Seminar om status for EUs fiskebestander

EU-delegasjonen deltok på heldagsseminaret ”State of European Fish Stocks in 2011“ torsdag 8. september 2011. Seminaret ble ledet av generaldirektør Lowri Evans fra EUs generaldirektorat for fiskeri og maritime spørsmål (DG MARE). På seminaret deltok representanter for de aller fleste medlemsland (både fra landenes hovedsteder og permanente representasjoner), fiskeriorganisasjoner fra sjø- og landindustri og mange miljø-NGO’er. I tillegg var Europakommisjonen godt representert.
 
Lowri Evans innledet med å understreke at Kommisjonen gjennom reformen av den felles fiskeripolitikken har lagt stor vekt på en mer bærekraftig forvaltning, noe som krever mer ansvarlig kvotefastsettelse. Den vitenskapelige rådgivningen vil være førende i dette, og usikkerhet i bestandsanslagene skal komme bestanden til gode. Hun konstaterte at alle, uansett ståsted, er enige om målene. Hun utfordret derfor møtet til å diskutere hvordan en sammen kan bidra til å lykkes. 
 
Manuela Azevedo fra International Council for the Exploration of the Sea (ICES), ga en oversikt over bestandsutviklingen i EU generelt og noen få bestander spesielt. Hun tok for seg Nordsjøen, Østersjøen, Biscayabukta og Det keltiske hav, hvor en gjennomgående ser en positiv utvikling for viktige bestander. Hun gikk grundig inn i tilgjengeligheten av data, og forklarte at for de 180 bestandene som ICES utformer rådgivning for er 38 % ut fra analyserte data, 10 % basert på trender, 39 % basert på observasjoner og trender og 13 % kun på fangstdata.
 
Max Cardinale fra Scientific, Technical and Economic Committee for Fisheries (STECF) la frem en situasjonsbeskrivelse for Middelhavet. Det gis fremdeles ingen kvoteanbefalinger for bestemte bestander, men tilgjengeligheten av data er forbedret. Han tegnet et nokså forskjellig bilde av bestandssituasjonen for bunnfisk - der 92 % av bestandene et overbeskattet - og pelagiske bestander, hvorav bare 19 % er overbeskattet. Selv om fangstreguleringene bygger på fiskedager og ikke kvoter, er ikke utkast av fisk noe stort problem. Imidlertid viser fangstsammensetningen at en betydelig del av fangstene er småfisk som ikke har nådd gytealder.
 
John Anderson fra European Commission Joint Research Centre (JRC) presenterte økonomiske nøkkeltall for EUs fiskeflåte. Han ga uttrykk for at mangelen på data vanskeliggjorde arbeidet med å gi et riktig bilde av situasjonen. Land som Spania og Hellas ble spesielt nevnt. Både fangstmengde og verdi falt videre i 2009 etter en topp i 2007. Prisen på fisk holdt seg stabil eller falt i perioden 2008 til 2009, mens kostnadene gjennom samme periode økte.

Dette bidro til at EUs fiskeflåte totalt sett drev med et tap på 4,6 % i 2009 dersom en trekker fra subsidier. Imidlertid bidrar direkte subsidier til at samlet underskudd kun kommer på omlag 1,5 %. Dette generelle bildet skjuler store forskjeller både mellom regioner, land og flåtegrupper. Italiensk, polsk og baltiske lands flåte er de mest lønnsomme, mens portugisisk, spansk, irsk og dansk fiskeflåte driver med størst tap. Polen ligger høyest når det gjelder direkte subsidiers andel av totale inntekter, med 38% subsidier. EUs største fiskerinasjon, Spania, får til sammenligning 10% av sine fiskeriinntekter fra subsidier. Fartøy på mer enn 40 meters lengde mottar i snitt omlag 300.000 kr per år i direkte subsidier, mens det tilsvarende tallet for fartøy mellom 24 og 40 meter er på omlag 170.000 kr.
 
Lowri Evan fra DG MARE avsluttet seminaret med å oppfordre alle til å ha et positivt syn på næringens fremtid: ved hjelp av vitenskap, data, åpenhet og dialog skal man bringe fiskerinæringen fremover.

I debatten som fulgte etter presentasjonene utviste mange fra næringen bekymring for Kommisjonens uttalte målsetning om 25 % kutt i bestander der en ikke har tilstrekkelig data. Det ble videre pekt på de positive signalene i bestandsrådgivningen, og at dette viser at det ikke er behov for en radikal reform. Det ble uttrykt skepsis fra flere til forslaget om ny utkastpolitikk.

Fra Kommisjonens side var en ikke villig til å diskutere reformforslagene. Det ble vist til at dette nå diskuteres i andre fora, men også påpekt at konsekvensvurderingene av forslagene entydig viste at de samlede forslagenes effekt ville gi et trendskifte både med hensyn til mer bærekraftige bestander og økonomisk lønnsomhet.
 
Hele programmet og alle presentasjonene kan leses her.