Rapporter fra EU-delegasjonen 2011

2011

• Årets siste plenumssesjon

  Europaparlamentet debatterte utenriksspørsmål, forsvarspolitikk og menneskerettigheter med høyrepresentant Catherine Ashton og utfallet av møtet i det europeiske råd 8.-9. desember med Kommisjonens president José Manuel Barroso og rådspresident Herman Van Rompuy da de møttes til årets siste plenumssamling. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer.

• Mobil, nett og frekvenser på rådsmøte

  Diskusjon om mobilpriser, enighet om ny radiofrekvenspolitikk og tydligere ansvar for arbeid med nettsikkerhet i bred forstand for Det europeiske byrået for nett- og informasjonssikkerhet (ENISA). Forvaltningsråd John Engstrøm og post- og teleråd Willy Jensen rapporterer om telekommunikasjonssaker fra det siste rådsmøtet der disse sakene ble tatt opp.

• Horizon 2020 og EU-tilslutning til norsk forskningsinitiativ

  I EUs konkurranseevneråd 5. og 6. desember ble Europakommisjonens forslag til nytt rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2014-2020 presentert. EU-ministrene ga også sin tilslutning til lansering av fem nye europeiske fellesprogrammer deriblant det norske initiativet til et fellesprogram om havet - JPI Oceans. Forskningsråd Erik Yssen rapporterer.

• Transportprioriteringer for det danske EU-formannskapet

  Danmark legger opp til et målrettet og pragmatisk formannskap med hovedfokus på å tilrettelegge for kompromisser på transportområdet. Det blir ikke noe uformelt transportministermøte, men flere høynivåkonferanser med ulike aktører. EU-delegasjonens transportråd Olav Grimsbo rapporterer.

• Veien mot EU-medlemskap

  EUs ledere gjorde i desember på ny opp status for EUs videre medlemskapsprosess. Kroatia signerte sin tiltredelsesavtale og kan bli EUs 28. medlem i 2013. Svake rettsstater, press på ytringsfrihet og inkludering er fortsatt grunnleggende utfordringer i flere av de andre landene. Ambassadesekretær Stian Christensen rapporterer.

• Møtet i Det europeiske råd 8.-9. desember

  Strengere budsjettmessig disiplin og sanksjoner overfor enkeltland i eurosonen er blant tiltakene i sluttdokumentet fra møtet i Det europeiske råd 8.-9. desember. Finansråd Lars-Erik Østby rapporterer.

• EU styrker grenseovervåkningssamarbeidet

  For å bedre koordineringen av grenseovervåkningen har Europakommisjonen fremmet et forslag om et samarbeid kalt EUROSUR. Justisråd Joakim Tranvåg Øren rapporterer.

• Ønsker å styrke gjennomføring av europeisk næringspolitikk

  Hvordan skal man styrke europeisk industris konkurranseevne og bidra til økonomisk vekst og sysselsetting? Det var blant spørsmålene som ble diskutert på EUs konkurranseevneråd 6. desember. Næringsråd Per Mannes rapporterer .

• Diskuterte morgendagens helsepolitikk

  Mange innspill i en bred debatt om innretningen til EUs helseprogram for 2014-2020 og presentasjon av danskenes prioriteringer på helseområdet under vårens formannskap var blant temaene da EUs helseministre møttes i Rådet 2. desember. Råd for helse – og mattrygghet Heidi Langaas rapporterer.

• Solidaritet på asylområdet

  Seks av EUs medlemsland har mottatt mer enn 75 prosent av asylsøkerne som kom til EU-området de første seks månedene av 2011. Europakommisjonen mener det er behov for mer solidaritet og har nå lagt frem en melding om dette. Migrasjonsråd Magne Holter rapporterer.

• Vil ha mer fokus på mål og tiltak i transportpolitikken

  Europaparlamentets transportkomité ønsker mer konkrete mål for CO2-kutt for hvert trafikkslag og vil ha et charter for passasjerrettigheter. Det er blant deres innspill til Europakommisjonens veikart for transportpolitikk frem mot 2050. Transportråd Olav Grimsbo rapporterer.

• Møte med ny president i sentralbanken

  Under Europaparlamentets minisesjon i Brussel 30. november og 1. desember var mest interesse knyttet til møtet med den nye presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB), Mario Draghi. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer.

• Regelverk for luftkvalitet revideres

  Luftkvaliteten i Europa er forbedret, men helsekostnadene i EU-landene er fortsatt på flere hundre milliarder euro i året. Dette viser en ny rapport fra Det europeiske miljøbyrået. EUs regelverk for luftkvalitet er EØS-relevant og skal revideres i 2013. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

• Rapport om sosiale konsekvenser av den økonomiske krisen

  Høy arbeidsledighet, lavere inntekt for de som er i jobb samt endringer i migrasjonsmønstre og økt kriminalitet er blant hovedpunktene i en bred rapport om sosiale konsekvenser av den økonomiske krisen skrevet av Norges ambassader i fire EU-land.

• Retningslinjer for EUs energiinfrastruktur

  Formålet med EUs nye forslag til retningslinjer for utbygging av energiinfrastruktur i Europa er å satse på utvalgte infrastrukturkorridorer og innsatsområder som berører minst to medlemsland. Energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer.

• EUs klimakommissær besøkte Norge

  FNs globale klimaforhandlinger i Durban, nasjonale klimamål og utslipsskutt i europeisk økonomi var tema for samtaler mellom klimakommissær Connie Hedegaard og statsminister Jens Stoltenberg i Oslo 21. november. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

• Enighet om EUs budsjett for 2012

  Natt til 19. november ble Rådet og Europaparlamentet enige om EU-budsjettet for 2012. Til tross for stor avstand mellom partene, ble de etter lange forhandlinger enige om et budsjett. Europaparlamentet ønsket i utgangspunktet en betydelig høyere økonomisk ramme enn Rådet. Finansråd Tor Lande rapporterer.

• Noreg deltek på generaldirektørmøte

  Framtidas miljøpolitikk og implementering av regelverk på miljøområdet blei diskutert då EU sine departementsrådar for miljø møttes 17. november i Brussel. Noreg var representert ved avdelingsdirektør Agnethe Dahl frå Miljøverndepartementet. Miljøråd Marie H. Korsvoll rapporterer.

• Rapport om økonomisk utvikling

  Europakommisjonen la 10. november fram sin høstrapport European Economic Forecast som n inneholder oppdatert statistikk og prognoser på en rekke områder. I tillegg til EU- og kandidatland gis det også også vurderinger av utviklingen i EFTA-landene. Finansråd Lars-Erik Østby rapporterer.

• Forslag til nytt forbrukerprogram i EU 2014-2020

  Europakommisjonen la 9. november 2011 fram sitt forslag til forbrukerprogram for perioden 2014 til 2020. Programmet har en årlig ramme på ca. 25 millioner euro og beløper seg til totalt 197 millioner euro. Konkurranseråd Geir Bekkevold rapporterer.

• Forslag til regelverk for offshoresikkerhet

  Kommisjonen mener det er en betydelig risiko for en stor olje- og gassulykke i EUs farvann. For å redusere risikoen og begrense konsekvensene av en eventuell ulykke, la Kommisjonen 27. oktober frem forslag til regelverk om sikkerhet ved offshore olje- og gassaktiviter. Energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer.

• Samferdselsnytt 8/2011

  Kommisjonen har lagt frem et forslag til infrastrukturpakke for transport, telekommunikasjoner og energi som viser infrastrukturpolitikkens betydning for det indre marked. Les også siste nytt om radiospektrum, jernbane og luftfart i denne rapporten fra transportråd Olav Grimsbo og post- og teleråd Willy Jensen.

