EU diskuterer hva du får vite om maten din

Litt historikk
Utkast til ny forordning om matinformasjon til forbrukerne ble framlagt av Europakommisjonen 1. februar 2008. Europaparlamentet avsluttet første lesning 16. juni 2010 med Renate Sommer fra European People’s Party (EPP) som saksordfører.  Debatten i Parlamentet viste stor uenighet om et stort antall spørsmål, og det ble vedtatt flere hundre endringsforslag til Kommisjonens framlegg. Saken gikk så til Rådet, som sluttførte sin førstegangsbehandling av saken den 21. februar 2011, med et vedtak som i mange vesentlige spørsmål samstemmer med Kommisjonens opprinnelige forslag. Saken er nå til andre lesning i Parlamentet, fortsatt med Renate Sommer som saksordfører.  Hennes utkast til ny rapport ble første gang diskutert i komiteen for miljø, helse og forbrukersaker (ENVI) den 16. mars. Rapporten skal behandles igjen og vedtas i ENVI 12. april. Deretter vil det bli drøftinger mellom partene som eventuelt kan resultere i et omforent forslag.  Saken er forsøksvis satt på kartet til plenumsvotering i Parlamentet 5. juli 2011.  Det er ikke gitt at matinformasjonsforordningen vil bli sluttført under det ungarske formannskapet.

Under den pågående debatten i Parlamentet er partenes posisjoner på noen hovedsaker som beskrevet nedenfor.

Opprinnelsesmerking
Parlamentet foreslo under første lesning å utvide obligatorisk opprinnelsesmerking (som nå bare gjelder for oksekjøtt) til alt annet kjøtt, fjærkre, melkeprodukter og andre ”single-product ingredients”. De foreslo også å innføre merking med opprinnelsesland for kjøtt, fjærkre og fisk når det blir brukt som hovedingrediens i bearbeidet mat. Forslaget hadde den gang bred støtte i Parlamentet, men ble ikke godt mottatt av næringen. Rådet foreslo i sitt vedtak fra februar i år å begrense opprinnelsesmerkingen til storfekjøtt, svin, sau, geit og kylling. I Sommers utkast til rapport under andre lesning, som skal ”svare” på Rådets vedtak, foreslår hun nå at EU skal ”utrede” obligatorisk opprinnelsesmerking for disse fire kjøttslagene istedenfor å ”innføre” det slik Rådet foreslår. Hun har dermed gått vesentlig tilbake på sitt eget opprinnelige forslag og har fått mye kritikk for at hun nå foreslår en mindre omfattende ordning med opprinnelsesmerking av kjøtt enn både Parlamentet selv har vedtatt i første runde og Rådet nå taler for. For andre matvaregrupper der Parlamentet tidligere stemte for obligatorisk opprinnelsesmerking, synes Sommer å være enig med Rådet i at en her skal utrede mulighetene gjennom en serie rapporter som Kommisjonen kan få i oppdrag å framlegge ”så snart som mulig”.

Næringsdeklarasjoner
Parlamentet foreslo i sitt første vedtak å utvide listen av ingredienser som skulle underlegges obligatorisk merking, noe Kommisjonen stilte seg negativ til. Rådet har foreslått å utvide den opprinnelige listen av ingredienser til å omfatte protein. Kommisjonen sier seg bekymret over kostnadene forbundet med dette for små og mellomstore bedrifter, og ville foretrukket å ha en kort liste med ingredienser for obligatorisk merking. Men siden både Parlamentet og Rådet er enige om å inkludere protein har Kommisjonen sagt de kan akseptere dette.

Både Rådet og Parlamentet synes langt på vei enige om hvilke andre næringsstoffer produsentene kan informere om frivillig. Sommer ønsker å tilføye kolesterol og ”novel sugars” til den listen av stoffer det kan informeres om på frivillig basis.

Merking av næringsinnhold per gram/ml eller per porsjon
Kommisjonen forslo opprinnelig at det under visse omstendigheter kunne informeres om næringsinnholdet bare per porsjon.  Både Parlamentet og Rådet har gått imot dette og synes nå enige om at informasjonen alltid skal gis per 100 gram eller 100 milliliter, og at det kan være frivillig å oppgi næringsinnhold per porsjon i tillegg. Sommer foreslår imidlertid at når et matprodukt blir solgt som en porsjonspakning, så skal det være obligatorisk å oppgi både næringsinnholdet i den aktuelle porsjonen og per 100 gram eller 100 milliliter. Hun ønsker også at Kommisjonen skal sette EU-standarder for hva som skal være ”én porsjon”. Kommisjonen sier nå den er imot å kreve begge deler fordi det vil bli for stor byrde for industrien, men kan støtte Rådet i at per porsjon kan være frivillig.

