Kommisjonen vil gi Serbia kandidatstatus

Kommisjonen, ved utvidelseskommissær Stefan Füle, la 12. oktober frem sin årlige utvidelsespakke som omfatter status i EU-tilnærmingen for følgende land: Kroatia, Makedonia, Tyrkia, Island, Albania, Bosnia-Herzegovina, Montenegro, Serbia og Kosovo. Rapportene evaluerer utviklingen innen hvert enkelt land med tanke på harmonisering med EUs praksis og lovverk.

Kommisjonen presenterte sin vurdering (”avis”) av hvorvidt Kroatia er rede til å opptas som medlem i EU, mens for Serbia ga Kommisjonen en vurdering (”avis”) av landets søknad om medlemskap.

Følgende rapport vil forsøke å gi en punktvis presentasjon av status for medlemskapsprosessen og for det enkelte kandidat/potensielt kandidatland. Kandidatland er kun de som har fått denne statusen av et enstemmig EU, basert på progresjon i sine medlemskapsprosesser (Tyrkia, Kroatia, Makedonia, Island og Montenegro). Alle andre land som har et medlemskapsperspektiv, basert på beslutningen ved Det europeiske råds møte i Thessaloniki juni 2003, omtales som potensielle kandidatland.  

Utvidelseskommissær Stefan Füle hadde i år valgt å presentere rapportene først i Europaparlamentet  for utenrikskomiteens medlemmer, og ga deretter sin pressekonferanse fra Kommisjonen. Dette skal skyldes at nettopp Europaparlamentet var lite fornøyd med at han la presentasjonene i motsatt rekkefølge i fjor, for dermed etter deres mening å signalisere at det eksterne publikum gikk foran.

Fokus på utvidelsesprosessens troverdighet
Hovedtilslaget i Füles presentasjon var i stort en logisk videreføring av budskapet fra 2010, der man fokuserte på utvidelsesprosessens troverdighet.  Han var meget opptatt av å formidle at utviklingen i regionen underbygget EUs tilnærming og ga den troverdighet, da kandidatlandene faktisk leverte på sine reformagendaer som følge av den politikken EU førte. Der man ikke leverte, så man de negative konsekvensene av dette. Han trakk frem Kroatia som det mest åpenbare positive eksemplet på EUs endringskraft (”transformative power”). Kommisjonens overvåking av utviklingen i de enkelte land var en sentral del av dette arbeidet.

Man bruker nå også uttrykket ”demanding conditionality”, der man i 2010 brukte ”rigorous conditionality”. Budskapet er klart: fremtidige medlemsland har en hard vei foran seg. Samtidig sier man at en troverdig utvidelsesprosess må inkludere et tydelig tiltredelsesperspektiv, for å sikre den endringskraft man påberoper seg å ha. Kondisjonalitet skal gi landene sterke insentiver til å takle vanskelige reformer, og sikre støtte for utvidelse blant medlemsstatene.

Vil sikre justis- og innenriksreformer
Füle annonserte at man basert på erfaring fra tidligere utvidelser nå ville ta grep for å sikre kandidatlandenes reformer innenfor justis- og innenriksfeltet (kapitlene 23 & 24). Her ønsket man nå å åpne disse kapitlene tidlig i forhandlingsprosessen, og lukke dem sent, da landenes etterlevelse og implementering over tid (track record) står sentralt. Det sies i rapporten at Montenegro blir første land som vil holdes til dette nye systemet.

Av enkeltsaker trekker man frem ytrings- og pressefrihet som et særlig utsatt område i kandidatlandene. Man forventer konkrete tiltak på dette området, inkludert grep for å beskytte journalister.

Mer fokus på regionalt samarbeid
Regionalt samarbeid og bilaterale forhold får stadig økende fokus fra år til år. Man uttrykker bekymring for gamle konflikter som truer stabiliteten på Balkan. Det oppfordres til å løse slike konflikter tidlig, for å unngå at de også rammer utvidelsesprosessen, om passende også ved å referere saken til Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ).

Man etterlyser en bærekraftig økonomisk oppgang for å sikre vekst. Dette kobles med behovet for finansiell konsolidering, strukturell reform, bedret forretnings- og investeringsklima og mer grunnleggende en styrking av rettsstaten.

Visumliberalisering som insentiv
Visumliberalisering anerkjennes i Brussel som et sentralt insentiv for kandidatlandene, og trekkes derfor også frem som en ambisjon med særlig referanse til Tyrkia og Kosovo. Samtidig advares det helt tydelig mot misbruk av visumfritaket, og man ber kandidatlandene ta nødvendige grep.

Kroatia klar innen 2013
Kommisjonens vurdering (”avis”) av Kroatia slår fast at landet vil være klart for medlemskap innen 2013, men at man samtidig vil overvåke utviklingen frem til den tid. Man forventer også at Kroatia skal opprettholde sin støtte til Unionens fortsatte utvidelse på Balkan.