• Ønsker forenkling av regelverket for offentlige anskaffelser

  Europaparlamentet går inn for å forenkle EUs regler for offentlige innkjøpskontrakter. Regelverket bør være enklere, mer inkluderende og mer fleksibelt. Konkurranseråd Geir Bekkevold rapporterer om hovedelementene i resolusjonen som ble vedtatt nylig.

• Debatt om reform av EUs fiskeripolitikk

  Kommisjonens forslag til reform av EUs felles fiskeripolitikk (CFP) er nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Første debatt om reformpakken i Parlamentets fiskerikomité fant sted 11. oktober. Utkastforbud trekkes frem som veldig komplisert å gjennomføre i EUs fiskerier. Fiskerirådene Jan Frederik Danielsen og Rune Dragset rapporterer.

• EU med forbeholden støtte til ny Kyoto-periode

  Miljøvernministrene i EU var samlet til møte i Luxembourg 10. oktober der EUs klimaposisjon i forkant av Durban var den mest sentrale saken. Miljørådene Marie Korsvoll og Knut F. Kroepelien rapporterer.

• Kommisjonen vil gi Serbia kandidatstatus

  Kommisjonen anbefaler åpning av forhandlinger med Montenegro og vil gi Serbia kandidatlandstatus forutsatt at landet går tilbake til dialogen med Kosovo. Det kom frem da utvidelseskommissær Stefan Füle presenterte status i EU-tilnærmingen for potensielle fremtidige EU-medlemmer. Ambassadesekretær Stian Christensen rapporterer

• Samferdselsnytt 7/2011

  Kommisjonens utkast til nye retningslinjer for det transeuropeiske transportnettverk (TEN-T) presenterer en rekke havner, lufthavner, veier, jernbaner og korridorer som skal prioriteres. Det nye kjernenettverket for europeisk transport skal være ferdig utbygget innen 2030. Les mer om dette og andre aktuelle saker i siste utgave av Samferdselsnytt.

• Kritisk til manglende tiltak for regionalisering

  Regionalisering er et av nøkkelområdene i Kommisjonens forslag til reform av EUs felles fiskeripolitikk som ble lagt frem i sommer. På et seminar i Europaparlamentet fikk Kommisjonen nylig hard kritikk fra enkelte parlamentarikere for mangelen på praktiske tiltak for regionalisering i reformforslaget. EU-delegasjonen rapporterer.

• Klarsignal til EUs klimapolitikk for luftfarten

  Europakommisjonen trakk et lettelsens sukk da generaladvokat Juliane Kokott i EU-dosmtolen kom med sin vurdering av søksmålet fra amerikanske flyselskaper mot EUs kvotehandelssystem for internasjonal luftfart 6.oktober. Vurderingen er i tråd med norsk klimapolitikk. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

• Yrkesfaglige utdanninger må gjøres mer attraktive

  Nesten halvparten av elevene i europeiske videregående skoler går på yrkesfaglige utdanninger. Likevel sier bare 27 prosent av unge europeere i alderen 15-24 at de ville anbefale yrkesfag til sine medelever. Det kommer frem i EUs ferske undersøkelse om holdninger til yrkesopplæring. EU-delegasjonens utdanningsråd Ingveig Koht Astad rapporterer.

• EU med klimakrav til drivstoff

  Europakommisjonen la 4. oktober frem forslag til gjennomføringsregler for mer klimavennlig drivstoff. Sentralt står standardverdier for ulike typer petroleumsprodukter, også tjæresandprodukter. Miljøråd Knut F. Kroepelien og energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer.

• Diskuterte europeisk patentdomstol

  Konklusjon om ressurseffektivitet, forslag til en europeisk patentdomstol og direktivet for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner stod på dagsorden under konkurranseevnerådet 29.- 30. september. Næringsråd Per Mannes rapporterer.

• Foreslår skatt på finansielle transaksjoner

  Kommisjonen la 28.september fram et forslag til skatt på finansielle transaksjoner (FTT). Finansråd Tor Lande rapporterer.

• Europaparlamentet med ambisiøs plan for veisikkerhet

  Årlig omkommer 35 000 mennesker i trafikken i EU-landene. 27. september vedtok Europaparlamentet flere forslag for å bedre veisikkerheten. EU-delegasjonens transportråd Olav Grimsbo rapporterer.

• Eurosamarbeidet sett fra fem euroland

  Dynamikken i EUs beslutningsfattende organer er endret som følge av den økonomiske krisen. Endringer i den institusjonelle balansen og arbeidsmetoder urovekkende for de små statene. Det er blant hovedpunktene i en bred rapport fra de norske ambassadene i fem mindre euroland.

• Ny reformstrategi for høyere utdanning

  Modernisering av høyere utdanning i Europa er nødvendig, og det haster. EU-delegasjonens utdanningsråd Ingveig Koht Astad rapporterer.

• Seminar om status for EUs fiskebestander

  Under et seminar i Brussel nylig la generaldirektør Lowri Evan i DG MARE vekt på at man ved hjelp av vitenskap, data, åpenhet og dialog skal bringe fiskerinæringen fremover. Fiskeriråd Jan Frederik Danielsen rapporterer.

• Kommisjonens forslag om adgang til å gjeninnføre midlertidig grensekontroll

  Forslaget inneholder blant annet en generell regel om at Europakommisjonen skal fatte beslutning om midlertidig gjeninnføring av grensekontroll. Ved uforutsette hendelser og i hastetilfeller kan medlemsstatene gjeninnføre grensekontroll av eget tiltak med en varighet på opptil fem dager, heter det i forslaget. Justisråd Joakim Øren rapporterer.

• Nytt regelverk underveis for støtte til visse tjenester

  Europakommisjonen presenterte 16. september en pakke for oppdatering av regelverket for tjenester av allmenn økonomisk betydning. Regelverket skal gjøre livet lettere for offentlige myndigheter og tjenesteytere, rapporterer konkurranseråd Geir Bekkevold.

• Ny handlingsplan for Hellas

  Kommisjonen la 21. september fram en ny handlingsplan for å intensivere bruken av EUs strukturfond i det kriserammede Hellas. Regional- og kommunalråd Jan Edøy rapporterer.

• Mer effektiv råvarestrategi for Europa

  Europaparlamentet støtter Europakommisjonens ønske om en sterkere koordinering av felles råvarepolitikk. Det kommer frem av en resolusjon som ble vedtatt 13. september. Næringsråd Per Mannes rapporterer.

• Politisk behandling av EUs langtidsbudsjett i gang

  12. september startet den politiske behandlingen av Europakommisjonens forslag til EUs langtidsbudsjett. Endelig vedtak av budsjettet er ventet tidligst neste høst. Finansråd Tor Lande rapporterer.

• Uke 37 i Europaparlamentet

  Eurokrisen, regulering av økonomien og effektivisering av grensekontrollbyrået Frontex var noen av sakene under plenumssamlingen i Europaparlamentet denne uken.

• Mot en mer samordnet ekstern energipolitikk i EU

  Europakommisjonen foreslår mer koordinering av medlemslandenes energirelasjoner med land utenfor EU og mulighet for at EU selv forhandler fram energiavtaler med tredjeland. Energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer.

• Samferdselsnytt 6/2011

  Miljø og tiltak for å redusere klimautslipp fra transport får stadig mer oppmerksomhet i EUs transportpolitiske diskusjoner. Renere biler og transport er derfor et tema i denne utgaven av Samferdselsnytt. Les også andre aktuelle saker i rapporten fra transportråd Olav Grimsbo og post- og teleråd Willy Jensen.

