Kritisk til manglende tiltak for regionalisering
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Nyhet | Dato: 17.10.2011 | Sist oppdatert: 28.06.2012
Regionalisering er et av nøkkelområdene i Kommisjonens forslag til reform av EUs felles fiskeripolitikk som ble lagt frem i sommer. På et seminar i Europaparlamentet fikk Kommisjonen nylig hard kritikk fra enkelte parlamentarikere for mangelen på praktiske tiltak for regionalisering i reformforslaget. EU-delegasjonen rapporterer.
I sommer la Kommisjonen frem forslag til reform av EUs felles fiskeripolitikk(CFP). Desentralisering eller regionalisering er et av nøkkelområdene i CFP-reformforslaget. I grunnforordningen for reformen skisseres regionalisering som tiltak for å få bukt med ”mikroforvaltning” i Brussel. Overordnede målsettinger for bestandene skal fortsatt fattes på fellesskapsnivå, men de berørte landene kan gå sammen for å bli enige om nødvendige tiltak for å oppnå målsettingen. Beslutninger som vil kunne fattes på regionalt nivå vil være tekniske forvaltningstiltak, kapasitetsjusterende tiltak og landingstiltak for å håndtere uønsket bifangst. Hvis Kommisjonen oppfatter tiltakene som tilstrekkelige blir tiltakene godtatt uten spesiell handling fra Brussel.
Problemer knyttet til regionalisering
Ifølge Kommisjonens reformforslag defineres kun rammeverket, målsetningene og tidsplanen på europeisk nivå, mens medlemslandene selv skal stå for den praktiske implementeringen. Konferansen ”Decentralisation, Regionalisation and Simplification of the CFP”, arrangert av den irske Europaparlamentarikeren Pat the Cope Gallagher, satte seg som mål å komme nærmere et svar på to spørsmål tilknyttet denne problematikken.
- Har EU et adekvat legalt rammeverk for sette det nye systemet ut i live eller må lovverket endres?
- Hva vil bli medlemsstatenes rolle? Hvilke fullmakter og midler vil bli overført til dem?
Enighet mellom parlamentarikerne
Under en rundebordsdiskusjon med representanter fra parlamentet, medlemslandene(både fra landenes hovedsteder og permanente representasjoner) og sektoren kom tydelig misnøye med Kommisjonens rolle frem. Det var brei enighet mellom parlamentarikerne og sektorens folk om nødvendigheten av å komme med konkrete eksempler på typen desentraliserte avgjørelser som kan tas og måten disse avgjørelsene kan tas på.
Kritikk av Kommisjonen
Kommisjonen måtte tåle tidvis hard kritikk fra enkelte parlamentarikere for mangelen på praktiske tiltak for desentralisering eller regionalisering i CFP-reformen. Henvisningen til rammene satt av Lisboa-traktaten og rådene Kommisjonens jurister hadde kommet med, ble av flere møtt med tydelig henvisning om at også Parlamentet har jurister som kan vurdere Lisboa-traktatens rammer.