Eurosamarbeidet sett fra fem euroland

Fem norske ambassader i fem mindre euroland – Belgia, Finland, Nederland, Slovakia, Østerrike – har sammen laget en fellesrapport om den europeiske økonomiske krisen og eurosamarbeidet sett fra disse landenes ståsted. De har også fått innspill fra finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen.

Under følger et sammendrag av hovedpunkter i rapporten. Hele rapporten kan leses her (pdf).

· Dynamikken i EUs beslutningsfattende organer er endret som følge av krisen. Endringer i den institusjonelle balansen og arbeidsmetoder urovekkende for de små statene. Det at mange av beslutningene formes utenfor de ordinære kanalene skaper et mer uoversiktlig EU, for EU-landene selv, men også for Norge

· Bekymring over utviklingen og konsekvensene av den fransk-tyske motoren. Ønske om at slik ledelse kanaliseres gjennom institusjonene, frykt for at lukkede bilaterale møter mellom landene er med på å undergrave institusjonenes autoritet og handlingsevne

· Felles forståelse i de fem hovedsteder om behovet for sterkere økonomisk styresett og samordning. Imidlertid ulike syn på hvilke verktøy for krisehåndtering som er best egnet og hvor omfattende de bør være. Ingen felles posisjon mht eurobonds, skatteharmonisering eller størrelse på European Financial Stability Facility  (EFSF)

· De greske redningspakkene er gjenstand for stor debatt i alle land foruten Belgia. Solidaritet avhengig av at Hellas viser reformvilje. Den greske krisen synliggjør behovet for et strengere finansielt regime på sikt

· Innenrikspolitiske forhold ser ut til å bety mer for det enkelte lands håndtering av krisen enn solidaritetsfølelsen med andre euroland