EUs miljø- og klimapolitikk våren 2011

De miljøpolitiske utviklingstrekkene denne våren må sees i lys av et EU som fortsatt preges av omstilling og økonomiske utfordringer, lav oppslutning i folkeopinionen samt energiutfordringer som atomkraft, høye energipriser og importavhengighet. I tillegg kommer den globale forhandlingssituasjonen på klima.

Europakommisjonen har vist forsiktighet med å legge frem nye, konkrete initiativer. De har generelt hatt fokus på kontroll med gjennomføring, strømlinjeforming samt forenkling og videreutvikling av eksisterende regelverk fremfor å legge frem forslag som innebærer større omveltninger og risiko for tilbakeskritt.

Under følger hovedpunktene fra halvårsrapporten:

• Kommisjonens veikart for lavkarbonøkonomi i EU 2050 fikk ikke samlet støtte fra medlemslandene, mye utredningsarbeid gjenstår.

• Inkludering av lufttrafikken i EUs kvotesystem møter internasjonal motstand. Dette vil kunne påvirke diskusjonen om virkemidler for skipsfarten.

• Mange viktige klimainitiativer i sektorene.

• Naturmangfoldstrategien lagt fram i mai etter utsettelser - rådskonklusjoner vedtatt etter vanskelig debatt.   

• Kommisjonens forslag til endring av utsettingsdirektivet for genmodifiserte organismer debattert på flere miljørådsmøter uten stor framgang.

• Revisjon av direktivet om elektrisk og elektronisk avfall til andre lesning. 

Klima
I de globale forhandlingene frem mot Durban la EU denne våren særlig vekt på å levere resultat på finansiering i henhold til København-avtalen samt å søke å avklare Kyoto-protokollens fremtid.. Generelt er EU bekymret for fremdriften og klimamøtet i Bonn i juni ga ingen avklaring på Kyoto-problematikken. Internt i EU har hovedsaken denne våren på klimaområdet vært fremleggelsen av veikartet for lavkarbonøkonomi i 2050. Veikartet med sin opptrapping til 40 prosent reduksjoner i 2030, 60 prosent i 2040 og 80 prosent i 2050 fikk en lunken mottakelse på miljøvernministermøtet i juni. En betydelig realisme har bredt seg i Brussel det siste året om fremdriften i arbeidet. Ellers har generaldirektoratet for klimasaker betydelige kapasitetsutfordringer med mye ekstraarbeid som følge av kriminell aktivitet mot EUs kvotehandelssystem og gjennomføringsforhandlinger i klimakomiteen i Europakommisjonen.

Det siste halvåret har også vært viktig i opptrappingen mot behandlingen av søksmålet fra amerikansk luftfart i EU-domstolen om inkludering avinternasjonal luftfart EUs kvotehandelssystem. Saken starter 5. juli. Foreløpig er Kommisjonspresident Barroso og sentrale EU-ledere klare på at regelverket ikke vil endres. Kommisjonen skal etter planen legge frem forslag til regelverk for skipsfart og klima første kvartal 2012. Dette vil naturlig nok påvirkes av utfallet av rettssaken om luftfarten. Norge har hatt en hospitant i enheten som håndterer skip og klima, noe som har vært nyttig for begge parter. Valget mellom avgift og andre, markedsbaserte instrumenter kan kanskje lede til en mellomløsning, men argumentene mot avgift synes å få økt tyngde i diskusjonene. Uansette blir bruken av inntektene fra systemet avgjørende for om et forslag overlever behandlingen hos medlemslandene. Denne våren skulle Kommisjonen ha lagt frem en rapport med konklusjon om bærekraftskriteriene for biodrivstoff og særlig videre arbeid med vekting av indirekte arealbrukskonsekvenser. Dette er utsatt flere ganger og det er nå usikkert når på høsten et konkret forslag kommer. Det arbeides også med standarder for utslippsverdier i hele livsløpet til ulike typer drivstoff slik som tjæresand uten at Kommisjonen enda har bestemt seg. Viktige klimavedtak er ellers gjort innenfor andre sektorer som eksempelvis endring av eurovignettdirektivet om veiprising, forslag om endring av energiskattedirektivet, forslag om endring av energieffektiviseringsdirektivet og forslag til nytt EU-budsjett med grønn profil.

Samlet sett har Norge vist seg aktive i klimaarbeidet i Brussel denne våren, og statsråd Solheim hadde samtaler med sentrale personer på området, herunder klimakommissær Hedegaard, da han besøkte Brussel i mars. I april var formannen i miljøkomiteen i Europaparlamentet, Jo Leinen, i Norge for å diskutere blant annet klimaforhandlingene.