• Alvor preget debatt om den økonomiske krisen

  Alle parter understreket alvoret i situasjonen da Europaparlamentet debatterte den økonomiske krisen og eurosamarbeidet i Strasbourg. Det er bred enighet om viktigheten av å få på plass lovgivning for bedre økonomisk styring, men parlamentet gjentar sitt krav om at Kommisjonen må ha det avgjørende ordet om sanksjoner. Inge Thygesen rapporterer fra Strasbourg.

• Utfordrende å komme til enighet om standardverdier for CO2-utslipp

  Arbeidet med å fastsette en metode for å beregne utslipp av drivhusgasser fra drivstoff er underveis i Europakommisjonen. Metoden og standardverdier går inn under direktivet om drivstoffkvalitet og er relevant for Norge gjennom EØS-avtalen. Norge deltar derfor i prosessen. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

• Høsten i Europaparlamentet

  Krisen i eurosamarbeidet og finansieringen av EU vil fortsette å prege Europaparlamentet fremover. Disse sakene omhandler på ulik måte sentrale forhold ved EU-samarbeidets fremtid. Løsningene man kommer frem til vil også ha stor betydning for den interne maktfordelingen mellom EU-institusjonene, inkludert for Europaparlamentets makt og innflytelse. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer.

• Grøne strategiar etter 2012

  Kommisjonen har evaluert EUs sjette miljøhandlingsprogram som gjeld for perioden 2002 til 2012, og som er innlemma i EØS-avtalen. Evalueringa viser verdien av eit felles handlingsprogram, men peiker også på utfordringar for miljøpolitikken framover. Miljøråd Marie Helene Korsvoll rapporterer.

• Aktuelt om EUs konkurransepolitikk

  EUs konkurransepolitikk preges av at Kommisjonen nå holder på å forberede flere forslag om oppdatering av regelverket blant annet for tjenester av allmenn interesse, anskaffelser og kollektive tvisteløsninger. EU-delegasjonens konkurranseråd Geir Bekkevold rapporterer om aktuelle saker fra EU på områdene konkurranse, statsstøttte og offentlige anskaffelser.

• Én av fem unge i Europa arbeidsledige

  Ungdomsledigheten i EU ligger på over 10 prosent i de fleste land og har vært høyt på det ungarske formannskapets agenda. Det polske formannskapet vil blant annet sette fokus på den demografiske utfordringen. Avtroppende arbeidsråd Mona Næss rapporterer om utviklingen på det arbeids- og sosialpolitiske området i EU det siste halvåret.

• Spennende høst på kommunal- og regionalfeltet

  Samhørighetspolitikken var et hovedmål under det ungarske EU-formannskapet som varte frem til 1. juli. Det polske formannskapet er ikke mindre ambisiøse. Kommunal- og regionalråd Jan Edøy ser både bakover og fremover i sitt sommerbrev.

• Krav til miljøinformasjon i nasjonalregnskapene i EU

  Den 2. juli ble den nye EU-forordningen om miljøregnskap formelt vedtatt etter enighet i første lesning mellom Europaparlamentet og Rådet. Regelverket vil tre i kraft i EU 11. august. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

• EU og utdanning – fokus på bedre leseferdigheter

  Hver femte 15-åring og millioner av voksne i Europa mangler grunnleggende leseferdigheter. EU setter fokus på problemet gjennom en rekke initiativer i 2011 og 2012. Utdanningsråd Ingveig Koht Astad rapporterer.

• Strengere krav til svovelutslipp fra skip

  Svovelinnholdet i drivstoff brukt i Østersjøen, Nordsjøen og Den engelske kanal foreslås redusert i revisjonen av EUs svoveldirektiv. Meldingen fra Europakommisjonen ble lagt frem 15. juli og har som mål å integrere de nye standardene til svovelutslipp fra skip fra den internasjonale maritime organisasjonen inn i EUs lovgivning. Næringsråd Per Mannes rapporterer.

• Status for regelverksutvikling om arbeidsinnvandring

  Utviklingen av nytt EU-regelverk på arbeidsinnvandringsområdet går forsiktig framover. Forslag til sektordirektiver for sesongarbeid og selskapsinterne omplasseringer møter motstand i Rådet og en studie om hvordan mangel på arbeidskraft kan dekkes ved innvandring er under utarbeidelse. Migrasjonsråd Magne Holter rapporterer om status for regelverk om arbeidsinnvandring i EU.

• Konkurranse og statsstøtte gjennom 40 år

  Konkurransekommissær Joaquin Almunia presenterte 12. juli en rapport om konkurranse og statsstøtte i EU de siste 40 årene. Kommissæren la vekt på at konkurransepolitikk har blitt avgjørende for å lykkes med det europeiske prosjektet, rapporterer konkurranseråd Geir Bekkevold.

• Ministre diskuterte felles utfordringer i Polen

  Arbeids- og sosialministre fra hele EU, samt representanter fra Norge, møttes til uformelt møte i Sopot i Polen torsdag 7. og fredag 8. juli 2011. Hovedtema for møtet var EUs demografiske utfordringer fremover. Norge holdt innlegg om pensjonsreformen. Arbeidsråd Mona Næss rapporterer.

• Europakommisjonen med forslag til ny felles fiskeripolitikk for 2013 – 2022

  I denne rapporten fra fiskeriråd ved EU-delegasjonen, Paul Oma, kan du lese om hva forslaget til ny fiskeripolitikk fra Europakommisjonen innebærer.

• EUs likestillings- og ikke-diskrimineringspolitikk våren 2011

  Likestillings- og ikke-diskrimineringsråd Petter Sørlien rapporterer om de viktigste utviklingstrekk i likestillings, ikke-diskriminerings-, barn- og ungdomspolitikken i EU våren 2011. Les blant annet om likestilling i beslutningsprosesser og bekjempelse av kjønnsrelatert vold.

• Diskuterte klima og ressurseffektivitet på ministermøte i Polen

  Klima og ressurseffektivitet var hovedsakene på dagsorden da EUs uformelle miljøvernministermøte ble avholdt i Polen 10.-12. juli. Miljøråd Marie Helene Korsvoll rapporterer.

• Samferdselsnytt 5/2011

  EUs nye langtidsbudsjett, nytt regelverk for jernbanesektoren og evaluering av det ungarske formannskapet er blant sakene i dette nyhetsbrevet fra samferdselsråd Olav Grimsbo.

• EU vil modernisere regelverket for offentlige anskaffelser

  Europakommisjonen arrangerte 30. juni en konferanse om modernisering av regelverket for offentlige anskaffelser. Forslaget fra Kommisjonen vil foreligge før årsskiftet og vil bli høyt prioritert av det danske EU-formannskapet første halvår 2011. Konkurranseråd Geir Bekkevold rapporterer.

• Langtidsbudsjett og CO2-utslipp i Europaparlamentet

  EUs langtidsbudsjett, Schengen-samarbeidet, reduksjonsmål for utslipp av CO2 og det polske EU-formannskapet stod på agendaen da Europaparlamentet avholdt sin siste plenumssesjon før sommerferien 4.-7. juli. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer fra Strasbourg.

• Regelverk om matinformasjon er vedtatt i Europaparlamentet

  Det nye regelverket om matmerking ble vedtatt i Europaparlamentet 6.juli. Regelverket er relevant for EØS-avtalen, og industrien vil bli pålagt mer omfattende informasjon til forbrukerne om innholdet i den maten vi spiser når det trer i kraft. Råd for helse- og mattrygghet Heidi Langaas rapporterer.

• EUs miljø- og klimapolitikk våren 2011

  EU har hatt fokus på klimapolitikken frem mot 2050 samt fremleggelsen av en ny strategi for EUs naturmangfold denne våren Miljørådene Marie Korsvoll og Knut F. Kroepelien rapporterer om EUs miljø- og klimapolitikk våren 2011.

