Kommisjonens forslag til EUs nye langtidsbudsjett

Europakommisjonens president José Manuel Barroso presenterte forslaget sammen med budsjettkommissær Jan Lewandowski. Framleggelsen av forslaget til ny budsjettramme, eller det finansielle perspektiv, blir starten på en lang og politisk komplisert prosess fram mot endelig vedtak.

Det finansielle perspektiv fastsetter de øvre budsjettmessige rammer for de overordnede utgiftskategorier i en syvårsperiode for hvert enkelt år, og det nye perspektivet skal avløse det gjeldende fra 2007-2013. Dette er ikke et flerårig budsjett, for det årlige budsjettet fastsetter det faktiske nivå og den endelige fordelingen, men det finansielle perspektivet fastsetter altså rammen - eller taket - for utgiftene i hver utgiftskategori.

1025 milliarder euro på sju år
Kommisjonen foreslåret utgiftstak og et nytt forslag til hvordan finansieringen skal skje. Samlet vil rammen i sjuårsperioden utgjøre 1 025 milliarder euro i forpliktelsesbevilgninger (tilsagn om penger som kan gis innen budsjettåret) som tilsvarer 1,05 prosent av EUs samlede bruttonasjonalinntekt (BNI). Tilsvarende tall for betalingsbevilgningene (konkrete utbetalinger) er 972 milliarder som tilsvarer 1,0 prosent av BNI. Dette betyr en økning i forpliktelsesbevilgninger på 5,7 prosent (i 2011-priser) og for betalingsbevilgningene en økning på 3,1 prosent.

Forslag til nye inntektskilder
Kommisjonen mener dagens system for fastsettelse av egne inntekter er utdatert og har utarbeidet en skisse til et nytt system. Dagens system består av inntekter fra EUs felles landbrukspolitikk i samhandelen med tredjeland og en del av tollinntektene for handel med tredjeland. I tillegg 0,30 prosent av det harmoniserte merverdiavgiftsgrunnlaget. Den absolutt største posten er imidlertid de direkte bidragene fra medlemslandene (står for 75,9 prosent i 2010) basert på en felles prosentsats av medlemslandenes BNI. Kommisjonen foreslår nye inntektskilder:

• det etableres en harmonisert skatt på finanssektoren enten i form av en transaksjonsskatt (FTT) eller en aktivitetsskatt (FAT) fra 2018 hvorav deler av inntekten går til EU-budsjettets inntektsside
• det etableres en ny og forenklet innbetaling basert på et harmonisert merverdiavgiftsgrunnlag

Nominell frys for EUs felles landbrukspolitikk (CAP)
For sjuårsperioden foreslår Kommisjonen å bruke 372 milliarder euro på EUs felles landbrukspolitikk (CAP). Støtten til jordbruk- og bygdeutvikling utgjør 36,3 prosent av totalrammen, som er noe lavere enn i inneværende periode. Forslaget innebærer en frysing av utgiftene til jordbruk- og bygdeutviklingspolitiske formål i nominelle termer og en reduksjon med to prosent per år i reelle termer dersom man tar utgangspunkt at inflasjonstakten for beregningsformål er satt til to prosent.

Det er nytt at 30 prosent av midlene under pilar 1 nå blir øremerket til såkalte grønne tiltak. Det ligger også andre jordbrukspolitiske signaler i budsjettforslaget. Det understrekes for eksempel at støtte skal målrettes i større grad mot aktive bønder og at støttesatser og regimer i ulike medlemsland bør konvergere, jamfør budsjettstriden mellom nye og gamle medlemsland og utfasingen av historisk modell. Det skal legges større vekt på småbruks rolle og dessuten utvikles mer objektive og kvantifiserbare kriterier for bygdeutviklingspolitikken.

Forskning og innovasjon
Det etableres et felles strategisk rammeverk for forskning og innovasjon (Horizon 2020) med en foreslått budsjettildeling på 80 milliarder euro for perioden 2014-2020. Horizon 2020 baseres på sammenslåing av EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (FP7), innovasjonsdelen av rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon (CIP) og Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT). Det legges opp til en mer enhetlig sammenkopling av forsknings og innovasjonsaktiviteter.  

Konkurranseevne og små og mellomstore bedrifter (SMB)
Det nye SMB-programmet vil videreføre mange elementer fra det nåværende innovasjonsprogrammet som inkluderes i det strategiske programmet for forskning og innovasjon. Budsjettforslaget er på 2,4 milliarder euro, en relativ øking i forhold til det som omfattes av dagens CIP-program. Programmet vil inkludere innovative finansielle instrument bestående av en kapitalfasilitet og en lånefasilitet, tiltak for å fremme konkurranseevne til små og mellomstore bedrifter i henhold til målsettingene i Small Business Act og utvikling av reiselivsnæringen, herunder anvendelse av IKT. Programmet vil også bidra til å lette tilgangen til markedet, herunder utnyttelse av Enterprise Europe Network, og fremme av entreprenørskap gjennom forenkling av administrative prosedyrer og opplæringstiltak.

Infrastruktur
Kommisjonen foreslår en ”Connecting Europe Facility” for å fullføre det sentrale transportnettverket, prioriterte energikorridorer og digital infrastruktur som fremmer bærekraftig konkurranseevne og har en europeisk og indre markedsdimensjon. Disse bidragene er ment å korrigere for markedssvakheter og legge til rette for nødvendige private investeringer. Kommisjonen anslår investeringsbehovene til rundt 200 milliarder euro innen energisektoren, 540 milliarder innen transport og 250 milliarder innen IKT for perioden 2014-2020.

Målrettet samhørighets- og regionalpolitikk
Det skal utarbeides et felles rammeverk for Det europeiske regionale utviklingsfondet (ERDF), Det europeiske sosialfondet (ESF) og Samhørighetsfondet. Europakommisjonen foreslår 491 milliarder euro (48 prosent) til smart og inkluderende vekst. Av dette foreslås totalt 376 milliarder euro (37,6 prosent) til samhørighetspolitikk (økonomisk, sosial og territoriell samhørighet) for perioden 2014–2020.

Det europeiske sosialfondet utgjør omlag 25 prosent (84 milliarder euro) av denne fordelingen. Innen samhørighetspolitikken innføres en ny kategori for regioner med BNP pr. innbygger mellom 75 prosent og 90 prosent av EU27-gjennomsnittet.

Det foreslås 11,7 milliarder euro til EUs regionalsatsing Interreg Dette utgjør en økning på over 30 prosent i forhold til inneværende periode. Det er denne delen av samhørighetspolitikken som Norge deltar i gjennom de såkalte Interreg-programmene.