Naturmangfold, herunder genmodifiserte organismer
3. mai la Kommisjonen fram sin nye naturmangfoldstrategi. Naturmangfoldstrategien er et rammeverk for tiltak og virkemidler for å bevare og forbedre tilstanden til naturmangfoldet i Europa fram mot 2020. Strategien har seks mål for å oppnå dette med tilhørende virkemidler og tiltak. Kommisjonen varsler i strategien forslag om lovgiving om fremmede arter i 2012. På miljørådsmøtet 21. juni fikk man etter en lang og vanskelig debatt enighet om rådskonklusjoner, og Rådet vil drøfte strategien mer i detalj i løpet av høsten under det polske formannskapet.

Statsråd Erik Solheim inviterte lederen av miljøkomiteen i Europaparlamentet, Jo Leinen, til Norge da de to møttes i Brussel den 14. mars i år. Leinen var i Oslo i slutten av april der hovedtema for møtet med Solheim var klimaforhandlingene, men møtet mellom Leinen og statssekretær Heidi Sørensen hadde naturmangfold og oppfølging av Nagoya-protokollen om tilgang til genressurser og rettferdig fordeling som hovedtema.

Når det gjelder genmodifiserte organismer (GMO), fortsetter diskusjonene rundt Kommisjonens forslag om å endre utsettingsdirektivet for å gi medlemsstatene anledning til å forby eller begrense dyrking av GMO på eget territorium. EUs system for godkjenning av GMO skal fremdeles gjelde, det vil si at eventuelt forbud må være basert på andre grunner enn virkning for helse og miljø. Miljøkomiteen i Europaparlamentet går inn for at medlemsstatene kan foreta vurderinger som går lenger enn Kommisjonens forslag når det gjelder miljøhensyn, og komiteen mener også at sosioøkonomiske forhold bør eller kan begrunne restriksjoner. Debatten i Rådet synes fastlåst, men det polske formannskapet vil holde diskusjonen gående. 

Havmiljø og vann, herunder Arktis
Vann har vært øverst på prioriteringsliten for det ungarske formannskapet, og vann og klima var hovedtema på EUs uformelle miljøvernministermøte i Ungarn i mars der Norge deltok. På miljørådsmøtet i juni ble det vedtatt rådskonklusjoner om vern av vannressurser og integrert, bærekraftig vannforvaltning i og utenfor EU. Rådskonklusjonene vil bli brukt av Kommisjonens arbeid med en blueprint om vannspørsmål som skal legges fram i 2012. Kommisjonen vil bygge sitt dokument rundt tre pilarer; analyse av implementeringen av vannrammedirektivet, revisjon av strategien for vannmangel og tørke, og en analyse av klimaendringenes betydning for vann.

Innenfor rammen av EUs integrerte maritime politikk, arbeider Kommisjonen blant annet med den atlantiske strategien som de tar sikte på å legge fram i september. Kommisjonens hovedformål med strategien er å fremme vekst og sysselsetting innenfor marin sektor i henhold til målsettingene under vekststrategien Europa 2020.

Kommisjonen vurderer også økt samarbeid i Nordsjøen, og ønsker å fremme et dokument om Nordsjøen i 2012/2013.

Kommisjonen arbeider med maritim arealplanlegging og integrert kystsoneplanlegging. Kommisjonen har tidligere annonsert at de vil komme med forslag til juridiske virkemidler innenfor maritim arealplanlegging i slutten av 2011.

Europaparlamentet vedtok 20. januar rapporten “ A sustainable EU policy for the High North”. Rapporten er i følge rapportøren en invitasjon til samarbeid med ulike aktører i nordområdene, og parlamentet mener EU har mye å bidra med i utviklingen i området. Kommisjonens framdriftsrapport om Arktis skulle vært lagt fram i juni, men Kommisjonen har utsatt dette og framdriftsrapporten vil bli lagt fram i oktober eller november.

Kommisjonens melding om sikkerhet knyttet til offshore petroleumsvirksomhet skal følges opp av en pakke med ulike forslag fra Kommisjonen som forventes framlagt i september/oktober, noe senere en antatt. Rettsakter på miljøområdet kan bli revidert, blant annet miljøansvarsdirektivet. Kommisjonen har hatt en høring i saken der det i mai ble levert et innspill fra norsk side. I Europaparlamentet er saken til behandling både i miljøkomiteen og energikomiteen..

Avfall og kjemikalier
Europaparlamentet vedtok 3. februar i plenum sin posisjon i første lesning av forslaget om å endre WEEE-direktivet, direktivet om elektrisk og elektronisk avfall. Europaparlamentets målsetning er at fra 2016 skal 85 prosent av avfallet være samlet inn og 50-75 prosent av avfallet skal være gjenvunnet, avhengig av typen avfall. Når det gjelder virkeområde, ønsker parlamentet at alt elektrisk og elektronisk avfall skal omfattes med mindre det er spesifikt unntatt.