• Full økonomidagsorden for polsk formannskap

  Oppfølging av tiltakene etter den økonomiske krisen blir blant de viktigste sakene for det polske formannskapet, ved siden av EUs nye langtidsbudsjett og flere initiativer på skatteområdet og for finansielle tjenester. Finansråd Kari Anita Syverud rapporterer.

• Fra 27 til 28

  I skyggen av den økonomiske krisen i Hellas fortsetter EUs utvidelsesprosess. Ennå står en lang rekke land i kø for å bli medlem, og den 30. juni avsluttet et nytt land, Kroatia, sine forhandlinger med EU. Ambassadesekretær Stian Christensen rapporterer.

• Polske prioriteringer på samferdselsområdet

  Polen overtok det halvårige EU-formannskapet 1. juli. Nye retningslinjer for transportprogrammet TEN-T, flyplasstiltak og ny roamingforordning er blant prioriteringene på transport- og telekomområdet. Samferdselsråd Olav Grimsbo rapporterer.

• Vil gi bedre beskyttelse for kriminalitetsofre i EU

  Europakommisjonen og medlemslandene retter fokus mot beskyttelse av kriminalitetsofre i EU. Kommisjonens nylig fremlagte tiltakspakke foreslår at ofre skal beskyttes gjennom felles minimumsstandarder og gjensidig anerkjennelse av sivilrettslige beskyttelsestiltak. Rådet har også vedtatt et veikart framover for arbeidet for ofres rettigheter i EU. Justisråd Hanne Messel rapporterer.

• Kommisjonens forslag til EUs nye langtidsbudsjett

  Europakommisjonen foreslår å bruke 1025 milliarder euro i 2014-2020. Forslaget til EUs nye langtidsbudsjett ble presentert i Brussel 29. juni.

• Mat- og landbruk sentralt for det polske formannskapet

  Polen ser på EUs felles landsbrukspolitikk (CAP) som strategisk viktig i en utvidet sikkerhetspolitisk forstand, ikke bare for å sikre tilgangen til mat i Europa. I formannskapets prioriteringer plasseres mat- og landbrukspolitikken under overskriften ”et sikkert Europa” sammen med energi og forsvar. Landbruksråd Bjørn Eidem rapporterer.

• Krafttak for energieffektivisering

  Den 22. juni la Europakommisjonen fram forslag til energieffektiviseringsdirektiv. – Avgjørende for at EU skal nå sine mål for 2020, sier energiråd ved EU-delegasjonen, Bjørn Ståle Haavik.

• EU-lederne diskuterte økonomi og migrasjon

  EU-landenes ledere diskuterte tiltakene for styrking av samarbeid og koordinering på det økonomiske området og ble enige om å vurdere videre en beskyttelsesmekanisme for å møte press på de ytre grensene da de møttes 23. og 24. juni. EU-lederne ga også sin tilslutning til at medlemskapsforhandlingene med Kroatia sluttføres i juni. EU-delegasjonen rapporterer.

• Behandlet lovforslag for styrket økonomisk styring

  Diskusjon rundt vedtakelse av pakken med lovgivingsforslag for styrket økonomisk styring og bedre kontroll med den økonomiske politikken i medlemslandene var hovedsaken da Europaparlamentet møttes til plenumssamling denne uken. Europaparlamentet valgte å gjennomføre avstemninger for de seks lovforslagene isolert. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer.

• Tilbakeslag i EUs klimapolitikk

  Klima og naturmangfold var hovedsakene da EUs miljøvernministre møttes i Luxembourg 21. juni. Polen blokkerte rådskonklusjoner for EUs lavkarbonveikart til 2050, mens rådskonklusjoner om EUs naturmangfoldstrategi ble vedtatt etter lang og vanskelig debatt. EU-delegasjonens miljøråder rapporterer om disse og andre saker på agendaen.

• Polske energiprioriteringer

  Polen overtar EU-formannskapet 1. juli. På et møte med norske representanter presentere polske myndigheter sine energiprioriteringer for formannskapsperioden. Fra norsk side ble blant annet viktigheten av å videreføre den såkalte Enova-modellen og deltakelse i det nye energiregulatorbyrået ACER tatt opp. Energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer.

• Begivenhetsrik tid på forskningsfronten i EU

  Flere saker som er viktige for EUs videre forsknings- og innovasjonssatsing, som også Norge kan bli berørt av, har stått på agendaen den siste tiden. Europakommisjonen har avsluttet en høring om neste generasjons programsatsing på forskning og innovasjon, og Europaparlamentet har vedtatt sin posisjon om nytt langtidsbudsjett der forskning er en viktig del. Forskningsråd Erik Yssen rapporterer.

• Budsjett og Schengen-utvidelse på Europaparlamentets agenda

  Europaparlamentet vil øke EU-budsjettet og mener Bulgaria og Romania kvalifiserer for fullt Schengen-medlemskap. Toppmøtet EU-Russland og en handelsavtale mellom EU og Canada sto også på agendaen under Europaparlamentets plenumssesjon i Strasbourg forrige uke. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer.

• Den økonomiske krisen – dette har EU gjort

  Etter finanskrisens utbrudd i 2008 igangsatte EU et omfattende arbeid for å styrke økonomisk samarbeid, sikre stabilitet i finansmarkedene og sikre framtiden til eurosamarbeidet. Her er en oversikt over det som er gjort hittil. Finansråd Kari Anita Syverud rapporterer.

• Mot likere regler for asyllovgivning i Europa

  Det er uakseptabel stor forskjell mellom medlemslandenes praksis i behandling av asylsøkere. Det sa innenrikskommissær Cecilia Malmström da Europakommisjonen 1. juni la fram endret forslag til lovgivning om asylprosedyrer og mottaksforhold. Migrasjonsråd Magne Holter rapporterer.

• Samferdsel på dagsorden for polsk formannskap

  Polen har lagt fram sine prioriteringer på samferdelsområdet, kompromissenighet om Eurovignette-direktivet og enklere å reise langt med tog i Europa. Dette og flere saker i Samferdselsnytt 4/2011 fra samferdselsråd Olav Grimsbo.

• Det indre marked på EU-ministrenes bord

  Medlemslandene vedtok blant annet konklusjoner om 12 konkrete tiltak under handlingsplanen for det indre marked (Singel Market Act) og ble enige om lettelser i resultatmessige rapporteringskrav for mikroselskaper. Næringsråd Per Mannes rapporterer.

• Arktisk forskning diskutert i Europaparlamentet

  EU spiller en betydelig rolle i forskningsarbeidet i nordområdene. Dette var en av konklusjonene fra et lunsjseminar som EU Arctic Forum arrangerte i Europaparlamentet 24. mai. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer fra møtet.

• Europaparlamentet pågående i klimapolitikken

  Klimakommissær Connie Hedegaard la særlig vekt på at utslippskuttene i 2050 må tas i egen økonomi da hun møtte miljøkomiteen i Europaparlamentet under komitémøtet 23.-25. mai. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer om dette og andre klimarelaterte saker som var oppe på komitémøtet.

• Nytt EU- samarbeid for førskole og barnehage

  Førskole- og barnehage sto på agendaen da utdanningsministrene i EU møttes nylig. For første gang legges det nå opp til et tettere EU-samarbeid om kvalitetsutvikling av førskole og barnehage. Les også om forebygging skolefrafall, ungdom og frivillig arbeid og nytt EU-samarbeid om sport i utdanningsråd Ingveig Koht Astads rapport fra rådsmøtet for utdanning, kultur, ungdom og sport.

• Overvåking av tømmerhandel

  Nye regler for markedsovervåking av handel med tømmer ble diskutert under et ekspertmøte i regi av Europakommisjonen 18. mai. Krav til overvåkingen og prosessen for å godkjenne uavhengige overvåkingsorganer ble debattert. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer fra møtet.

