Status for regelverksutvikling om arbeidsinnvandring

Kommisjonen anser at EU på sikt har behov for flere innvandrere, av demografiske og økonomiske grunner. Befolkningen i EU vil etter beregninger bli redusert fra 2014, og i de etterfølgende 50 årene kan arbeidsstyrken bli redusert med 50 millioner. Om dette slår til, vil det fort oppstå et arbeidskraftsbehov. Spørsmålet er hvorvidt migrasjonspolitikken skal bidra til å løse dette.

I EUs 2020-strategi for økonomisk vekst og styrket konkurranseevne nevnes arbeidsinnvandring som et viktig innsatsområde. Rådet har i overordnet forstand sluttet seg til det økonomiske argumentet. I Stockholm-programmet heter det at arbeidsinnvandring kan bidra til bedret konkurranseevne og økonomisk vitalitet. Rådet mener at EU skal fremme fleksible tillatelsessystem, men landene skal selv avgjøre hvor mange tredjelandsborgere som skal gis adgang. Programmet sier imidlertid ikke at (arbeids)innvandring skal være et middel for demografisk utvikling.

I tråd med dette har Kommisjonen fremmet flere rettslige forslag med sikte på en enklere og mer ensartet prosedyrer for å gi arbeids- og oppholdstillatelse. Allerede i slutten av 2007 ble forslag om en enhetlig arbeids- og oppholdstillatelse, såkalt ”single permit” lagt fram. Forhandlingene mellom Rådet og Europaparlamentet har vært vanskelige. Det har blant annet vært uenighet om hvorvidt myndighetene i medlemslandene skal kunne kreve tilleggsopplysninger og at det skal utstedes tilleggsdokumenter. Parlamentet har motsatt seg dette, da man mener at dette undergraver hovedformålet om at det skal være tilstrekkelig å ha en tillatelse.

Under et triologmøte 22. juni 2011 ble det oppnådd enighet. På et møte i Europaparlamentets komité for sivile rettigheter og justis- og innenrikssaker 13. juli sa komiteens rapportør at Parlamentet oppnådde mer enn hva det inntil da hadde lagt an til. Parlamentet var særlig fornøyd med at det var oppnådd enighet om at søknadsbehandlingen ikke skal ta mer enn fire måneder, at landenes myndigheter ikke skal kunne kreve tilleggsopplysninger, at arbeidsledige (med tillatelse etter dette direktivet) skal ha rett til yrkesopplæring og at de skal ha pensjonsrettigheter etter landenes alminnelige regler. For Rådets del tar det polske formannskapet sikte på å legge fram resultatet fra triologforhandlingene for Coreper 20. juli i håp om å kunne få en bekreftelse på at også Rådet stiller seg bak.

Direktivet om en enhetlig arbeids- og oppholdstillatelse gjelder ikke for arbeidstakergrupper.  Det utarbeides egen lovgivning for slik som sesongarbeidere og medarbeidere i transnasjonale selskaper. Kommisjonen ønsket opprinnelig et ”horisontalt” direktiv som skulle gjelde generelt for alle tredjelandsborgere som får opphold i arbeidsøyemed. Dette ønsket ikke Rådet. Det har derfor vært nødvendig å foreslå reguleringer knyttet til mer avgrensete sektorer eller arbeidstakerkategorier.  Sommeren 2010 ble det lagt fram forslag til direktiv for henholdsvis sesongarbeid og selskapsinterne omplasseringer. Finanskrisens har satt sitt preg på arbeidsinnvandringsagendaen, og innvandring er også et politikkområde hvor nasjonal suverenitet tradisjonelt står sterkt. Etter ett år er det ikke utsikter til enighet om disse.

Med tanke på en videre utvikling av EUs politikk for arbeidsinnvandring er European Migration Network (EMN) bedt om å bidra til bedre kunnskapsgrunnlag. EMN la i juni 2011 fram en sammenfattende analyse av hvordan arbeidskraftsbehov kan dekkes av arbeidsinnvandring. Denne er basert på delstudier fra de enkelte medlemsland. Selv om studien ble skrevet i økonomiske nedgangstider, legges det vekt på de langsiktige behovene knyttet til utviklingen av såkalte kunnskapssamfunn, der EU-land må gjøre seg attraktive for kvalifisert arbeidskraft fra tredjeland. Å være attraktive for slike blir ansett som avgjørende for at EU skal være konkurransedyktig i internasjonal økonomi. For at EU skal være attraktivt og konkurransedyktig anses det at man må ha bedre metoder for å forutse arbeidskrafts- og kvalifikasjonsbehov og at man fjerne byråkratiske hindre for å ta i bruk utenlandsk arbeidskraft. Det foreslås blant annet enklere prosedyrer for godkjenning av kvalifikasjoner.