Mat- og landbruk sentralt for det polske formannskapet

Fredag 1. juli er det Polen som overtar stafettpinnen etter Ungarn som formannskapsland i EU.  Polen la fram sine prioriteringer for formannskapet høsten 2011 31. mai i år. Polakkene vil arbeide for økonomisk vekst og et dypere politisk felleskap. For å nå disse målene vil polakkene konsentrere seg om tre fundamentale prioriteringer: europeisk integrasjon som kilde til vekst (budsjett, indre marked), et sikkert Europa med fokus på mat- og energisikkerhet samt forsvar og et åpent Europa (sørlig og østlig naboskap, Kroatia).

Mat- og landbrukspolitikk skal bidra til et sikkert Europa
Omtalen av mat- og landbrukspolitikken har en sentral plass og er plassert under overskriften “et sikkert Europa” sammen med energi og forsvar. Å se jordbrukspolitikken i sammenheng med matsikkerhet, miljø og energi er ikke originalt. Å se matpolitikk i forbindelse med forsvarspolitikk og sosial stabilitet er ikke nytt, men det har vært fraværende en relativt lang periode, og har fått sin renessanse.

Også det spanske formannskapet understreket denne dimensjonen for 12 måneder siden. Det handler om verdens evne til å produsere sunn mat til en voksende befolkning, ikke minst i en rekke fattige land. Situasjonen med uro i en del land i Det nære Østen og i Afrika med påfølgende migrasjonspress på en rekke EU-land bidrar også til å styrke denne måten å analysere matproduksjon på, jamfør G20s og FNs organisasjon for landbruk og mat (FAO)s agendaer.

Europakommisjonens forslag til ny CAP etter 2013
Europakommisjonens forslag til ny felles jordbrukspolitikk (CAP) ble lagt fram av landbrukskommissær Dacian Cioloş i november i fjor. Forslaget var prinsipielt og hadde som hovedpunkter at direktestøtte til bønder skal endres og inkorporerer i et system som gjelder for alle, men systemet kommer til å inneholde noe mer nyanserte virkemidler med sikte på prioriterte målsettinger, blant annet miljømål.

Forslaget betyr blant annet at den historiske støttemodellen skal fases ut. I det nye systemet skal det være mulig å behandle ulike regioner og ulike typer bruk forskjellig. Det skal være begrensning eller tak på maksimal støtte, ”rike” bønder skal ikke ha samme muligheter som før. Det sies også at støtten skal siktes tydeligere inn mot ”aktive bønder” uten at begrepet defineres nærmere. Pilar 2 kommer til å bestå og støtten til områder med naturbetingede ulemper, LFA-støtten, som siktes inn mot områder som av geografiske, klimamessige eller andre grunner trenger høyere støtte, forblir en del av denne.

 EU-systemets behandling av forslaget går framover. Det siste som har skjedd i Kommisjonen er lekkasjen fra arbeidet med en såkalt konsekvensutregning. Det opereres fortsatt med ulike hovedscenarier:

1) status quo,

2) endring (adjustment)

3) integrering

4) re-fokusering.

Dokumentet viser at grønne tiltak vil slå ujevnt ut for de ulike medlemsland dersom de legges til pilar 1. Dette er antagelig bakgrunnen for at Dacian Cioloş tidligere i forrige uke antydet at særskilte grønne tiltak ikke får plass i pilar 1.

Dokumentet innfører også et minstenivå for støtte for nye medlemsland. Det opereres med 80 prosent og 85 prosent av EU-gjennomsnittet per areal som minstesats i scenario 2 og 3. Dermed er nivået på dette for første gang konkretisert. 80 til 85 prosent betyr at de baltiske landene vil få en relativt sterk økning, mens andre og større land som eksempelvis Polen vil få en moderat økning i støttenivået. Kanskje er det akkurat på nivå med det som er økonomisk og budsjettmessig mulig. Se figuren under som er basert på 80 prosent.

Europaparlamentet vil gjøre landbruksstøtten grønnere
Siste ledd i prosessen foreløpig behandlingen  av Europaparlamentets rapport om CAP. Pressemeldingen fra Parlamentet finner du her og selve rapporten finner du her. Det framgår at Parlamentet fortsatt gir sterk støtte til en ambisiøs felles jordbrukspolitikk med usvekkede budsjetter. Det bes imidlertid om tiltak som kan gjøre støtten ”grønnere” og bidra til en mer rettferdig fordeling. Rapporten er Parlamentets innspill i forkant av Kommisjonens (mer) konkrete forslag om ny CAP som skal framlegges til høsten. Rapporten sender er sterkt signal til Kommissjonen og til Rådet hvor Polen nå er påtroppende formannskap.

Nytt langtidsbudsjett for perioden 2014 – 2020
Helt i slutten av juni i år la Kommisjonen fram et første forslag til nytt langtidsbudsjett for perioden 2014 – 2020.

For sjuårsperioden foreslår Kommisjonen å bruke 372 milliarder euro på den felles jordbrukspolitikken hvorav 282 milliarder euro (76 prosent) på pillar 1 og 90 milliarder euro (24 prosent) på pillar 2. EUs totalbudsjett for perioden vil ligge på 1025 milliarder euro. Støtten til jordbruk- og bygdeutvikling utgjør følgelig 36,3 prosent, som er noe lavere enn i inneværende periode. EUs totalbudsjett som andel av bruttonasjonalinntekt (BNI) i medlemslandene varierer mellom 1,03 prosent og 1,13 prosent avhengig av år og regnemåte.

Forslaget innebærer en frysing av utgiftene til jordbruk- og bygdeutviklingspolitiske formål i nominelle termer og en reduksjon med to prosent per år i reelle termer dersom man tar utgangspunkt at inflasjonstakten for beregningsformål er satt til to prosent. Det er nytt at 30 prosent av midlene under pilar 1 nå blir øremerket til såkalte grønne tiltak. Det ligger også andre jordbrukspolitiske signaler i budsjettforslaget. Det understrekes for eksempel at støtte skal målrettes i større grad mot aktive bønder og at støttesatser og regimer i ulike medlemsland bør konvergere (ref. budsjettstriden mellom nye og gamle medlemsland og utfasingen av historisk modell). Det skal legges større vekt på småbruks rolle og dessuten utvikles mer objektive og kvantifiserbare kriterier for bygdeutviklingspolitikken.