Vil ha mer fokus på mål og tiltak i transportpolitikken

Europaparlamentets transportkomité vedtok 22. november en resolusjon om Europakommisjonens hvitbok om EUs framtidige transportpolitikk med et veikart mot 2050 som ble framlagt i mars.  Resolusjonen bygger på utkast fra rapportør Matthieu Grosch (kristelig demoraktene EPP, Belgia) og en rekke endringsforslag til utkastet. Innstillingen ble vedtatt med 35 mot 5 stemmer. Pressemeldingen kan leses her. Innstillingen blir debattert og vedtatt under Europaparlamentets plenumssamling i Strasbourg 14. og 15. desember.

Bred politisk enighet om og tilslutning til hovedmålsettingene
Komiteen slutter seg til Kommisjonens ønsker om å fjerne gjenværende barrierer og grenser i det indre transportmarkedet slik at man får fullført etableringen av et felles transportområde (”a single transport area”) for gods og personer. Dette området skal være konkurransedyktig, samvirkende på tvers av transportgrenene og ressurseffektivt.

Mer konkrete mål for CO2-kutt innen 2020 for hvert trafikkslag
Selv om komiteen slutter seg til de langsiktige visjonene om 60 prosents reduksjon av CO2-utslippene fra transport innen 2050, kritiserer resolusjonen Kommisjonen for ikke å være konkret nok i sine ambisjoner for de første ti årene. Rapportøren uttalte at  det er behov for å sette klare mål og tidsfrister for å sikre at fremgang i medlemslandene kontinuerlig måles ved å bruke tilfredsstillende verktøy og at målene endelig møtes.

Komiteen ber Kommisjonen legge fram lovforslag og andre tiltak med sikte på å nå følgende kutt i CO2-utslipp og annen forurensning i 2020 i forhold til 2010:
· Vegtransport minus 20 prosent i CO2-utslipp;
· Sjøtransport minus 30 prosent i CO2-utslipp og andre forurensende utslipp
· Luftfart minus 30 prosent i CO2-utslipp;
· Jernbanen minus 20 prosent reduksjon i støy og energibruk

Komiteen er ikke tydelig på nødvendige virkemidler for å nå de sektorielle målsettingene, men mener blant annet at internalisering av eksterne kostnader vil være et viktig grep, sammen med modalt skift og teknologisk utvikling.

Forurenser-betaler-prinsippet bør legges til grunn
Resolusjonen ber om at Europakommisjonen innen 2014 legger fram et lovforslag som sikrer at kostnader knyttet til forurensning, støy og kødannelse i alle trafikkslag blir reflektert i prisene som transportbrukerne må betale. Komiteen mener også at medlemsstatene skal benytte inntektene fra miljøprisingen til å finansiere mer bærekraftig transport. I tillegg til rene infrastrukturinvesteringer kan midlene blant annet brukes til relevant forskning og utvikling av ny miljøvennlig teknologi.

Øremerkingsprinsippet er svært vanskelig å godta for medlemslandene som ønsker nasjonal beslutningsfrihet til hvordan offentlig inntekter skal brukes. Øremerking av inntektene ble avvist av Rådet under vedtakelsen av det reviderte eurovignettdirektivet tidligere i år.

Skjerpede trafikksikkerhetsmål
Resolusjonen presiserer at målsettingen om halvering av vegtrafikkulykker innen 2020 må omfatte både drepte og hardt skadde. Komiteen ber om at Kommisjonen snarlig legger fram lovforslag og andre tiltak for å nå målsettingen.

Dette er en vesentlig mer ambisiøs målsetting enn det Kommisjonen la til grunn i sin trafikksikkerhetsmelding fra juli i 2010. Kommisjonen mener at man mangler en felles definisjon på hardt skadde. Komiteens innstilling kan videre oppfattes som et krav om et nytt handlingsprogram for trafikksikkerhet, noe Kommisjonen hittil har vært nølende til.

Modalt skift uten distanseterskel
Resolusjonen foreslår å overlate til medlemsstatene å beslutte hva som er mest hensiktsmessig terskel for modalt skift ut fra spesifikke geografiske og transportmessige forhold.

Det var stor dragkamp om dette punktet i komiteen. Kommisjonenforeslår som kjent i hvitboken at i 2030 bør 30 prosent av godstransporten over 300 km være overført fra veg til bane eller sjø/indre vannveier. Sett i lys av faktisk transportmiddel fordeling kan man bli overrasket over det store engasjementet knyttet til betydningen av slike terskler og kvantitative målsettinger.

En viss åpning for modulvogntog
I resolusjonen heter det at  modulvogntog (25,25 m) bør kun tillates på visse ruter etter anmodning fra medlemsland og når infrastrukturen og sikkerhetskrav tillater det.

I diskusjonen i komiteen konstaterte man at et økende antall medlemslandene prøver ut bruk av modulvogntog i nasjonal transport. Tyskland åpner en prøveordning over en fem-år fra 1.1. 2012.  Enkelte europaparlamentarikere uttrykte sterk frykt for virkningene for målsettingene om modalt skifte (les jernbanen), dersom det på generelt grunnlag åpnes for modulvogntog.  Kommisjonen har en noe kryptisk formulering om denne kontroversielle saken i hvitboken hvor det heter at Kommisjonen har til hensikt å justere direktiv 96/53/EC (som regulerer kjøretøyers vekter og dimensjoner)  i lys av nye forutsetninger, teknologi og behov.

Sosiale forhold – cabotagerestriksjoner
I resolusjonen bes Kommisjonen om å gjøre en grundig analyse av sosiale forhold og arbeidsvilkårene i alle trafikkslag. Lovforslag forventes i 2013. Særlig bes det om fokus på forholdene i vegtransportsektoren fordi forholdene i denne sektoren vil vise om det er fornuftig ytterligere å åpne markedet, det vil si oppheve nåværende cabotagerestriksjoner.

I takt med fullføring av det indre markedet, er det blitt økende fokus på arbeidsvilkår og sosiale forhold. Legitimiteten til det indre markedet er avhengig av tilfredsstillende regelverk og håndheving av regelverket for blant annet arbeidstid, hviletid og lønns- og arbeidsbetingelser.

Infrastruktur for myke trafikanter – urban mobility
Komiteen oppfordrer Kommisjonen til i 2013 å komme opp med forslag til en raskere utvikling av infrastruktur for gående og syklister i byområder med sikte på en dobling av myke trafikanter og kollektivtrafikkanter.

I 2015 forventer politikerne også et forslag om ”urban mobility”. Komiteen mener at ”urban mobility plans” utarbeidet av lokale myndigheter, må være en forutsetning for EU bidrag til lokale forbedringsprosjekter.

Her beveger komiteen seg inn på områder som berører nærhetsprinsippet og ansvarsdelingen mellom medlemsstatene og EU. Da hvitboken ble framlagt ble det uttrykt skepsis fra mange hold om å gjøre ”urban mobility plans” obligatoriske.

Charter for passasjerrettigheter
Resolusjonen ber om at Kommisjonen i begynnelsen av 2012 legger fram forslag til et "Charter of Passengers' Rights"  som skal inneholde grunnleggende passasjerrettigheter i alle trafikkslag.

Det er usikkert om den samlede gjennomgangen av gjeldende rettighetsregelverk som er varslet i Kommisjonens arbeidsprogram for inneværende år, vil bli offentliggjort i år. I Kommisjonens arbeidsprogram for 2012 er det varslet et forslag til revisjon av forordning 261/2004 om flypassasjerers rettigheter mot slutten av året.