Nytt EU- samarbeid for førskole og barnehage

EUs ministre for utdanning, kultur, medier, ungdom og sport møttes til rådsmøte i Brussel 19. og 20. mai. Dette var det siste av to formelle rådsmøter i rådet for utdanning, ungdom, kultur og sport (EYC Council ) under det ungarske formannskapet i EU første halvår 2011. Her oppsummerer utdanningsråd Ingveig Koht Astad konklusjoner og tema fra rådsmøtet på de fire fagområdene.

UTDANNING

Sterkere innsats mot frafall i skolen
Rådsmøtet vedtok en anbefaling som gir landene forslag til hvordan skolefrafall kan reduseres. Les Rådsrekommandasjonen om reduksjon av skolefrafall her. 

Ministrene fokuserte diskusjonen i møtet på hvordan skolefrafall kan forebygges og særlig på situasjonen for elever fra økonomisk svakere stilte grupper, elever fra Rombefolkningen og elever med innvandrerbakgrunn. Les grunnlagsnotatet for diskusjonen her.

Anbefaling er en del av EUs tiltakspakke for ungdom, Ungdom på vei (Youth on the Move), som ble lansert høsten 2010. Les mer om ”Youth on the Move” her.

Kamp mot skolefrafall står høyt på agendaen i EU og i Norge. EU bruker betegnelsen ”Early school leavers” (ESL) og definerer dette som unge mellom 18-24 som kun har grunnskole eller mindre (”... only lower secondary education or less”) og som ikke er i utdanning eller opplæring. I 2009 var det seks millioner unge i Europa i denne kategorien. De deltar mindre i samfunnslivet og har større risiko for arbeidsledighet, fattigdom og sosial utstøting. Manglende utdanning og kvalifikasjoner påvirker inntekt, velferd og helse. I 2009 var 52 prosent av disse ungdommene arbeidsledige. Skolefrafall har store samfunnsmessige kostnader og hemmer økonomisk og sosial utvikling i Europa.

EU har satt som mål at innen 2020 skal skolefrafallet reduseres kraftig og andelen drop-outs (18-24 åringer med kun grunnskole eller mindre) skal være under 10 prosent. Gjennomsnittet i EU er nå 14,4 prosent. En reduksjon til under 10 prosent vil innebære 1,7 millioner færre drop-outs. Det er flere gutter enn jenter som faller ut av skolen. Mange av de nye medlemslandene har lavt frafall, blant annet Polen og Tsjekkia. Land med svært høyt frafall er Portugal, Spania og Italia. I Norge er skolefrafallet også høyt; 17,6 prosent.

EU har forøvrig også satt som mål at antallet personer med høyere utdanning skal økes. I aldersgruppen 30-34 år skal andelen med fullført høyere utdanning være minst 40 prosent i 2020. Gjennomsnittet i EU er 32,3 prosent. En økning til 40 prosent vil innebære 2,6 millioner flere med høyere utdanning. Norge har allerede nådd dette målet med en andel på 47 prosent.

Økt studie- og arbeidsmobilitet i Europa – og tiltak for å fjerne hindringer for mobilitet Rådsmøtet vedtok også en anbefaling om å øke antallet unge som tar skole- og studieopphold i et annet europeisk land. Landene oppfordres til å fjerne hindringer for slik læringsmobilitet og om å oppmuntre og støtte opp om til læringsmobilitet for alle. Les Rådsrekommandasjonen her.    

Nytt EU-samarbeid om bedre førskole- og barnehagetilbud
Rådsmøtet vedtok rådskonklusjoner om samarbeid for bedre førskole- og barnehagetilbud basert på en melding fra Europakommisjonen publisert i februar; Early Childhood Education and Care: Providing all our children with the best start for the world of tomorrow.

EU har satt som mål at innen 2020 skal 95 prosent av alle barn mellom fire år og skolepliktig alder delta i førskoleundervisning eller barnehage. Ifølge tall fra 2008 er Frankrike, Nederland og Belgia de tre beste landene, kvantitativt sett. Lavest ligger Polen, Hellas og Finland. Nåværende gjennomsnitt i EU er 92,3 prosent, men mange land er langt fra dette nivået, og det påpekes dessuten at disse tallene heller ikke nødvendigvis gjenspeiler kvaliteten av tilbudet.