Kroatia fremheves som symbolet på utvidelsesprosessens dynamikk, og vil brukes i denne sammenheng for det det er verdt.   

Anbefaler forhandlinger med Montenegro
Kommisjonen anbefaler at man åpner medlemskapsforhandlinger med Montenegro basert på reelle fremskritt innen rettstatsreform, pressefrihet samt kampen mot organisert kriminalitet og korrupsjon. Samtidig står fortsatt fokus på disse områdene helt sentralt blant Kommisjonens forventninger, som betyr at Montenegro blir første land som underlegges Kommisjonens nye tilnærming til kapittel 23 og 24 (se over). 

Vil gi Serbia kandidatstatus
Kommisjonen anbefaler på samme tid å gi Serbia kandidatlandstatus, basert på de fremskritt landet har gjort på alle områder, inkludert samarbeidet med krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY). Dette kvalifiseres samtidig av at man forutsetter at Serbia nå vil returnere til dialogen med Kosovo. Man sier videre at man står rede til å anbefale åpning av forhandlinger så snart man leverer betydelig fremgang i forhold til normalisering av forholdet til Kosovo og sikrer implementering av inngåtte avtaler i dialogen.

Bekymret for splid om medlemskap på Island
Füle beskrev meget kort at Island hadde gjort god fremgang, og at man dro fordel av sin allerede tette integrering på flere områder. Han trakk likevel frem den spliden om medlemskapsspørsmålet man ser i befolkningen, og oppfordret islendingene til å ta debatten. Rapporten nevner også de uenighetene som finnes mellom Islands tilnærming til medlemskapsforhandlingene og EUs innarbeidede praksis, der man understreker betydningen av respekt for sistnevnte.  

Forhandlingene med Tyrkia står stille
Tyrkia trekkes frem som et nøkkelland med et grunnleggende godt bilateralt forhold, men konstaterer samtidig at forhandlingene har stått stille i over ett år. Det foreslås flere konkrete skritt for styrking av forholdet. Samtidig vier man mye plass til den spente situasjonen mellom Tyrkia og Kypros, der man understreker medlemslandenes rett til å inngå bilaterale avtaler (oljeleting i Middelhavet), anmoder Tyrkia om å avstå fra handlinger som truer gode naboforhold og samtidig implementere tilleggsprotokollen til Ankara-avtalen.

Anbefaler forhandlinger med Makedonia
Kommisjonen opprettholder sin anbefaling om åpning av forhandlinger med Makedonia, men noterer samtidig at både motivasjon for og hastigheten i reformprosessen har avtatt. Man advarer mot nok et tapt år.

Albania må få i gang reformprosessen
Kommisjonens vurdering er at Albania må løse sin fastlåste innenrikspolitiske situasjon og få i gang reformprosessen. Man fremhever den innsats EU har investert for å bidra til en løsning, og uttrykker vilje til videreføring av denne om det skulle være grunnlag for dette fremover.

Ingen fremgang i prosessen for Bosnia-Herzegovina
I forhold til Bosnia-Herzegovina gjentar man innholdet i rådskonklusjonene fra mars 2011, herunder behov for en grunnlovsendring samt nye lover for statsstøtte og folketelling. Samtidig etterlyses regjering på statsnivå.

Utfordringer i Kosovo
For Kosovo fremhever man utfordringer med organisert kriminalitet og korrupsjon samt behov for styrking av offentlig administrasjon. Her lanserer man planer om en justisdialog (”structured dialogue on rule of law”) for å bistå på dette området. Man etterlyser også en strategi for å løse problemene i nord. Videre sies det at man støtter Kosovos innsats for å oppnå visumliberalisering, handelslettelser og deltakelse i EU-programmer. Man legger opp til å åpne en dialog om visumfasilitering innen utgangen av året.

Diskuteres av medlemslandene i desember
Utvidelsen blir som vanlig tema på Rådet for generelle saker (GAC) i desember i Brussel. Her har medlemslandene siste ordet i forhold til Kommisjonens vurderinger og anbefalinger for prosessen videre. Kommisjonens budskap er i denne sammenheng trolig klarest til Serbia, som vil slite med selv kandidatlandstatus i desember om man ikke returnerer til dialogen med Kosovo på en konstruktiv måte. Samtidig må man også bevise at man kan levere substansielt i forhold til Nord-Kosovo for åpning av forhandlinger.  

Økonomi blir stadig mer dominerende i Brussel, også i forhold til utvidelse. Mens man prøver å skape inntrykk av dynamikk, er hovedinntrykket at ting vil ta stadig lenger tid for de som banker på døren.