Ny tidsplan for EUs lavkarbonøkonomi frem mot 2050

• Veikartet vil innebære 25 prosent kutt av utslipp i egen økonomi i 2020, 40-45 prosent kutt i 2030 og 60 prosent i 2040 for å være i rute til 80-95 prosent kutt i 2050 slik EU har påtatt seg
• Tilbudet i de globale forhandlingene om 30 prosent i 2020 ligger fast
• Dekarbonisering av transport vil ta lengst tid
• Energiproduksjon basert på fornybar, kjernekraft og karbonfangst og –lagring (CCS) essensielt
• Kvotesystemet med dagens utslippstak (ETS) er ikke tilstrekkelig som incitament for å nå utslippsreduksjonsmålene for industri- og energisektorene
• Hedegaard tydelig på at opptrappingen av utslippsreduksjoner er lønnsom for Europa
• Oppfølging med konkrete mål og virkemidler vil skje gjennom sektorplaner med bla. hvitbok for transport, veikart for energi og ny landbrukspolitikk (CAP) i 2011-2012

Et utkast til Kommisjonens kommende veikart om lavkarbonøkonomi frem mote 2050 har sirkulert i media. Utkastet legger ikke opp til rettslig bindende mål eller en fastlagt virkemiddelbruk, men fungerer som fremskrivninger som skal legges til grunn for sektorpolitikk. Målene vil få politisk tyngde gjennom behandling i miljøministermøtet i juni og eventuelt på et toppmøte.

Klimakommissær Connie Hedegaard fremhever at analysene som ligger til grunn for veikartet bekrefter at det er økonomisk fornuftig å gå videre mot 25-30 prosent kutt i 2020 og en rask opptrapping for å unngå innelåsing i siste del av perioden mot 2050. Likevel har flere store medlemsland vært kritiske til at det er et veikart som fremdeles er for ”baktungt” med for små ambisjoner i perioden 2030-2040. En rekke sør- og østeuropeiske land har på den annen side uttalt seg i retning av at mulighetene for en raskere opptrapping ikke gjelder for hele EU samlet. Til det er forskjellene for store, hevder de.

Kommisjonen har i uttalelser videre pekt på at analysen legger liten vekt på kvotehandel og kjøp av tiltak i tredjeland jo nærmere man kommer 2050, fordi kuttene da i stor grad må tas i egen økonomi. Dette forutsetter er globalt regime hvor det ikke lenger forventes å være rimelige tiltak tilgjengelige i et globalt marked frem mot 2050. Kommisjonen peker på at alle land vil måtte redusere sine utslipp.

For 25 prosent-målet i 2020 viste Kommisjonen særlig til den betydning energieffektivisering kunne spille, og til at det skal legges frem en handlingsplan for dette snart.