EUs likestillings- og ikke-diskrimineringspolitikk våren 2011

Generelle utviklingstrekk
Den 1. mars 2011 erklærte EU-domstolen at det ikke skal være mulig å benytte kjønn som beregningsfaktor ved utstedelse av forsikringspoliser og således at Rådsdirektiv 2004/113/EC fra desember 2004, som omhandler implementering av prinsippet om likebehandling av kvinner og menn ved adgang til varer og tjenester er ugyldig. EU Kommissær Viviane Reding omtalte dette som en seier for likestillingen i Europa. Det interessante er at dommen begrunnes med at direktivet er i strid med EUs Charter for grunnleggende rettigheter.  Klarere kan konsekvenser av EUs nye traktatgrunnlag (Lisboa traktaten 2009) vell neppe konkretiseres på politikkområdet likestilling- og ikke-diskriminering.

 EU må respektere internasjonale konvensjoner
Traktaten har videre gjort EU til en juridisk person – slik at EU kan tiltre internasjonale konvensjoner – FN og Europarådet. Det vil si at Europakommisjonens politiske initiativ og forslag til nytt regelverk på fellesskapsnivå vil måtte respektere ordlyden i de internasjonale konvensjonene.  

Samtidig tilbyr Europakommisjonen arenaer og møteplasser for mellomstatelig samarbeid og koordinering av arbeidet med å følge opp og implementere – eksempelvis FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne på nasjonalt plan. Læringsintegrasjon, utvekslings av informasjon og gode erfaringer ved bruk av den åpne koordineringsmetode (OMC), basert på felles europeiske indikatorer og evidensbasert kunnskap er samarbeidsformen som benyttes.

Utvikler en arkitektur for grunnleggende rettigheter og likestilling
Det er gått halvannet år siden Barroso II Kommisjonen, et nyvalgt Europaparlament og et nytt traktatgrunnlag så dagens lys i 2009. I løpet av denne tiden har EU arbeidet med å få på plass en arkitektur for grunnleggende rettigheter og likestilling, samtidig som mangfold og sysselsetting av underrepresenterte grupper på arbeidsmarkedet har stått sentralt på agendaen for sysselsetting, økonomisk vekst og konkurranseevne.  Den nye arkitekturen er fortsatt under konstruksjon, men mye tyder på at i en union med 27 medlemmer og på politikkområder som tradisjonelt har vært forbehold nasjonalstaten – vil EU samarbeidet få et sterkere innslag av læringsintegrasjon og mellomstatelig samarbeid på politikkområder som likestillings- og ikke-diskriminering, barn- og unge, og som et komplementært instrument til den rettslige integrasjon der fellesskapsløsninger ikke er mulig eller ønskelig.

Europaparlamentet vil gå lenger
Europaparlamentet har benyttet seg av sin nyvunne makt (Lisboa-traktaten: medbestemmelse i beslutningsprosessen som norm) til å markere radikale løsninger og endringsforslag på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet, og som går for langt i forhold til hva medlemslandene i Rådet er villig til å akseptere. Europaparlamentets rapporter og resolusjoner tilkjennegir samtidig hvilke nye politikk initiativ og regelverk, som Europaparlamentarikerne kunne ønske seg. Men det er fortsatt slik at det er Europakommisjonen som har initiativretten og monopol på å foreslå nytt regelverk og Rådet som vedtar nytt regelverk. Men vedtaket krever altså tilslutning fra Europaparlamentet.

Europakommisjonen (Barroso II Kommisjonen) har siden den tiltrådte i november 2009 presentert en rekke sektor strategier og handlingsplaner i tillegg til the Grand Strategy Europa2020- strategien, som er EUs vekst og sysselsettingsstrategi. Fokus for våren 2011 har således vært oppfølging og rapportering om fremdrift i henhold til sektorstrategiene. I det følgende kommenteres nye utviklingstrekk og status for saker av spesiell relevans for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).