• EU diskuterer den europeiske sosiale modellens framtid

  Globalisering, demografiske endringer og økonomisk krise preger Europas sosialpolitiske dagsorden. Kommissær for arbeid, sosiale spørsmål og inkludering, László Andor, la blant annet vekt på kunnskapsinvestering og innovasjon som en løsning for fremtidens Europa da European Policy Center (EPC)19. mai inviterte til diskusjon om den europeiske sosiale modellens framtid.

• Diskuterte fordeling av flyktninger

  Behovene for overføring av flyktninger fordrevet fra Libya og solidaritet med europeiske land ble understreket under en ministerkonferanse i Brussel 12. mai. Norge var landet som samlet sett tilbød seg å ta imot flest flyktninger. Migrasjonsråd Magne Holter rapporterer.

• Schengen og Nord-Afrika dominerte i Strasbourg

  Europaparlamentet forsvarte reisefriheten i Schengen og diskuterte utenrikssaker med Catherine Ashton. De vedtok også nytt regelverk om lobbyregister og oppfordret Kommisjonen til å legge frem nye forslag om klonet og ny mat. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen rapporterer fra Europaparlamentets siste plenumssesjon Strasbourg.

• Debatterte utenrikspolitikk i Europaparlamentet

  En sterkere og mer enhetlig europeisk holdning til det arabiske opprøret. Det var hovedkravet fra Europaparlamentet under den årlige debatten om utenrikspolitikk med høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk Catherine Ashton som ble avholdt 11. mai. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer fra Strasbourg.

• Europaparlamentet debatterte migrasjon og Schengen-regelverket

  Europaparlamentet avholdt 10. mai en debatt om migrasjonsspørsmål og Schengen-regelverket. Bakteppet for debatten er den ustabile situasjonen i Nord-Afrika, som har skapt en strøm av flyktninger og migranter, i første rekke til Sør-Italia og Malta. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer fra Europaparlamentet.

• EUs langsiktige energiveikart tema på energiministermøte

  Mens EU diskuterer reduksjon i klimagassutslipp, må ikke de to andre målene i energipolitikken – konkurransekraft og forsyningssikkerhet – glemmes. Det var et sentralt budskap på det uformelle energiministermøtet i Budapest 2. og 3. mai. Fra Norge deltok statssekretær Per Rune Henriksen i Olje- og energidepartementet. Energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer.

• Vil stanse tap av naturmangfold

  I Europa og resten av verden er tap av naturmangfold et økende problem. EU tar tak i problemet i EUs nye naturmangfoldsstrategi som ble lagt fram av Europakommisjonen 3. mai. Miljøråd Marie Helene Korsvoll rapporterer.

• Rapport fra EU-delegasjonen om handlingsplan for det indre marked

  Handlingsplanen for det indre marked (Single Market Act), som ble vedtatt av Europakommisjonen 12. april, vil få betydning for Norge på en rekke områder. I EU-delegasjonens rapport blir de tolv tiltakene i handlingsplanen beskrevet og kommentert.

• EU oppfordrer til å investere i utdanning

  Europakommisjonen publiserte 19. april sin årlige rapport om utviklingen på utdanningsområdet i Europa. Landene har forbedret utdanningssystemene sine på viktige områder i løpet av det siste tiåret, men bare én av de fem referansemålene som var satt for 2010 er nådd. For Norge viser rapporten både gode og dårlige nyheter. Utdanningsråd Ingveig Koht Astad rapporterer.

• Åpen høring om innovasjon i Europa

  Europakommisjonen lanserte 14. april en åpen høring om den fremtidige strategien for Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT), som skal arbeide for å fremme innovasjon i Europa. Frist for innspill er 30. juni 2011. Norge deltar i EIT i kraft av EØS-avtalen og bidrar økonomisk til EIT. Forskningsråd Erik Yssen rapporterer.

• EUs kontrollsystem for EUs felles fiskeripolitikk klart

  Europakommisjonen har kommet med nye regler som innebærer en innstramming av kontroll og håndhevelse av EUs felles fiskeripolitikk. Fiskeriråd Rune Dragset rapporterer.

• Evalueringsrapport om datalagringsdirektivet lagt frem

  En viktig konklusjon i Europakommisjonens evalueringsrapport om EUs datalagringsdirektiv er at lagrede telekommunikasjonsdata spiller en viktig rolle for å beskytte allmennheten mot grov kriminalitet. Samtidig peker rapporten på utfordringer knyttet til ulik nasjonal gjennomføring, blant annet i forhold til retten til privatliv og personvern. Justisråd Hanne Messel rapporterer.

• Samferdselsnytt 3/2011

  Økt beredskap og nye tiltak ved vulkanutbrudd, omlegging av EUs transportpolitikk, diskusjon om endringer av regelverk i jernbanesektoren og multimodal reiseplanlegger er noe av det du kan lese om i samferdselsbrevet fra samferdselsråd Olav Grimsbo.

• EU følger opp Cancun-avtalen om klimafinansiering

  EU planlegger å bidra til klimainvesteringer i utviklingsland med inntil 100 milliarder dollar hvert år fram til 2020, ifølge Europakommisjonens melding om EUs arbeid med klimafinansiering som ble lagt frem 8. april. Europeisk samarbeid anses som nødvendig for en mest mulig effektiv bruk av pengene. MIljøråd Knut Kroepelien rapporterer.

• EU ønsker bedre integrasjon av romfolket

  I EUs ulike organer er det for tiden betydelig oppmerksomhet om politikken overfor romfolket. Diskusjonene dreier seg først og fremst om økonomisk, kulturell og utdanningsmessig integrasjon av rombefolkningen i de europeiske landene. Forvaltningsråd John Stanley Engstrøm rapporterer.

• Ønsker globale tiltak for informasjonssikkerhet

  Europakommisjonen leverte 31. mars en rapport om kritisk informasjonsinfrastruktur: "Resultater og neste skritt: Veien til global internettsikkerhet". Kommisjonen mener det er nødvendig med bedre tiltak på alle nivåer. Forvaltningsråd John Stanley Engstrøm rapporterer.

• På Europaparlamentets dagsorden

  Fremdriften i medlemskapsforhandlingene med Island, styrking av det indre marked, situasjonen i Nord-Afrika og atomsikkerhet i Europa var blant sakene Europaparlamentet debatterte i uken som var. Ambassaderåd Inge Thygesen oppsummerer plenumssamlingen i Strasbourg.

• Debatterte økonomisk styring med to av EUs presidenter

  Europaparlamentet diskuterte utfallet av møtet i Det europeiske råd med Herman Van Rompuy og José Manuel Barroso da de møttes til plenumssamling i Strasbourg forrige uke. Debatten ble preget av økonomisk styring og koordinering av medlemslandenes økonomiske politikk. Flere av partigruppene var kritiske. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer.

• Hvitboken om transport får stor betydning for maritim sektor

  Hvitboken om transport foreslår 40 prosent kutt i CO2-utslipp fra maritim sektor innen 2050. Les også om etableringen av et indre marked for nærskipsfart, alternative drivstoffstrategier og Norges betydning som en mulig nordlig inngangsport til Europa i rapporten fra næringsråd Per Kjell Mannes.

• Diskuterte migrasjonsutfordringer i Nord-Afrika

  Migrasjonssituasjonen i Nord-Afrika blir alvorligere, og landene i Sør-Europa uttrykker stor bekymring. Både EU og FN diskuterer nå sin respons på utfordringene. Les migrasjonsråd Magne Holters rapport fra et møte om tema arrangert av European Policy Center (EPC) i Brussel.