Obligatorisk merkekrav på mat som ikke er pakket inn
Parlamentet har ment at uinnpakket mat skal unntas fra merkekravene, bortsett fra at det skal opplyses om eventuell fare for allergikere. Rådet og Kommisjonen synes å være enig i dette.  Også her er det imidlertid en nyanse mellom partene, idet Rådet ønsker at informasjonen ”gis” mens Sommer foreslår at den skal være ”tilgjengelig”.

Både Parlamentet og Rådet åpner for at medlemsstater som ønsker det kan kreve at uinnpakkede matvarer merkes med mer av den type informasjon som er regulert i forordningen. Kommisjonen har sagt den kan gå for en slik løsning.

I hvilken grad en skal tillate nasjonale ordninger (”national schemes”)
Rådet og Parlamentet er foreløpig ikke enige om hvordan en skal forholde seg til nasjonale merkeordninger i tillegg til det som reguleres i forordningen. Parlamentet gjorde seg i første lesning til talsmann for begrenset adgang til nasjonale merkeordninger. Imidlertid foreslår Sommer nå å tillate visse former for ”additional voluntary forms and presentation of nutrition information (AVS)”. Hun mener imidlertid medlemsstatene må begrunne hvorfor slike ordninger er nødvendige og beskrive hvilke tiltak de vil gjøre som sikrer at slike ordninger ikke skaper handelshindringer i det indre marked. Rådet har uttalt at matinformasjonsforordningen ikke bør hindre medlemsstatene i å innføre nasjonale ordninger som ikke er harmonisert i forordningen. Rådet mener også at Kommisjonen bør kunne fasilitere utvekslingen av erfaringer og best practices for frivillige, nasjonale merkeordninger. Kommisjonen foreslår å rapportere etter fem år i hvilken grad slike ordninger fins i medlemslandene, hvordan de virker og om de bør harmoniseres. Kommisjonen har sagt de kan støtte dette forslaget.

Holdbarhetsdato – ”best før” og ”siste forbruksdag”
Kommisjonen og Parlamentet er enige om at en må klargjøre hva som menes med ”siste forbruksdag” og ”best før”. En nylig utført undersøkelse viser at det kastes svære mengder mat i Europa fra detaljistleddet – tilsvarende ca 76 kg per person per år. Inntil 60 prosent av dette sies å være unødvendig.

Næringsdeklarasjon på forsiden av pakningen
Parlamentet og Kommisjonen er enige om at minimum fem ingredienser skal oppgis på forsiden av pakningen (”principal field of vision”). Dette omfatter sukker, salt, fett, mettet fett og energiinnhold. Rådet foreslår bare at all informasjonen skal stå i ”same field of vision”, noe Kommisjonen beklager. Kommisjonen har bebudet at de vil støtte Parlamentet i dette spørsmålet.

Lesbarhet
Rådet og Parlamentet har noe forskjellig syn på hvordan en skal regulere lesbarheten på den informasjonen som skal gis. Rådet har foreslått en minimum fontstørrelse som skal brukes for næringsdeklarasjonen på forsiden av pakningen. Forslaget er etter Kommisjonens mening klarere enn deres eget opprinnelige forslag og støttes derfor av Kommisjonen. Det synes å gå i retning av at Kommisjonen kan få i oppdrag å fastsette mer detaljerte regler om lesbarhet.

Merking av nano-ingredienser
Europaparlamentets forslag om at eventuell forekomst av nano-ingredienser skal merkes er akseptert av Kommisjonen. Rådets holdning er i samme retning, slik at det synes å være enighet om dette.

Pakningsstørrelser og matinformasjon
Alle synes enige om at det må gis unntak for matinformasjon på små pakninger. Her har foreløpig Rådet satt grensen på 25 cm2 mens Parlamentet foreslår 75 cm2.

Alkohol
Det synes som om partene vil kunne akseptere at alkoholholdige drikker som hovedregel foreløpig ikke skal underlegges fulle, obligatoriske merkekrav etter matinformasjonsforordningen. Dette gjelder ikke for ferdigblandede alkoholdrikker (”alco-pops” / rusbrus), som trolig blir underlagt merkekrav.