EU og utdanning – fokus på bedre leseferdigheter

Lesing og skriving er essensielle ferdigheter, ikke minst viktige fordi dette også er nøkler til videre utdanning og læring. Mangel på kunnskaper, kompetanse og kvalifikasjoner hindrer både unges og voksnes individuelle muligheter til aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og står i veien for utvikling, økonomisk vekst og integrasjon i Europa. EU setter fokus på problemet gjennom en rekke initiativer i 2011 og 2012.

• Utdanning er grunnleggende viktig for samfunnsutvikling, økonomisk vekst, velferd og sysselsetting i Europa, og utdanning står dermed svært sentralt i EUs nye og overordnede 10-års strategi for intelligent, bærekraftig og inkluderende vekst - Europa 2020. EU-landene er blant annet enige om sterkere innsats for fem hovedmål som skal nås innen 2020; redusere skolefrafall, øke antallet unge som tar høyere utdanning, bedre førskole og barnehagetilbud, flere voksne i utdanning og opplæring – og bedre leseferdigheter.

• PISA-undersøkelsen i regi av OECD er en global undersøkelse av 15-åringers ferdigheter og kunnskaper i lesing (og matematikk og naturvitenskap). Den siste undersøkelsen (offentliggjort desember 2010) viser at gjennomsnittlig 20 prosent av 15-åringene i EU-landene har svake leseferdigheter. Det har vært framskritt siden 2006 da andelen var hele 24,1 prosent, men det må gjøres en større innsats framover. EU har satt som mål at andelen unge med svake ferdigheter og kunnskaper i lesing, matematikk og naturvitenskap skal reduseres til under 15 prosent i gjennomsnitt innen 2020. Av EU-landene er det kun Belgia (Flandern), Danmark, Estland, Finland og Polen som har nådd dette målet per i dag.

• Norge har hatt framgang; PISA-undersøkelsen i 2006 viste at 22,4 prosent av norske 15-åringer hadde dårlige leseferdigheter og i 2009 var denne andelen 14,9 prosent. I alle land som var med i PISA i 2009 leser jenter bedre enn gutter, men denne forskjellen er større i Norge enn i de fleste andre land. Ifølge OECD tilsvarer denne forskjellen mer enn ett skoleårs progresjon i lesing. Les om mer PISA på http://www.pisa.no/ og på nettstedene til OECD og Kunnskapsdepartementet.

• Resultatene fra PISAs digitale leseprøve ble kunngjort juni 2011. Elever og yrkesaktive bruker i stadig større grad tid på å lese skjermtekster. Skjermtekster har egenskaper som papirtekstene ikke har. Skjermtekstene kan inneholde lenker, faner og menyer, og leserne må tenke annerledes for å finne fram i teksten. Den digitale leseprøven gir et mer fullstendig bilde av leseferdigheter. På verdensbasis deltok cirka 36 500 elever født i 1993. I Norge deltok 1974 elever. Norske elever presterer forholdsvis dårlig når de møter «offisielle» tekster med mye informasjon og streng faglig skrivemåte. Til sammen 13 prosent av de norske elevene blir plassert på nivå to eller svakere. Nivå to regnes som en kritisk grense i forhold til det å kunne ta seg fram i samfunnet ved hjelp av lesing. Kilde: UiO, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, prosjektansvarlig for PISA i Norge, http://www.pisa.no/

• Behovet for innsats er også stort når det gjelder voksne. Europakommisjonen anslår at nesten 80 millioner voksne i Europa, omtrent en tredjedel av arbeidsstyrken, har svake ferdigheter eller kun basisferdigheter i lesing og skriving. • Europakommisjonen publiserte 11. juli 2011 en rapport utarbeidet av Eurydice-nettverket, Teaching Reading in Europe: Contexts, policies and practices. Rapporten omfatter 31 land (EUs medlemsland, Island, Liechtenstein, Norge og Tyrkia) og viser hvilke tiltak landene har satt i verk. Det fokuseres på fire tema: didaktikk og undervisningsmetoder, hvordan det arbeides med lesevanskeligheter, lærerutdanning og fremme av lesning utenfor skolen. Temaene undersøkes gjennom akademisk forskning, resultater fra internasjonale undersøkelser og gjennomgang av landenes politikk og praksis.