• Kommisjonen vurderer økt samarbeid i Nordsjøen

  Økt nordsjøsamarbeid er ønskelig innen rammen av EUs maritime politikk. Generaldirektoratet for maritime saker i Europakommisjonen arrangerte 5. april et konsultasjonsmøte med EU-landene om samarbeidet om Nordsjøen. Norge deltok også på møtet. Miljøråd Knut F. Kroepelien oppsummerer.

• Avfall skal bli lønnsom ressurs

  Mange typer avfall kan gjenvinnes og brukes til nye produkter. Europakommisjonens forordning om kriterier for når ulike typer avfall blir til produkt skal stimulere gjenvinningsmarkedet i EU og bidra til en mer ressurseffektiv økonomi. Miljøråd Knut Kroepelien rapporterer.

• Ønsker nytt miljøhandlingsprogram

  Europaparlamentet og medlemslandene er enige om at det er behov for et sjuende miljøhandlingsprogram i EU, men Europakommisjonen er avventende. Det kommer fram i en høring om erfaringene med EUs sjette miljøhandlingsprogram (6th EAP). Miljøråd Knut Kroepelien rapporterer.

• EU diskuterer hva du får vite om maten din

  Hva skal vi kunne lese om innholdet i maten vi kjøper og i hvilket format? EU diskuterer matinformasjonsforordningen som vil få betydning for matmerking også i Norge. I rapporten fra helse- og mattrygghetsråd Heidi Langaas kan du lese om hvordan Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet har posisjonert seg og hvordan de jobber med forordningen.

• EU-borgere blir stadig tyngre

  Vektøkningen i befolkningen gjelder alle EU-land. Allikevel er det store forskjeller i EU i helse og levealder. En kvinne i Frankrike blir i gjennomsnitt 84,4 år, mens menn i Litauen i gjennomsnitt blir 65. Les om sosial ulikhet i helse, Europakommisjonens initiativ for sunn og aktiv aldring og EU-tiltak for å beskytte befolkningen mot helsetrusler i rapporten fra helse- og mattrygghetsråd Heidi Langaas.

• Vann og klima på uformelt miljøministermøte

  Norge fokuserte sitt innlegg på betydningen av økosystemtjenester på EUs uformelle miljøministermøte i Budapest. Betydningen av videre samarbeid om dette tema frem mot FNs konferanse om bærekraftig utvikling i 2012 (Rio+20) ble også vektlagt. Miljøråd Marie Helene Korsvoll rapporterer.

• Diskuterte situasjonen i Libya, økonomi og kjernekraft

  Økonomi, Middelhavsregionen og katastrofen i Japan sto sentralt under vårtoppmøtet i Brussel 24. og 25. mars. På dagsorden for de europeiske stats- og regjeringssjefene sto også sysselsetting, vekst og konkurranseevne. EU-delegasjonen rapporterer fra Det europeiske råd.

• Meir likeverdig konkurranse mellom norske og utanlandske lastebilar

  - Eg ønskjer betre kontroll med innanlands godstransport med lastebilar som høyrer heime i andre EØS-land. I dag har transportørar frå andre EØS-land høve til å driva mellombels innanlands transport, med tre turar i løpet av sju dagar, seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

• Framdriftsproblemer i etableringen av luftromsblokker

  De ni luftromsblokkene som er en del av et felles europeisk luftrom har framdriftsproblemer. Kun to luftromsblokker er på plass og de øvrige sju må etableres innen 2012. Samferdselsråd Olav Grimsbo rapporterer.

• Høring om sikkerhet ved petroleumsvirksomhet til sjøs

  15. mars lanserte Europakommisjonen en offentlig høring om sikkerhet knyttet til offshore petroleumsvirksomhet. Norge kan delta i høringen og fristen er 11. mai. Energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer.

• La fram forslag om felles skattebase i EU

  16. mars presenterte skattekommissær Algirdas Semeta et nytt forslag til felles konsolidert selskapsskattegrunnlag (Common Consolidated Corporate Tax Base, CCCTB) i EU.

• Enighet om innsamlingsmål for elektrisk og elektronisk avfall

  Håndtering av avfall fra elektriske og elektroniske produkter fra 2018 og innsamlingsmål på 45-65 prosent frem mot 2020 var et av punktene Rådet ble enige om under EUs miljørådsmøte 14. mars. Miljørådene Knut F. Kroepelien og Marie Helene Korsvoll rapporterer.

• Enige om økonomisk styring

  EUs finansministere kom på møtet 15. mars til enighet om et kompromiss om lovpakken om økonomisk styring som Kommisjonen la fram i september i fjor.

• Situasjonen for irregulære migranter i Hellas

  Grunnleggende rettigheter blir ikke oppfylt for irregulære migranter og asylsøkere på grensen mellom Hellas og Tyrkia, viser en rapport fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter. Rapporten peker på noen av årsaksforholdene til den prekære situasjonen. Migrasjonsråd Magne Holter rapporterer.

• Diskuterte tiltak for et velfungerende indre marked

  Konkurranseevnerådet diskuterte Europakommisjonens handlingsplan for et styrket indre marked 9. og 10. mars i Brussel. Rådet støtter de fleste av Kommisjonens forslag til prioriteringer. Kommisjonen forventes å legge fram sitt endelige forslag i slutten av mars. Næringsråd Per Mannes rapporterer.

• Samferdselsnytt 2/2011

  I årets andre nyhetsbrev fra samferdselsråd Olav Grimsbo kan du lese om norske innspill til EUs trafikksikkerhetspolitikk, Europakommisjonens veikart for lavkarbonøkonomi, den kommende hvitboken om transport og mye mer.

• Dette diskuterte Europaparlamentet

  Europaparlamentet uttrykte frustrasjon over manglende fremdrift i medlemskapsforhandlingene med Tyrkia og håper forhandlinger med Montenegro kan starte senere i år. Situasjonen i Libya, eurokrisen og økonomisk styring samt medieloven i Ungarn ble også diskutert da Europaparlamentet møttes til plenumssamling forrige uke. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen rapporterer fra Strasbourg.

• Enighet om konkurranseevnepakt

  Stats- og regjeringssjefene i euroområdet var 11. mars samlet til et ekstraordinært toppmøte om et styrket økonomisk samarbeid. På møtet diskuterte man et bredt spekter av tema som inngår i ”den nye omfattende pakken” som formelt skal besluttes på toppmøtet 24. og 25. mars.

• Staker ut kursen for lavkarbonøkonomi

  EUs veikart for lavkarbonøkonomi frem mot 2050 ble lagt frem av Europakommisjonen 8. mars. Veikartet innebærer mål om kraftige kutt i karbonutslipp i relevante sektorer med opptil 95 prosent reduksjon i 2050 sammenlignet med 1990. Miljøråd Knut Kroepelien rapporterer.

• Midlertidig innvandring svar på demografisk utfordring

  Midlertidig arbeidsinnvandring er et bedre svar på den demografiske utfordringen enn permanent innvandring. Det kommer frem i en rapport nylig presentert i Brussel. Rapporten vil bidra til å forme Europakommisjonens oppfatning av behovene og tilrettelegging for arbeidsinnvandring framover. Migrasjonsråd Magne Holter rapporterer.

• EU vil ha samarbeid for bedre barnehage- og førskoletilbud

  Det oppfordres til et tettere samarbeid i EU om kvalitetsutvikling av førskole og barnehage, i Europakommisjonens handlingsplan for bedre førskole- og barnehagetilbud. Hovedbudskapet er at investeringer i førskole og barnehage lønner seg på alle måter. Utdanningsråd Ingveig Koht Astad rapporterer.

• Vil gjøre grensepassering lettere

  Kommisjonen vil gjøre det lettere for personer å passere de indre og ytre grensene i Schengen-området. 10. mars fremla de forslag til endringer i den såkalte Schengen-grensekodeksen. Justisråd Joakim Øren rapporterer.

