Euroen i fokus

Hele rapporten kan du lese her.

Sammendrag av de viktigste sakene i månedsrapporten:

• Gjeninnhentingen i økonomien er noe sterkere enn tidligere forventet. Den statsfinansielle krisen ser ikke ut til å ha hatt stor innvirkning på realøkonomien i området som helhet, men utviklingen varierer mellom medlemslandene. BNP-veksten i euroområdet var som ventet lavere i 3. kvartal med 0,4 pst. sammenlignet med 1 pst. i 2. kvartal. Også denne gangen var det særlig Tyskland som trakk opp.
• Ifølge Europakommisjonens høstprognoser vil den forsiktige oppgangen fortsette framover. BNP-veksten i euroområdet anslås til 1,7 pst. i 2010 for så å avta noe til 1,5 pst. i 2011, før den vil øke til 1,8 pst. i 2012. Utviklingen forventes imidlertid fortsatt å være ujevn mellom medlemslandene.
• Årlig vekst i konsumprisene i euroområdet var på 1,9 pst. i november, uendret fra oktober.
• Arbeidsledigheten har vært relativt stabil i andre halvår. Ledigheten i euroområdet var 10,1 pst. i oktober, og 9,6 pst. i EU27. De aggregerte ledighetstallene skjuler imidlertid store forskjeller mellom land, fra 4,4 pst. i Nederland til 20,7 pst. i Spania. Det forventes en svak reduksjon i ledigheten fram mot 2012.
• Den europeiske sentralbankens viktigste signalrente har vært holdt uendret på 1 pst. siden 13. mai 2009. Banken besluttet tidlig i desember å videreføre flere av de ekstraordinære likviditetsoperasjonene.
• Estland innførte euroen 1. januar 2011 og er nå euroområdets 17. medlemsland.
• Høsten har vært preget av stor uro knyttet til statsgjelden i euroområdet. Bekymringene toppet seg sent i oktober og i november. Det var særlig irske statsobligasjoner som kom under press, men også greske, portugisiske, spanske og senere belgiske og italienske statsobligasjoner. Mange tiltak har blitt diskutert, men ingen nye tiltak er blitt iverksatt. Markedet roet seg imidlertid noe etter rapporter om at Den europeiske sentralbanken kjøpte statsobligasjoner for store beløp for å støtte opp under markedet.
• Irland inngikk i slutten av november en låneavtale med EU og IMF med en ramme på 85 mrd. euro, og ble det første landet som får støtte under EUs nye krisefinansieringsordninger. Totalt mottar nå to euroland; Irland og Hellas, og tre andre medlemsland; Romania, Ungarn og Latvia lån fra IMF og andre institusjoner.
• EU er blitt enige om formuleringen av en traktatsendring for å kunne hjemle en permanent krisefinansieringsmekanisme, etter at de midlertidige ordningene opphører i 2013. Et formelt forslag vil bli lagt fram av Kommisjonen i de nærmeste månedene. Endringen skal gjennomføres ved forenklet prosedyre fordi den ikke anses å innebære kompetanseoverføring til EU, og man håper slik å unngå å utløse folkeavstemminger.
• Tyskland og andre argumenterte for krav om at investorer i statsobligasjoner under den nye ordningen måtte akseptere tap ved krisestøtte til euroland i problemer, men stor uro i markedet og motstand, blant annet fra Den europeiske sentralbanken, gjorde at EU modererte seg og klargjorde at de vil følge ”IMF-praksis”. Det vil ikke kreves ex-ante tap fra private investorer ved støtte fra krisefinansieringsmekanismen.
• Nye statsobligasjoner som utstedes av landene i euroområdet vil fra juni 2013 inneholde klausuler om kollektiv handling for å lette prosessen ved eventuelle gjeldsforhandlinger.
• Ungarn overtok 1. januar roret som formannskapsland. Ungarn avløses av Polen 1. juli i år. På det økonomiske området vil Ungarn blant annet prioritere å få enighet om regelverksendringer, som innskuddsgarantidirektivet. Ungarn vil også få ansvaret for gjennomføringen av det første ”europeiske semesteret” og reformen av det økonomiske samarbeidet, herunder Stabilitets- og vekstpakten.
• De tre nye tilsynsbyråene for henholdsvis bank, forsikring og verdipapirer opprettet som følge av reformen startet sin virksomhet ved årsskiftet.