Fokuserer for lite på fattigdom
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Nyhet | Dato: 14.02.2011 | Sist oppdatert: 28.06.2012
Det pekes på at Europas fattige arbeidere får for lite oppmerksomhet i EU i en rapport fra det uavhengige nettverket av eksperter innenfor sosialpolitikk. Arbeids- og sosialråd Mona Næss rapporterer.
Enkelte hovedfunn fra rapporten:
• De fleste land rapporterer at det har vært lite fokus, forskning eller debatt om fenomenet fattigdom i arbeidslivet. Hovedfokuset har vært hvordan få de ledige inn i arbeidslivet og ikke hva som gjør at fattigdom også eksisterer blant de arbeidende. Den økonomiske krisen antas bare å ha styrket dette.
• Viktig å sikre at de jobbene som finnes er av god kvalitet og at de sikrer et inntektsnivå som gjør det mulig å føre et verdig liv.
• Sterk sammenheng mellom arbeidsmarkedssegmentering og fattigdom i arbeidslivet.
• Fattigdom i arbeidslivet utgjør et stort problem i Europa. Omtrent 15 prosent av de ca 120 millionene som omfattes av Europa 2020 strategiens fattigdomsmål, er fattige arbeidere (working poor).
• Stor variasjon mellom landene. Høyest andel har Romania (17 prosent), Hellas (14 prosent), Polen og Portugal (12 prosent) og Latvia og Spania (11 prosent). Lavest har Tsjekkia (4 prosent) og Belgia Danmark, Ungarn, Malta, Nederland, Slovenia og Finland (5 prosent).
• Menn har noe større fattigdomsrisiko enn kvinner, og de yngste arbeidstakerne mellom 18 og 24 år, har litt større risiko enn andre, midlertidig ansatte har langt større risiko (13 prosent) enn fast ansatte (5 prosent) og de på deltidsarbeid har større risiko (12 prosent) enn fulltidsarbeidende (7 prosent).
• Forklaringsfaktorene for fattigdom i arbeidslivet kan deles inn i følgende fire grupper: struktur på økonomi og arbeidsmarked, familie/husstandssammensetning og lav arbeidsintensivitet, individuelle/ personlige karakteristikker og institusjonelle faktorer (for eksempel minimumslønn, skatt og sosialhjelp).
• Tre områder som henger nøye sammen synes å være hovedforklaringer for segmenteringen i arbeidsmarket: utnyttelse/diskriminering, promotering av usikkert arbeid/ irregulære arbeidstider samt lavt nivå for kompetanse og ferdigheter.
• Minimumslønnens andel av gjennomsnittlig månedlig inntekt varierer signifikant i EUs medlemsland. I noen land er minimumslønnen satt langt under grensen for risiko for fattigdom. De fleste medlemsstatene har lovbestemte minimumslønninger, mens Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Østerrike og Italia har ordninger basert på tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet.
• Ekspertgruppen peker på fire hovedområder for handling fremover: Økt offentlig fokus og politisk prioritering, forbedret data- og analyseverktøy, forbedret overvåkning/rapportering og sist men ikke minst – inkludere målsettinger om sosial inkludering i økonomi- og sysselsettingspolitikken i flere av EUs politikkområder (mainstreaming).