• Arbeidet for bedre leseferdigheter må først og fremst foregå nasjonalt og Eurydice-rapporten viser at de fleste land har innført tiltak, retningslinjer og politikk for dette. Det finnes riktignok ingen generell oppskrift på suksess, men det kan gjøres mye for bedre leseferdigheter med tidlig innsats, tilpasset undervisningsmateriell og løpende videreutdanning for lærere. Eksperter på leseopplæring, som kan støtte lærerne i klasserommet, finnes bare i noen få land, blant annet de fem nordiske landene. I mange land er det manglende fokus på de elevene som har størst risiko for lesevanskeligheter; gutter, elever med vanskelig sosio-økonomisk bakgrunn og elever med annet morsmål enn undervisningsspråket. Det vises til at undervisningsmateriale bør være så variert som mulig og bør inkludere multimedia.

• En annen studie produsert for Europakommisjonen konkluderer med at det er viktig, både for barnas og de voksnes leseferdigheter, å involvere hele familien i leseopplæringsprogrammer. Studien gir oversikt over forskning og evaluerer strategier, retningslinjer og tiltak innen ”family literacy” og viser god praksis i flere vellykkede tiltak i hele Europa. Les mer om studien Family literacy in Europe: using parental support initiatives to enhance early literacy development.

• Androulla Vassiliou, EUs kommissær for utdanning, har engasjert seg i å fremme leseferdigheter og har lansert egnelese- og skrivekampanjer.

• Europakommisjonen lanserte 1. februar 2011en europeisk høynivå ekspertgruppe for bedre lese- og skriveferdigheter som et startskudd for større innsats for å gjøre noe med problemet. Eurydice-rapportene er viktige innspill til denne gruppen. Gruppen ledes av prinsesse Laurentien av Nederland, som også er Special Envoy on Literacy for Development for UNESCO. Gruppen skal skape større politisk oppmerksomhet omkring arbeidet for bedre lese- og skriveferdigheter i Europa, analysere forskning på området og se på hvilke metoder og tilnærminger som har de beste resultatene. Gruppens 11 medlemmer kommer både fra akademia, politikken og næringslivet. Ekspertgruppen legger fram rapport medio 2012. Les omtale av ekspertgruppen og Europakommisjonens pressemelding her.

• Rapporten fra denne ekspertgruppen kan danne et grunnlag for at Europakommisjonen kan legge fram forslag og anbefalinger for EUs utdanningsministre høsten 2012, under Kypros’ formannskap i EU. Ministrenes vedtak kan deretter følges opp gjennom det utdanningspolitiske samarbeidet som er etablert under handlingsprogrammet Education & Training 2020. Norge deltar i dette samarbeidet sammen med EU-landene.

• EUs innsats for å fremme bedre leseferdigheter er knyttet til den overordnede strategien - Europa 2020 - og de såkalte flaggskipsinitiativene Ungdom på vei (”Youth on the Move”) og Dagsorden for nye ferdigheter og jobber (”Agenda for New Skills and Jobs”). Disse initiativene er brede ”pakker” av tiltak, innsats og samarbeid mellom landene for mer og bedre utdanning og livslang læring i Europa.

• Eurydice er et europeisk nettverk støttet av Europakommisjonen for informasjon og analyse av utdanningssystemer og utdanningspolitikk i europeiske land. 33 land deltar nå i nettverket; EUs medlemsland, Kroatia, Island, Liechtenstein, Norge, Sveits og Tyrkia). Mer om Eurydice her.

• Les mer om det internasjonale arbeidet for leseferdigheter på nettstedet til International Reading Association og UNESCO. UNESCO har lansert 8. september som International Literacy Day.