For første gang legges det nå opp til et tettere EU-samarbeid om kvalitetsutvikling av førskole og barnehage. Hovedbudskapet til medlemslandene er at investeringer i førskole og barnehage lønner seg på alle måter, at landene kan dra nytte av mer systematisk EU-samarbeid og erfaringsutveksling på området - og at tidlig innsats for barn før de begynner på skolen vil bidra til at landene også når andre mål, for eksempel det viktige målet om å redusere skolefrafall.

Gode tilbud til alle barn før de begynner på skolen vil også bidra til at landene når andre uttalte mål innen 2020. Et hovedmål for EU er å løfte minst 20 millioner europeere ut av risiko for fattigdom og sosial eksklusjon, og det vises til at et godt førskole- og barnehagetilbud til alle barn legger grunnlaget for utdannelse, livslang læring, sosial integrasjon, personlig utvikling og muligheter på arbeidsmarkedet senere. Tidlig innsats er billigere og mer effektivt enn tiltak på et seinere tidspunkt i form av for eksempel spesialundervisning, velferds-, helse- og sosialordninger.

Kommisjonen vil legge til rette for et tettere og mer systematisk samarbeid for å identifisere og analysere felles utfordringer, utveksle informasjon, erfaringer og god praksis og fremme overføring av gode modeller. Les Rådskonklusjonene her.

Midtveisevaluering av EUs store utdanningsprogram
Kommisjonen informerte Rådsmøtet om resultatene fra midtveisevalueringen av EUs store utdanningsprogram, Programmet for livslang læring 2007-2013. Les mer om programmet her.  

KULTUR

Enighet om etablering av et europeisk kulturarvsmerke
Man ble på rådsmøtet enige om et europeisk kulturarvsmerke (European Heritage Label) for å profilere steder som har hatt stor betydning i europeisk historie og kultur og/eller stor betydning i utviklingen av EU. Et europeisk kulturarvsmerke har eksistert som en frivillig ordning siden 2006; til nå har 68 steder i 18 land blitt tildelt utmerkelsen. Les mer her.

Etter forslag og diskusjoner i 2010 blir dette nå etablert som en formell EU-ordning og skal gi merverdi i forhold til UNESCO World Heritage List og Europarådets European Cultural Routes. European Heritage Label gjelder kun EU medlemsland. Utmerkelsen skal gis til blant annet monumenter, naturlige, undervanns-, arkeologiske, industrielle og urbane steder, kulturlandskap, kulturobjekter, minnesteder og abstrakte arv knyttet til et sted. Formålet er å styrke europeiske borgeres -  særlig unges -  følelse av å høre til Europa ved å styrke kunnskapen om den felleseuropeiske historie og kulturarv.

Rådskonklusjoner om kultur og kreativitet for økonomisk vekst og sysselsetting Rådsmøtet vedtok konklusjoner om hvordan kultur og kreativitet kan bidra til EUs overordnede tiårige strategi – Europa 2020 – for sysselsetting og vekst i Europa. Medlemslandene oppfordres til å bruke EU-midler til kulturprosjekter. Les Rådskonklusjonene her.

Rådskonklusjoner om økt mobilitet for kunstnere og kulturarbeidere
Rådsmøtet diskuterte og vedtok konklusjoner om økt mobilitet og utveksling. Det foreslås bedre europeiske informasjonstjenester om mulighetene for å bidra til at flere kunstnere og kulturarbeidere beveger seg over landegrensene.

Kulturhovedstad 2015
Rådsmøtet valgte Plzeñ i Tsjekkia som europeisk kulturhovedstad i 2015.  I tillegg er også Mons i Belgia tidligere utvalgt til kulturhovedstad i 2015. I 2011 er kulturhovedstedene Tallinn i Estland og Turku/Åbo i Finland. Ordningen med en europeisk kulturhovedstad ble lansert i 1985. Aten var den første og siden starten har mer enn 40 byer blitt utnevnt. Fram til 2019 vil det hvert år bli utnevnt to byer fra to EU-medlemsland. Les mer her.