• Libya på Europaparlamentets agenda

  EUs høyrepresentant Catherine Ashton orienterte blant annet om Kommisjonens forslag til tiltakspakke for Midtøsten/Nord-Afrika for å bistå landene med demokratiske og økonomiske reformer da hun møtte Europaparlamentet til debatt 9. mars. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen rapporterer fra plenumssamlingen i Strasbourg.

• Fokus på brukersentrerte elektroniske tjenester

  Norge brukes som eksempel på elektronisk kommunikasjon mellom myndigheter og publikum og ligger over gjennomsnittet i bruk av elektroniske tjenester. Norge er et av ni land i Europa hvor brukersentrerte løsninger er på plass. Les også om stress på jobben i rapporten fra forvaltningsråd John Stanley Engstrøm.

• Europaparlamentet styrker argumentasjonen for økte klimaambisjoner

  Går EU for et mål om 30 prosents reduksjon av klimagassutslipp i 2020, vil det bety økning i etterspørselen etter fornybar energi og karbonfangst- og lagring samt at EU må stramme inn i kvotehandelssystemet, mener eksperter. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

• Ny tidsplan for EUs lavkarbonøkonomi frem mot 2050

  EU legger frem sitt veikart for lavkarbonøkonomi frem mot 2050 8. mars. Veikartet vil ikke innebære rettslig bindende mål, og må behandles politisk av medlemslandene i Rådet. Veikartet peker på 25 prosent utslippskutt i egen økonomi i 2020 og en gradvis opptrapping til 40 prosent i 2030 og 60 prosent i 2040 for å nå EUs mål om 80-95 prosent kutt i 2050. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

• Ulik praksis for regnskapsføring av klimakvoter i EU

  EUs kvotehandelssystem (EU-ETS) er det viktigste virkemiddelet for å begrense og regulere CO2-utslipp i EU. Til tross for betydelig harmonisering er det nasjonale ulikheter for regnskapsføring og skatt. Europaparlamentet ønsker en bedre samordning for å optimalisere systemet. Miljøråd Knut Kroepelien rapporterer.

• Europaparlamentet godkjente avtale med EØS-landene

  Europaparlamentet godkjente avtalen om EØS-finansieringsordningene og EUs frihandelsavtale med Sør-Korea. Parlamentarikerne diskuterte også blant annet asylpolitikk, medlemskapsforhandlingene med Kroatia og situasjonen i Egypt da de møttes til plenumssamling forrige uke. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen rapporterer fra Strasbourg.

• Nytt arbeidsprogram for EUs grensebyrå

  Med bakgrunn i kriseoppslag om situasjonen i Hellas og Lampedusa kan publikum ha fått inntrykk av at det samlete presset av ulovlig innvandring i Europa har økt. Hovedbildet er imidlertid at totalvolumet ligger relativt stabilt, men at det er sterke forskyvninger. Migrasjonsråd Magne Holter rapporterer.

• Diskuterte EUs økonomiske fremtid

  Finansiell stabilitet og reform av det økonomiske samarbeidet var hovedsakene da EUs finansministere møttes i Brussel 14. og 15. februar. Finansrådene Kari Anita Syverud og Tor Lande rapporterer.

• Ber om innspill til neste forskningsprogram

  Europakommisjonen har startet arbeidet med en helhetlig satsing på forskning og innovasjon som skal ta over etter det pågående sjuende rammeprogram for forskning i 2014. Dette vil kunne innebære store endringer. Alle kan komme med innspill i en nettbasert høring som er åpen til 20. mai. Forskningsråd Erik Yssen rapporterer.

• Vil styrke reglar om elektronisk og elektrisk avfall

  Europaparlamentet vil at opptil 75 prosent av det elektriske og elektroniske avfallet i EU skal vere resirkulert innen 2016. Parlamentet ønsker å styrke og forenkle eksistrande reglar om innsamling og behandling av elektrisk og elektronisk Miljøråd Marie Helene Korsvoll rapporterer.

• EU kjemper mot frafall i skolen

  Seks millioner unge i EU har kun grunnskole eller mindre. 52 prosent av disse var arbeidsledige i 2009. I rapporten fra utdanningsråd Ingveig Koht Astad kan du lese om EUs utdanningstiltak, prinsessen av Nederland og hennes engasjement for lese- og skriveferdigheter og et enhetlig regelverk for yrkeskvalifikasjoner i Norge og EU.

• Kraftig innstramming for offentlig ansatte

  15 millioner offentlig ansatte i EU kan forvente tøffere tider de nærmeste årene. Dette kommer fram i en analyse av offentlig sektor i EUs arbeidsmarked. Forvaltningsråd John Stanley Engstrøm rapporterer.

• Fokuserer for lite på fattigdom

  Det pekes på at Europas fattige arbeidere får for lite oppmerksomhet i EU i en rapport fra det uavhengige nettverket av eksperter innenfor sosialpolitikk. Arbeids- og sosialråd Mona Næss rapporterer.

• Vil fjerne hjemløshet i Europa

  En gruppe eksperter ber EU om å oppfordre sine medlemsland til å arbeide strategisk og systematisk for å fjerne hjemløshet og å sikre verdige boliger for alle. Arbeids- og sosialråd Mona Næss rapporterer.

• Ny guide klargjør offentlig tjenesteyting

  En ny guide skal hjelpe lokale myndigheter til å handle i samsvar med EUs regelverk for statsstøtte, offentlige anskaffelser og det indre marked spesielt i forhold til sosiale tjenester.

• Skal finne felles løsning for gruppesøksmål

  Europakommisjonen lar seg inspirere av den norske tvisteloven når de jobber for et europeisk rammeverk for gruppesøksmål. Justisråd Hanne Messel og konkurranseråd Geir Bekkevold rapporterer.

• Øker presset på medlemslandene

  Tjenestedirektivet er evaluert, og Europakommisjonen mener det har bedret flyten av tjenester i det indre marked samtidig som potensialet for forbedringer er stort. I år økes presset på medlemslandene for fullstendig innføring av direktivet. Næringsråd Per Mannes rapporterer.

• Synlig samhørighetspolitikk i Europa

  Det femte Cohesion Forum, som ble avholdt i Brussel 31. januar og 1. Februar, viste klart hvilken sentral plass EU nå vier samhørighetspolitikkens bidrag til Europa 2020-strategien. Det er stor enighet om at samhørighetspolitikken skal gjelde for alle regioner og være synlig i hele Europa. Regional- og kommunalråd Jan Edøy rapporterer.

• Håp for integrering av romfolk

  Integrering av romfolket står høyt på agendaen til det ungarske formannskapet. En studie av 18 EU-land avdekker suksesskriterier. Les også om felles lobbyregister og rekordstore beløp til statsstøttet bredbåndsutvikling i rapporten fra forvaltningsråd John Engstrøm.

• Hektisk høst for DG konkurranse

  Kommisjonens generaldirektorat for konkurranse vedtok høsten 2010 å videreførede de midlertidige tiltakene til bank- og finanssektoren ut 2011. Det har vært ett av de sentrale temaene for arbeidet til DG konkurranse siste kvartal i fjor. Les konkurranseråd Geir Bekkevolds kvartalsrapport om temaene konkurranse, statsstøtte og offentlige anskaffelser.

• Samferdselsnytt 1/2011

  Mål for reduksjon av CO2-utslipp i transportsektoren, enighet om byrået for nett og informasjonssikkerhet ENISA og revisjonen av Eurovignett-direktivet er blant viktige samferdselssaker i EU den siste tiden. Samferdselsråd Olav Grimsbo rapporterer.

