Ministre diskuterte felles utfordringer i Polen

Demografiske utfordringer vil være tema på en rekke møter og konferanser i løpet av det polske formannskapet, og vil danne opptakt til EUs år i 2012 om solidaritet mellom generasjonene og aktiv aldring. Les Rådets pressemelding om året her.

På møtet ble det dessuten lagt stor vekt på å utveksle erfaringer om ulike typer samarbeid mellom leverandører av arbeidsmarkedstjenester, både fra privat og offentlig sektor.

Plenumssamlingen 7. juli ble ledet av den polske arbeids- og sosialministeren Jolanta Fedak. Hun pekte blant annet på at en aktiv respons til de demografiske utfordringene er sentral og utgjør en viktig del av Europa 2020-strategien, EUs vekst og sysselsettingsstrategi. Fedak nevnte at å øke effektiviteten til en proaktiv sysselsettingspolitikk, blant annet ved hjelp av konkurranse i markedet for tjenester for arbeidsledige og jobbsøkere, kan være veien å gå. Den polske ministeren nevnte blant annet muligheten til å sette ut disse tjenestene.

Utvikling av arbeidsmarkedstjenester
Kommissær for sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering, László Andor, presiserte at det i den vanskelige økonomiske situasjonen må tas særlig hensyn til de aller svakeste. Når det gjelder jobbsøkerne blir utvikling av arbeidsmarkedstjenestene veldig viktig. Ifølge Andor blir det å støtte opp om en flerfoldig politikk sentralt viktig og denne må inkludere private aktører og utvikling av frivillige metoder. Andor viste til at den europeiske arbeidsformidlingstjenesten EURES skal reformeres i 2013 med sikte på å øke sysselsettingen gjennom bedre plasserings- og matchingsverktøy.

Arbeidsministrene Edward Davey fra Storbritannia og Hillevi Engström fra Sverige var av polakkene bedt om å innlede om deres erfaringer med samarbeid mellom offentlige og private leverandører av arbeidsmarkedstjenester. Davey påpekte at det er store forskjeller mellom behovene og dermed nødvendig å ha mange ulike tilbud. Private aktører ønskes velkommen og kontraktene er gjort enklere enn før, samtidig som det stilles strenge krav til å lykkes med å få folk i jobb. De private har fått kompetanse til selv å bestemme innholdet i tjenestene de skal levere, men staten krever resultater.  Engstrøm fortalte at de private arbeidsmarkedstjenestene er fullt ut innkorporert i det totale tjenestetilbudet i Sverige. Hun opplyste at de private tjenestene kan vise til litt bedre resultater når det gjelder formidling til arbeid enn de offentlige, men kunnskapen om dette er begrenset. I Sverige skal man nå gå i gang med å evaluere coaching-tjenester.

Opplæringsminister Nadine Morano fra Frankrike snakket om deres erfaringer med det å bruke lærlingordninger og livslang læring innenfor rammen av Europa 2020 for å skape kvalitetsjobber for den unge generasjonen. De har utviklet et eget program for å utvikle opplæring og trening på arbeidsstedet og har opprettet budsjetter til regionene med dette formålet. Morano opplyste at de var inspirert av tyske erfaringer ved utviklingen av disse programmene. I programmet oppfordres bedriftene til å ansette unge, og lønnsmidler vil kunne dekkes fra det offentlige under visse vilkår.

Flere land tok ordet i debatten som fulgte. Det var stor enighet om at både offentlige og private arbeidsmarkedstjenester må bidra og gode erfaringer med nye internettbaserte verktøy.

Solidaritet mellom generasjonene og den demografiske utfordring
László Andor innledet med å presisere viktigheten av diskusjonene som nå foregår blant arbeidsministrene. Andor uttalte at kommisjonen forbereder en ny melding om den demografiske utfordringen i Europa som skal publiseres til høsten. Meldingen skal gi en oppdatert oversikt over EUs strategier for å takle de demografiske utfordringene fremover, samt elementer som den økonomiske og finansielle krisen, fremtidig utvidelse av EU samt utfordringer knyttet til migrasjon.

Andor trakk frem at utfordringene fremover er enorme. For de unge dreier det seg om at det lages gode overgangsordninger fra skole til arbeid, støtte til å etablere seg med familie og det må investeres på flere områder samtidig for å nå målene i Europa-2020 (for eksempel innen jobber, familier, barn og sosiale tjenester).

Flere var opptatt av hvordan koordineringen av politikken på dette området kan styrkes i EU. Belgia nevnte blant annet arbeidet i Employment Committee (EMCO) og Social Protection Committee (SPC) som viktig.

Fra Estland ble det opplyst at de har en høy deltakelse fra eldre i arbeidslivet og at dette støttes opp av pensjonssystemet. Det må investeres mer i å gjøre de eldre ”ansettelsesbare”, og opplæring er nøkkelen. For de yngre er det barnepass og tilpasset, fleksibel arbeidstid viktige forutsetninger.

Lederen i SPC nevnte at barnefattigdom er et særs viktig prioriteringsområde og at det å investere i familier et veldig betydningsfullt bidrag til å bekjempe nettopp barnefattigdommen.  

Norge presenterte pensjonsreformen under seminar
Det polske formannskapet hadde valgt å organisere dag to med tre seminarer:

• Polish workshop: Legal solutions for reconciliation of work and private life - the role of flexible forms of employment.
• Danish workshop: Rising the retirement age - need for reforms in Member States.
• Cypriot workshop: Solidarity between generations in the face of demographic challenges.

Formålet med å organisere møtet slik var å legge opp til en uformell dialog heller enn forhåndsproduserte innlegg. Norge var til stede på den polske og den danske workshopen, representert på embetsnivå av Arbeidsdepartementet, og holdt innlegg om den norske pensjonsreformen samt nyere lovfestede vilkår for å arbeide deltid i Norge.

I den polske workshopen opplyste Nederland at de nå forbereder tiltak for å stimulere til mer fleksible arbeidsbetingelser. De tar også i bruk skatterelaterte virkemidler for å oppmuntre folk til å bli i arbeidslivet. Sverige informerte om en nyere ordning hvor lærlinger kan inngå mer fleksible prøvetidskontrakter. Dette gjelder for unge ufaglærte under 23 år og skal lette ansettelse av de unge.

Fra Storbritannia ble det informert om en ny lovfestet ordning om ”fleksible working”. Utgangspunktet er at man ikke ønsker detaljerte regler, men en ramme for dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Den nye loven gir arbeidstakerne ”the right to request” en fleksibel arbeidstidsordning. Arbeidsgiveren kan avslå, men de må ha en grunn. Ifølge ministeren blir mellom 80-90  prosent av forespørslene akseptert av arbeidsgiver.

De arbeider også med reform av foreldrepermisjon hvor flere fedrerettigheter innføres.  Dette gjøres ved å reduse mødrepermisjonen slik at familien velger hvem som skal ta ut permisjonen.