Digitalisering av kulturarv
På agendaen sto også presentasjon av rapporten ”The New Renaissance” om digitalisering av den europeiske kulturarven, inkludert spørsmål om opphavsrett. Rapporten anbefaler blant annet å styrke Europeana, det europeiske digitale bibliotek.  Rapporten finnes i flere språkversjoner her.

Andre saker
Rådsmøtet fikk informasjon om iverksettingen av ”Council Work Plan for Culture 2011 -2014” som ble vedtatt i november 2010. 

Frankrike og Slovenia informerte Rådsmøtet om at de ønsker å foreslå et ”Manifesto on culture in Europe” som framhever at kultur må være ”i hjertet av” europeisk integrasjon.  

EUs nye kultur- og medieprogrammer etter 2013 var tema for diskusjonen under lunsjen for EU-landenes kulturministre.

UNGDOMSPOLITIKK

Resolusjon om ungdom og demokrati
Resolusjonsteksten handler om hvordan man kan fremme og øke unges deltakelse i det demokratiske liv. Les mer her.  

Resolusjon om ungdom og arbeid
Formannskapet oppsummerte de første 18 månedene (januar 2010 – juni 2011) av arbeidet i den strukturerte dialogen om ungdom og arbeid med ungdomsorganisasjonene i Europa, og foreslår prioriteringer for det videre arbeidet. Den strukturerte dialogen skal være et forum for kontinuerlig felles refleksjon om prioriteringer, gjennomføring og oppfølging av europeisk samarbeid på ungdomsfeltet. Les mer her.

Ungdom og frivillig arbeid
På grunnlag av et notat fra formannskapet holdt ministrene også en politisk debatt om unges deltakelse i det europeiske året for frivillig arbeid 2011 og om hvordan unge gjennom frivillig arbeid kan bidra til sine lokalsamfunn. Les mer her.

Evaluering av Aktiv Ungdom-programmet
Kommisjonen informerte Rådsmøtet om resultatene fra midtveisevalueringen av ungdomsprogrammet ”Youth in Action 2007-2013”.  

 

SPORT

Nytt EU-samarbeid om sport vedtak om en EU-arbeidsplan for sport
Nytt EU-samarbeid om sport og Lisboa-traktaten inkluderer sport som et nytt samarbeidsområde for EU. Dette er den første EU- arbeidsplanen innen dette politikkområdet og er basert på Kommisjonens melding i januar 2011. Les mer om EU samarbeid på sportsområdet her.

Arbeidsplanen inneholder følgende prioriterte tema:

- Kamp mot doping, kampfiksing og fremme av god styring;
- Sosiale verdier, særlig helse, sosial inkludering, utdanning og frivillighet;
- Økonomiske aspekter, særlig bærekraftig finansiering og evidensbasert politikk.

For å etablere og utdype samarbeidet om disse temaene vil det de nærmeste årene bli etablert europeiske ekspertgrupper. Kommisjonen vil sette i gang studier og analyser rundt disse spørsmålene og det vil bli arrangert en rekke konferanser og møter. I begynnelsen av 2014 vil gjennomføringen av arbeidsplanen bli evaluert.  Les EU-arbeidsplan for sport 2011-2014.

På grunnlag av et notat utarbeidet av det ungarske formannskapet er det lagt opp til ministerdiskusjon om tema online-spill. Les grunnlagsnotatet her. Temaet er knyttet til finansiering av idrett, men vedrører også problemet med kampfiksing. I slutten av mars i år publiserte Kommisjonen en Grønnbok ”On on-line gambling in the internal market”. Tema ble også diskutert i den strukturerte dialogen mellom EU, nasjonale myndigheter og representanter for sportsorganisasjonene i møte forut for det formelle Rådsmøtet.