre land med forpliktelser i Kyoto-avtalen, som Canada og Australia, gikk så klart imot forlengelse i forhandlingene i Cancun. På møtet ble det klart at Kommisjonen og den del østeuropeiske land ønsker å antyde mulighetene for å finne en ny modell til erstatning for Kyoto, men at andre land, herunder Danmark fortsatt ønsker å holde på Kyoto. Det er enighet om at sentrale substanselementene i Kyoto må videreføres. Møtet gikk ikke nærmere inn på en strategi her nå.

En annen delikat sak er arealbruksendringer og skogbruk hvor ministrene brukte lang tid på å komme frem til et kompromiss om beregningsmetoden EU skal argumentere for.

Dekarbonisering mot 2050
Under lunsjen presenterte FNs klimaprogram ved generaldirektør Achim Steiner globalt veikart for dekarbonisering frem mot 2050. Videre presenterte Kommisjonen sitt nye veikart for Europa 2050. Rådskonklusjoner på dette feltet kommer først i juni. I diskusjonen var det særlig interessant å merke seg at progressive land som UK og Tyskland hadde fått med seg land som Portugal og Spania i en støtteerklæring til Kommisjonens veikart.

Rådskonklusjoner om kvikksølv
Det ble vedtatt rådskonklusjoner som gir EU et sterkt mandat til de globale klimaforhandlingene, særlig for å fase ut produkter med kvikksølv. Det viser seg at det er vanskelig å komme med offensive posisjoner på området.

Andre saker på møteagendaen
Ministrene diskuterte også kort landbruksreformen, Europa 2020-rapportering, hormonhermere og regionalpolitikk. Et punkt om hvalfangst med innspill fra Storbritannia om tiltak for å stanse fangst gjentok kjente posisjoner. Østerrike fikk med seg en rekke i-land i en oppfordring til Kommisjonen om å utrede virkemidler mot plastposer. Danmark la frem en erklæring om å ikke bruke prosjekter for destruksjon av HFC og enkelte andre gasser.

På klimaområdet blir det junikonklusjonene som avgjør videre fremdrift innad i EU. De globale posisjonene er lite endret som følge av dette møtet og Kyoto-protokollens fremtid er like usikker som før sett fra Brussel. Interessant er det at Kommisjonens veikart for 2050 tilsynelatende får stor støtte blant medlemslandene, også i sør. Det er mulig å se denne støtten i lys av økende oljepriser og usikre leveranser fra nordafrikanske land.

Link til pressemelding og referat med videre linker finnes her.