• EUs transportagenda i vår

  En hvitbok om EUs transportpolitikk med forslag til tiltak frem mot 2020 ventes fremlagt av Kommisjonen i mars. Samtidig nærmer det seg enighet om direktivet om grensekryssende informasjonsutveksling ved trafikkforseelser. Les om EUs transportagenda første halvår av 2011 i denne oversikten fra samferdselsråd Olav Grimsbo.

• Vil klargjøre regelverket for offentlige anskaffelser

  Offentlige anskaffelser utgjør 17 prosent av EU-landenes bruttonasjonalprodukt. Når Kommisjonen nå sender på høring et nytt regelverk for offentlige anskaffelser, legges det vekt på at offentlige anskaffelser kan fremme både vekst og sysselsetting og mer effektiv bruk av offentlige ressurser. Konkurranseråd Geir Bekkevold rapporterer.

• Diskuterte situasjonen i Egypt og økonomi

  Stats- og regjeringssjefene i EU-landene møttes 4. februar til toppmøte der energi og innovasjon sto på dagsorden. Til tross for sakene på dagsorden, var det situasjonen i Egypt og den økonomiske situasjonen som dominerte møtet. EU-delegasjonen rapporterer fra Det europeiske råd.

• Vurderer nytt klimaregelverk

  I et høringsmøte i Europakommisjonen i slutten av januar, kommer det fram at Kommisjonen vurderer å endre det eksisterende regelverket for klimapåvirkning fra Land use, Land Use Change and Forestry (LULUCF) i EU. Miljøråd Knut Kroepelien rapporterer.

• Inspirert av britiske klimaambisjoner

  Flere europaparlamentarikere er positive til den britiske uavhengige klimakomiteenes oppfordring om å heve ambisjonsnivået i EUs klimapolitikk. Miljøråd Knut Fredrik Kroepelien rapporterer.

• Råvarer for et ressurseffektivt og konkurransedyktig Europa

  Store variasjoner i råvareprisene og begrenset tilgang på kritiske råmaterialer er hovedpunktene i Europakommisjonens nyeste melding om utfordringene i råvaremarkedet. Tiltak for bedret ressurstilgang, ressurseffektivitet og gjenbruk blir foreslått. Næringsråd Per Mannes rapporterer.

• Tøffe forhandlinger om vegbruksavgifter i vente

  Et ferskt ungarsk formannskapet møter høye forventninger før de vanskelige forhandlingene mellom Europaparlamentet og Rådet om avgiftslegging av tunge lastebiler. Samferdselsråd Olav Grimsbo rapporterer.

• Slik kan EUs regionalpolitikk bidra til bærekraftig vekst

  Europakommisjonen lanserte 27. januar en meddelelse om regionalpolitikkens bidrag til bærekraftig vekst. For perioden 2007-2013 er det budsjettert med om lag 105 milliarder euro til prosjekter for bærekraftig vekst i EU innen regionalpolitikken. Regionalråd Jan Edøy rapporterer.

• Europa 2020: Flaggskip for ressurseffektivitet lansert

  EUs flaggskipinitiativ om ressurseffektivitet under Europa 2020-strategien ble formelt vedtatt 26. januar. Flaggskipet er ett av syv større initiativer under Europa 2020-strategien om smart, bærekraftig og inkluderende vekst i Europa. Med dette er alle de syv delstrategiene lansert. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

• Europaparlamentet diskuterte ungarsk formannskap og medielov

  Presentasjonen av det ungarske formannskapet og en debatt rundt den nye ungarske medieloven var blant hovedsakene på Europaparlamentets agenda under plenumssamlingen forrige uke. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen rapporterer fra Strasbourg.

• Status for gjennomføringen av EUs avfallstrategi

  Europakommisjonen la 19. januar frem en rapport som ser på status for gjennomføringen av avfallspolitikken i EU de siste fem årene. Statusrapporten er en oppfølging av EUs langtidsstrategi fra 2005 for avfallsreduksjon og økt gjenvinning i EU. Miljøråd Knut F.Kroepelien rapporterer.

• Europaparlamentet godkjente pasientrettighetsdirektivet

  Onsdag 19. januar godkjente Europaparlamentet det nye direktivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Direktivet gir regler om når en pasient skal få tilbakebetalt utgifter til helsehjelp han har valgt å få utført i andre EU/EØS-land. Retten til å få helsehjelp utenlands ved akutt sykdom påvirkes ikke av dette direktivet.

• Halvårsrapport arbeidsliv høsten 2010

  Implementering av vekst- og sysselsettingsstrategien Europa 2020, arbeidsledigheten i Europa og demografiske utfordringer har stått på den arbeidspolitiske agendaen i høst. Arbeids- og sosialråd Mona Næss rapporterer.

• Høsten 2010 i Europaparlamentet

  Den politiske debatten i Europaparlamentet har i høst vært preget av store saker som eurokrisen og finansiering av EU-samarbeidet. Det har vært stor tverrpolitisk enighet om disse spørsmålene der parlamentet etterspør mer bruk av fellesskapsmetoden og retter kritikk mot store medlemsland. Ambassaderåd Inge Thygesen oppsummerer siste halvår i Europaparlamentet

• Den eksterne dimensjonen i EUs energipolitikk

  Mer enn halvparten av energien som brukes i EU kommer fra land utenfor EU, og Unionen kan ikke nå sine energimål uten å ta inn over seg hva som skjer utenfor EUs grenser. Slik innleder Kommisjonen i forbindelse med at de ber om innspill til en høring om den eksterne dimensjonen i EUs energipolitikk. Partnerskapet med Norge trekkes også frem. Energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer.

• Euroen i fokus

  Euroområdets utfordringer med høy statsgjeld, Estlands innføring av fellesvalutaen og EUs arbeid for å sikre økonomisk- og finansiell stabilitet i EU. Dette er saker du kan lese om i månedsrapporten for november og desember fra finansråd Kari Anita Syverud.

• Miljørådenes rapport om EUs miljø- og klimapolitikk høsten 2010

  EUs miljøpolitikk ble høsten 2010 preget av et EU som forsøkte å revitalisere de globale klimaforhandlingene, fremskritt for naturmangfold og klima globalt samt et belgisk formannskap med lav profil og få store vedtak internt i EU. Miljørådene Marie Helene Korsvoll og Knut F. Kroepelien rapporterer.

• Melding om maritim arealplanlegging

  Europakommisjonen varsler juridiske virkemidler i en melding om maritim arealplanlegging som ble presentert 17.desember. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

• Gratistildeling av kvoter i EUs kvotehandelssystem

  Europakommisjonens klimakomité for EUs kvotedirektiv vedtok 15. desember standarder for gratistildeling av kvoter under EUs kvotehandelssystemet fra 2013. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

• Ny melding om biodrivstoff og indirekte arealbrukskonsekvenser

  Europakommisjonen kom 22. desember med en melding om biodrivstoff og indirekte arealbrukskonsekvenser. Saken omhandler hvorvidt produksjon av biodrivstoff medfører økte klimagassutslipp som resultat av omlegging i jordbrukssektoren. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer om meldingen.

• Det ungarske formannskapet prioriterer jernbane

  Omarbeiding av jernbanepakke 1 står sentralt i det ungarske formannskapets transportpolitiske prioriteringer, og EU vil lage regelverk for busspassasjerers rettigheter. Mer om dette i nyeste utgave av Samferdselsnytt fra samferdselsråd Olav Grimsbo.

• Slik var det belgiske EU-formannskapet

  I andre halvår av 2010 hadde Belgia EU-formannskapet. Landet har levert et kompetent, ryddig og effektivt formannskap. I samsvar med Lisboa-traktaten har Belgia ønsket å fremme fellesskapsinstitusjonene og nedtone formannskapets politiske profil ved ikke å fremme egne flaggsaker. Norges ambassade til Belgia oppsummerer.