Det ble på miljørådets møte i mars oppnådd politisk enighet om Rådets posisjon i første lesning etter lange forhandlinger. Medlemslandene ønsker at visse type produkter omfattes i en seksårsperiode fra ikrafttreden, og deretter et mer åpent virkeområde. Når det gjelder målsetninger har Rådet samlet seg om 45-65 prosent innsamlingsmål i en innfasingsperiode frem til 2018 og 50-75 prosent gjenvinningsmål. Revisjon av direktivet om elektrisk og elektronisk avfall går til andre lesning i høst. Norge har vært aktiv i saken med skriftlige innspill på politisk nivå og møter med aktørene.

Norge kom i februar med innspill til Kommisjonen og Europaparlamentet i forbindelse med revisjonen av vaskemiddelforordningen. Hovedbudskapet var å prøve å påvirke en strengere regulering av fosfor i tøyvaskemidler i tråd med vår eksisterende nasjonale grense på 0,2 prosent. Det har blitt lagt merke til at den norske produktforskriften regulerer også fosfor i maskinoppvaskmidler. Miljøkomiteen i parlamentet har senere foreslått at regelverket også skal omfatte maskinoppvaskmidler til privat bruk.

Det ble i mars vedtatt en Kommisjonsforordning om kriterier for når kassert jern, stål og aluminium opphører å være avfall for igjen å bli regnet som produkter. Formålet er å stimulere til bedre håndtering av metallene i det internasjonale markedet uten å måtte forholde seg til avfallslovgivningen.

Det ble fra norsk side sendt inn kommentarer til Kommisjonen i forbindelse med høringen om biologisk avfall i februar der man blant annet redegjorde for forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge.

Ressurseffektivitet
Kommisjonen la i januar frem flaggskipsinitiativet om ressurseffektivitet i forbindelse med vekststrategien Europa 2020. Flaggskipet inneholder ikke ny politikk, men gir en oversikt og ser saksfeltet mer i sammenheng. Videre skal Kommisjonen legge frem et veikart, som nå er utsatt til høsten 2011. Norge har spilt inn skriftlig i prosessen og ressurseffektivitet var et av hovedtemaene da miljøvernminister Solheim møtte miljøkommissær Potočnik under sitt besøk i Brussel i mars.

Klima- og energieffektivitet er håndtert gjennom klima- og energipakken fra 2008 og da er det særlig naturmangfold, kjemikalier og luftutslipp som bør knyttes til initiativet. Mye vil avhenge av Kommisjonens presiseringsevne i 2011. Foreløpig er det ikke noe som tyder på at initiativet vil utløse nye rettsakter eller virkemidler ut over utvidelse av krav til miljømerking og miljødesign. Erfaringene med elektrisk og elektronisk avfall og energieffektivisering viser hvor vanskelig det er få gjennom klare, ambisiøse og bindende krav til ressurseffektivitet. Green Week 2011 var viet temaet og viste spennvidden i arbeidet. I april ble det med norsk støtte arrangert et møte i Europaparlamentet om verdien av økosystemtjenester. Seniorrådgiver Øyvind Lone fra Miljøverndepartementet var en av seks innledere på møtet. Lone fokuserte i sitt innlegg særlig på hvilken rolle økonomisk verdsetting kan ha i forvaltningen av naturmangfold.

Skog
EU inngikk våren 2011 en bilateral avtale med Indonesia om skogbeskyttelse og kom med en rekke andre initiativer overfor tredjeland. Videre har Kommisjonen startet arbeidet med gjennomføring av tømmerforordningen. Et sentralt spørsmål er hvordan markedsovervåkingen skal organiseres. Høringen om europeisk skogpolitikk, basert på en grønnbok, er avsluttet, men uten klar retning. Dette må også sees i lys av vedtaket om en internasjonal forhandlingsprosess om skog innenfor rammen av Forest Europe som Norge har vært en pådriver for.

Institusjonelle aspekter
Et av de vanskelige spørsmålene i EU på miljøområdet for tiden er balansen mellom formannskap, nasjonale representanter og Kommisjonen i globale forhandlinger. I praksis håndteres spørsmålet greit i de konkrete forhandlingene, men statiske posisjoner skaper ofte treghet i forhandlingsevnen.

Avklaringen av rammene for delegerte rettsakter denne våren har hjulpet på forutsigeligheten i komitéarbeidet under rettsakter.

Videre prioriteringer
Høsten 2011 vil man i Rådet arbeide under polsk formannskap som har tre hovedprioriteringer: Europeisk integrasjon som grunnlag for vekst, et sikkert og åpnere Europa. Miljø og klima er generelt ikke høyt prioritert av det kommende polske formannskapet, men de viktigste sakene på dagsorden er klima, ressurseffektivitet, naturmangfold og forberedelser til RIO+20 konferansen. Det blir særlig viktig å følge det videre arbeidet med klima og naturmangfold.

Klima, ressurseffektivitet og evaluering av det sjette miljøhandlingsprogrammet er hovedsaker på dagsorden for det uformelle miljøvernministermøtet i Polen 10. – 12. juli der statsråd Erik Solheim skal delta.